Harry Potter - New and Improved

Astro:
- Nei!
- Jeg går til mamma og lillebror i magen
*geiper til ham igjen og piler ut av teltet*

Isabell:
*kommer ut bak ryggen til Theodin*
*sukker lavt*
- Han der er og blir en villbass..

Theodin:
*hever stemmen*
- Astro..!
*banner irritert*
*sukker tungt*
- Jeg hater når jeg ikke kan dele meg i tre.. fire.. fem

Isabell:
*sukker lavt*
*kommer nærmere*
- Han er vandt til å ha deg for seg selv.
*stryker ham over skulderen*
- Du gjør så godt du kan

Angela:
- Astro?
*ser han kommer inn til henne*
*smiler svakt og gjør plass i sofaen*
- Hei gutten min..
*legger armene om ham*

Theodin:
*smiler stramt*
*snur blikket over på henne*
- Ja..
*legger hånda på magen hennes*
- Bli lydig du da..

Noira:
*kommer ut etter en stund igjen*
- Herregud så digg å dusje uforstyrret
*flirer fort mot Morten*
- Nesten verdt en fødsel

Isabell:
*smiler varmt når han gjør det*
*legger hånden over hans*
- Har du hilst på Noira og hennes lille?
- Kanskje vi kunne gjort det i dag.

Morten:
*flirer lett*
- Det tror jeg på.
- Han sovnet han her..
*nikker stille ned mot Louie*

Theodin:
- Kanskje..
*smiler kjapt*
- Vi bør høre med Alex først.. hun var visst ikke helt i lodd.
*skjærer en grimase*

Noira:
- Skjer med at alle unger sover på deg?
*smiler varmt*
- Skulle hatt de varme armene dine ass.
- Mads leter ennå etter brystet mitt.. han skal ikke ha noe liksom, men ligger å tvinner på nippelen
*flirer*

Isabell:
- Åh. Huff da.
*skjærer en rask grimase*
- Du får gjøre det først da.
*smiler fort*
- Jeg legger meg litt nedpå igjen tror jeg.. Ser du etter Benji?

Morten:
*humrer*
- Som far så sønn?
*hever brynene lett mot henne*

Theodin:
- Jeg ser etter Benji..
*smiler kjapt*
*sukker tungt*
*ser mot døra og kjenner tankene går til Astro*

Noira:
- Fysj.
*flirer lurt*
*rødmer og senker blikket*
- Så skittent du tenker da

Isabell:
- Takk, skatt.
*kysser kinnet hans*
*stryker seg over magen på vei tilbake mot sengen*

Morten:
- Hei..
- Det var du som tok opp niplene dine.
*humrer*
*løfter Louie forsiktig over til henne*

Noira:
- Du som gjorde den koblingen..
*får Louie over i armene sine*
- Helt kaputt han..
- Ble det mange storesøsken hva..? Du kommer til å bli vant med det gitt..
*tørr ikke helt snur blikket opp mot Morten nå*

Morten:
- Ja, enten han vil eller ei.
*smiler svakt*
*ser hun blir unngående*
*setter hendene i madrassen og skyver seg opp*
- Vel.. Jeg får gå. Dere klarer dere?

Noira:
*løfter blikket kjapt mot ham*
- Vi klarer oss
*smiler fort*
- Og.. takk for at du faktisk kasta ut alle under fødselen..
- Det.. du hadde ikke trengt det
*ser med beundrelse i blikket på ham*
- Og jeg satt utrolig stor pris på det.

Morten:
- Du var så streng
*humrer*
- Neida. Selvfølgelig.
- Er det en ting jeg har lært, så er det å høre på deg når du føder.

Noira:
*begynner smått å le*
- Godt det..
*hipser svakt på Louie*
- Det blir ikke glemt
*holder blikket hans igjen*
*forbanner seg selv, skylder på hormoner og alt i verden*
*men ser lengtende på lippene hans*

Morten:
- Det er bra
*smiler svakt*
*ignorerer blikkene hun sender ham*
*irriterer ham at han sa noe i det hele tatt*
- Du får si fra om du trenger noe.
- Jeg får assistere Alexander med ungene
*blunker fort*

Noira:
« Og du skjerpe deg noe helt jævlig»
*smiler kjapt*
- Han klarer det sikkert..
- Jeg legger meg med Louie..
*tar et skritt mot senga*
- Og takk
*smiler fort og brydd*

Morten:
- Ingen problem.
*smiler svakt*
*går ut av teltet, litt mer irritert enn da han kom*

Noira:
*setter seg sakte ned og begynner å kverne på hva i all verden som feiler henne*

Karsten:
*ser Morten på vegen ned*
*blunker til ham*
- Hvordan går det med minsten?

Morten:
- Å, bare fint
*smiler stolt*
*holder ut hendene*
- Så stor! Lang kar
*humrer*
- Du får se ham snart nok

Karsten:
- En Von Holstein med andre ord?
*flirer*
- Gratulerer med bassen!
- Du må vise han til Emmeline..
- Hun gnåler hele dagen på at hu skal revne fra tiss til rumpe og hele vegen igjennom kroppen…
*flirer oppgitt*
- Så hun kan skru over på et annet samtaleemne

Morten:
- Definitivt en Von Holstein
*smiler stolt*
*flirer når han forteller om Emmeline*
- Jeg har da sett den magen hennes
- Sikker på at det bare er én kar inni der?
*humrer*
- Kom i morgen, begge to.

Karsten:
*ler nervøst*
- Det er bare en en!
*smiler varmere*
- Vi gjør det.. det skal vi gjøre..
*hunrer*

Morten:
*humrer og klapper ham på skulderen*
- Spøker bare med deg.
- Ikke rart barnet blir stort, når man ser størrelsen på faren
- Du er vel stolt

Karsten:
- Ja absolutt
*smiler varmt*
- Håper guttene kan bli nære.

Morten:
- Det blir de.
*smiler varmt*
- Både denne og de neste dere lager
*blunker til ham*
- Har dere funnet navn enda?