Harry Potter - New and Improved

Terina:
*smiler varmt mot søsteren*
*strekker seg etter Daniel*
*klemmer om hånda hans*

Karsten:
*smiler varmt over skulderen til Emmeline*
- Like søt som deg hva?
- Skal snart Elias komme og leke med deg?

Emmeline:
*snur ansiktet mot Karsten*
*smiler bredt*
- Jeg gleder meg sånn

Daniel:
*klemmer mykt om hånden hennes*
*smiler varmt tilbake*

Karsten:
- Det blir nydelig når han er ute
*smiler varmt*
- Snart..
- Om du ikke sprekker

Terina:
*smiler varmt tilbake*
- Men..
*snur blikket mot Emmeline*
- Vi har fått andre familiemedlemmer og?

Emmeline:
*smiler bredt og snur hodet raskt mot Terina*
- Har du møtt henne altså?
- Mormor?
*ser varmt på henne*

Terina:
- Eee..
- Hun var her under fødselen..
*hever øyenbrynet og smiler strammere*
- Ba henne gå etterpå..

Emmeline:
- Ja.. litt sjokk kanskje?
*ser spørrende på henne*
- Men hun er.. helt super. Hun er liksom.. mamma
*ser varmt på henne*
- Gi henne en sjanse til

Terina:
*blir taus og ser kort på Daniel*
- Javel?
*ser skeptisk på Emmeline*
- Men hun er jo ikke det.

Emmeline:
- Neida..
*sukker*
- Jeg vet da det
- Men hun er mammas mamma..
- Det nærmeste vi har

Karsten:
- Du har sovet igjennom mye Ina
*smiler kjapt*
- Ta deg tid så kommer det meste..

Emmeline:
*biter seg i leppa*
*ser ned på Dina igjen*
*kjenner seg litt skuffet*
*hadde trodd søsteren skulle bli like glad som henne*

Terina:
*smiler stramt*
- Syns det er sykt spesielt..
*ser mot Dina*
- Hun må ha visst om oss..
- Og om mamma.. ikke beskyttet henne.

Emmeline:
- Hun visste ikke for sikkert om oss
*ser tilbake på søsteren*
- Og morfar kidnappet mamma.. solgte henne til Draconiz
*svelger*
- Til..
*blir tynn i stemmen*
- Et bordell

Terina:
*ser frustert på henne*
- Men klanen her virker så mektig?

Karsten:
*kremter stille og vil nødig blande seg*
- Den har ikke alltid vært det.

Emmeline:
*biter seg i leppa*
*ser opp på Karsten*
- Nei..
*sukker*
- Skal ikke tvinge deg til å prate med henne Ina
- Men du hadde likt henne

Terina:
*kjenner en gnagende følelse av sjalusi og sinne for å ha mistet så mye tid*
*vet ikke hvordan hun skal svare på det spørsmålet*
- Vi får se..
*flytter blikket mot Dina*

Emmeline:
- Ja.. Ingen hast
*smiler svakt til henne*
*stryker niesen over kinnet*

Karsten:
*rynker pannen svakt*
- Jeg har en liten ting forresten..
*ser kjapt på Daniel*
- Bli med ut..
*smiler skjevt*

Daniel:
*ser nysgjerrig etter ham*
*følger etter og stikker hendene i lommene*

Karsten:
*smiler kjapt til Daniel*
- Godt med litt luft..
*går rolig nedover gangen*
- Hvordan går det egentlig?

Daniel:
*smiler fort*
- Bedre.
- Men klart det vil ta tid..
*ser etter Terina og Emmeline*
- Og dere?

Karsten:
*smiler kjapt*
- Dette er kanskje.. rart for utenforstående men..
*går kjapt bak et forheng og henter frem ei vugge*
- I vår klan får alle barn en vugge.
- Den er forhekset. Ingenting kan skade Dina når hun ligger i krybben.

Daniel:
*ser varmt på ham*
*skjønner det er en ordentlig gest*
*slår hånden mot skulderen hans*
*klemmer om den*
- Takk, Karsten

Karsten:
*smiler nærmest brydd*
- Dere er familie.
*nikker kort*
- Skal jeg ta den med?

Daniel:
- Ja, det er flott
- Men ehm..
*senker stemmen*
- Kanskje ikke nevn de forbannelsesgreiene for Terina
- Hun har nok å tenke på

Karsten:
- Det er sant.
*smiler kjapt*
- Si ifra om det er noe vi kan bistå med etterhvert