Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*smiler kjapt*
- Mja..
- Elias blir det vel.
*humrer*
- Så får hun viljen den.
*senker stemmen*
- Nadar.

Morten:
- Fine navn begge to.
- Stødige.
*nikker for seg selv*
- Etter mødrene deres, antar jeg?

Karsten:
- Og dere?
*hever øyenbrynet*
*smiler kjapt*

Morten:
- Louie.
- Etter faren hennes.
*sukker*

Karsten:
- Javel?
*nikker sakte*
- Og det ordentlige navnet?
*begynner å flire*

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Jeg må tenke litt på det.
*drar hånden over kjaken*
- Kanskje farmor har råd.

Karsten:
- Hun er klar over det med navnene?
*hever øyenbrynet*
- Jeg så foresten Alexander og ungeflokken..
*himler med øynene*
- Alle løp i forskjellige retninger.. var ganske underholdende å se på

Morten:
- Hun er klar over det, ja
- Men hun kjenner ikke til dem. Ikke at hun har spurt heller.
*smiler kort*
- Jeg tenkte på Aro.. Kan passe fint til de andres.
*rister oppgitt på hodet*
- Ja.. Han er og blir en klovn
*fnyser*

Karsten:
- Aro.
*nikker bekreftende*
- Jason og Mads, hva var deres igjen?
*smiler kjapt*
- Ja..spesielt..
- Han virker harmløs da.

Morten:
- Mads har Rex, og Jason har Bran
*smiler fort*
- Harmløs..
*himler med øynene*
- Ja, han kunne ikke drept en flue en gang.
- Og det er litt av problemet

Karsten:
- Hva da?
*flirer fort*
- Det må vel være lett skuring..
- Hun er fortsatt bestemt?

Morten:
- Jeg trodde det, men det skjedde noe rart i dag
*rynker brynene*
- Hun så på meg som om..
*rister på hodet*
- Sikkert bare hormoner

Karsten:
- Åå?
*hever øyenbrynet*
*smiler varmt*
- Du får prøve deg med de hormonene

Morten:
- Nei
*flirer*
- Ikke igjen.
*ser rart på ham*
- Og hvorfor oppmuntrer du til det?
- Du liker henne ikke en gang

Karsten:
- Fordi jeg kjeder meg
*begynner å le høyt*
- Det er vel et tegn? Ta det som et tegn?
*humrer lett*
- Det du gjør er jo selvfølgelig å finne ei å flørte med så hun sprikker av sjalusi

Morten:
*er hans tur til å le*
- Med fem unger, så tror du at jeg har tid til å flørte?
- Åh, jeg gleder meg til å se deg med sju unger på slep om noen år.
*rister på hodet*

Karsten:
*flirer til ham*
- Nei det var vel det da
*drar hånda igjennom håret*
- Uff ja..
- Spørs om Emmeline ikke triller avsted da

Morten:
*flirer tilbake*
- Stakkars jente
- Også ser du på Isabell, som ikke ser ut som hun er gravid engang
*humrer*
*nikker mot vertshuset*
- Tid til en øl?

Karsten:
- Ja hun holder seg like deilig..
*hever øyenbrynet undrende*
*smiler lurt*
- Alltid

Morten:
*klapser ham på skulderen*
- Flott!
- La oss gå
*tar ham med seg for et glass og to*

Angela:
*fører Astro med seg mot Theodins og Isabells telt*
- Theodin?
*skyver sønnen foran seg*
- Det er en her som er kommet for å si unnskyld.

Theodin:
*kommer kjapt ut mot teltåpningen*
- Hei..!
- Hei..
*snur blikket fra Angela til Astro*
*sukker tungt*
- Hei..
*trekker ham forsiktig mot seg*
- Unnskyld er det jeg skal si..

Astro:
*skuler på moren*
- Unnskyld..
*mumler såvidt*
*men kjenner faren legger armene om ham*
*legger sine tilbake om ham*
- Ja, for du lovet faktisk!

Angela:
- Astro..
*sukker og gnir seg mellom brynene*

Theodin:
- Ja jeg gjorde det..
*sukker tungt*
- Det er bare vanskelig å planlegge så mye om dagen..
- Mamma skal jo snart kalve.. og Isabell..

Angela:
*rynker brynene litt*
- Ærlig talt.. Det er tre måneder igjen.
- Rae er hos meg mesteparten av tiden uansett
- Og Isabell klarer vel å se etter Benjamin?
*setter hendene i siden og blikket i ham*

Theodin:
*ser stramt på Angela*
*smiler syrlig*
- Joda men..
*ser seg over skulderen*
- Isabell er så dårlig..
*mumler*