Harry Potter - New and Improved

Noira:
*føler det hele går i sakte film, men at de begge vet slutten på visen*
*blir liggende lenge før hun samler mot til seg*
- Jeg savner deg Alex

Alexander:
*åpner øynene raskt*
*rynker brynene og ser på ansiktet hennes*
- Jeg er jo rett her.
*strekker ut hånden og finner hennes*

Noira:
*klemmer svakt om hånda hans*
- Det føles ut som du er milevis borte..
*hvisker forsiktig*
- Etter at vi fant ut at Louie er Mortens

Alexander:
*ser sårt på henne*
- Det.. gjør bare vondt.
*stryker tommelen over håndbaken hennes*
- Bare gi meg litt tid

Noira:
*senker blikket ned mot sønnen som endelig sover*
*svelger sårt*
*nikker stille*
*kniper om hånda hans*

Alexander:
- Hei...
*slipper hånden hennes*
*legger den om kinnet hennes isteden*
- Jeg er her

Noira:
*løfter blikket mot ham*
*holder inne et sukk*
- Du gjør det du kan.

Alexander:
*rynker brynene ørlite*
*føler hun sier det som et stikk*
"Det du kan er ikke bra nok"
*blir kald i magen*
*nikker*

Noira:
« Du elsker ikke ungen min.. du kommer til å hate ham resten av livet»
*smiler spakt*
- Elsker deg.. natta

Alexander:
- Elsker deg mer..
*stryker henne over kinnet*
*ser hun lukker øynene igjen*
*ser ned på Louie*
*hører på pusten hans at han har sovnet*

Noira:
*forbanner seg over at Louie ikke er Alexanders*
« Han er min»

Emmeline:
*våkner av barnegråt og er veldig forvirret i noen minutter*
*drar hånden over magen og kjenner den er flatere enn hun forventet*
*slår opp øynene*
- Elias..

Karsten:
*kommer straks til henne med Elias*
- Han har seig… svart… basj
*grøsser når han slipper sønnen*
- Fysj så ekkelt
- Men ren og pen nå

Emmeline:
*får ham ned inntil seg*
*flirer trett mot Karsten*
- Jeg trodde jeg hadde drømt..
*strekker ut hånden mot hans*
*klemmer mykt om den*
- Takk for at du tok bæsjen. Bli vant til det.

Karsten:
*flirer skjevt*
- Ja.. det er som en drøm
*legger seg ned med dem*
- Han er så nydelig..
*stryket sønnen over ryggen*

Emmeline:
- Klart han er. Han ligner på deg.
*smiler ned mot sønnen*
*stikker fingeren myk inn i bollekinnet hans*
- Jeg vil gå og se Ina i dag

Karsten:
- Vi får til det..
*smiler varmt ned mot dem*
- Se som han spiser
*ler hjertlig sv sønnen*

Emmeline:
- Glupsk.. Igjen, som deg.
*ser flirende på Karsten*
*stryker Elias over hodet*
- Håper han får mer hår..

Karsten:
- Mer hår?!
*ler høyt*
- Det var litt av en bekymring
*flirer*

Emmeline:
- Nja..
*flirer svakt*
- Men se på ham da..
- Han har jo bare dun jo!

Karsten:
- Gi ham et par dager da..
- Ikke alle nyfødte som har manke som Mortens
*flirer*

Emmeline:
*fniser av det han sier*
- Nei... Kanskje ikke.
*stryker Elias over bakhodet*
- Kan såvidt huske at jeg matet ham i natt.
- Ellers var jeg helt slått ut

Karsten:
- Ja du reagerte ikke helt som forventet på drømmestøv
*skjærer en grimase*
- Du husker ikke fødselen?

Emmeline:
- Mm..
*må tenke seg litt om*
- Husker at det gjorde helt grusomt vondt
- Og at du svimte av..?
*ser på ham med et skjevt smil*
*før hun grøsser*
- Og at de skar i meg.. så merkelig

Karsten:
- Du forsvant helt..
*blir blekere jo mer han forteller*
- Du var helt borte.. i flere minutter..
*presser lippene sammen*
- Jeg trodde jeg mistet deg
*hvisker forpint*