Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*hever brynene skyhøyt*
- Hæ?
- Jeg så jo henne gå rundt i dag morges!
*rynker brynene deretter*
- Hvem hørte du det fra? Gikk det bra med henne?

Noira:
- Morten.. Det hadde gått bra men barnet var kjempe stor så det ble keisersnitt
*smiler varmt*
- Elias heter han..

Alexander:
*trekker på smilebåndet*
- Det tviler jeg ikke på.. hun var gigantisk
*smiler varmere*
- Vi må besøke dem. I morgen.
- Skikkelig tripp trapp tresko det.. Louie, Dina og Elias.

Noira:
- Tre barn på tre dager
*rister stille på hodet*
- Skal se Gela og Bella får samme dag
*flirer mørkt*

Alexander:
*skjærer en grimase*
- Ja..
- La oss ikke håpe det
*flirer fort*
- Pratet med Theodin i det siste?

Noira:
- Nei ikke særlig
*rynker pannen*
- Hvordan det? Har du kanskje?

Alexander:
*ser dumt ned på henne*
- Vet du godt at jeg ikke har
*kjenner det stikker i hjertet av å tenke på det*
- Bare Gela

Noira:
- Ja nei jeg.. prater ikke så ofte med ham
*trekker på skuldrene*

Alexander:
- Nei..
*mumler*
- Han er vel glad
- Han ønsket seg unger så..
*smiler litt strammere*

Noira:
*kan høre Angelas stemme gjennomsyrer hans*
- Ja han er sikkert henrykt..
*smiler stramt og slipper ham*
*går mot soverommet, hvor Louie ligger å stirrer i taket*
*sukker stille*

Alexander:
*rynker brynene*
*går etter henne*
- Noi, hva var det?

Noira:
*ser seg over skulderen*
- Jeg bare hater at det er så… rart mellom oss..
*smiler stramt*
- Angela kom opp for å hilse på Louie og var bare.. så annerledes.
- Vi hadde liksom ingen felles grunn lengre..
*senker blikket*
- Jeg føler hun straffer meg for å være søsteren hans

Alexander:
- Ja...
- Men hun er blitt annerledes
- Det er ikke bare mot deg.
*legger armen om henne igjen*
- Det har ingenting med deg å gjøre

Noira:
- Det.. suger bare..
*ser trist opp på ham*
*klemmer seg inntil ham*

Alexander:
- Ja..
*mumler og kysser henne i håret*
- Tro meg, jeg vet det..
- Theodin var som.. som en bror

Noira:
- Han og er bare.. helt rar om dagen..
*klemmer om ham*
- Helt… jeg vet ikke hva jeg skal kalle ham..
- Nei..

Alexander:
- Ja...
*klemmer henne inntil seg*
*glir fingrene gjennom håret hennes*
- Nei.. Ikke jeg heller.
- Håper han snakker med noen da.

Noira:
- Sikkert Isabell..
*sukker stille*
*ser ned på Louie*
*smiler spakt*
- Du skal vekke meg hver time natta igjennom… skal du ikke? Jeg ser det på deg..

Alexander:
- Og tvillingene meg..
*kveler et gjesp*
- La oss stupe
*kysser henne igjen før han vrenger av seg genseren*

Noira:
- Vi skulle aldri latt dem bli vant med å sovne mellom oss
*sukker oppgitt*
- Der gjorde vi oss selv en bjørnetjeneste.
*legger seg ned til sønnen*

Alexander:
- Mm..
*kryper under dynen*
*ser på Louie og smiler litt*
- Han er stille iallfall.. Kunne vært verre.

Noira:
- Kunne vært Jason..
*grøsser og rister på hodet*
- Sov ikke han.. Neida..
- Du trenger ikke ta etter broren din der
*stryker Louie over pannen*

Alexander:
*smiler svakt av henne*
*legger seg bedre til rette på puta*
*prøver å la vær å tenke på at Morten kunne lagt her på hans plass*
*ser trekkene hans i Louie sitt ansikt*

Noira:
*sier det ikke, men ser hva han tenker*
*kjenner det kniper hardt i magen*
*lar tankene vandre til Morten og tanken på moren hans*

Alexander:
*stryker Louie forsiktig over magen*
- Sov nå..
*stryker ham over øyebrynene*
- Lille luring
*lukker sine egne øyne vel vitende om at han vil ligge våken hele natta*