Harry Potter - New and Improved

Delia:
*ser han automatisk kommer i bedre humør*
- Du må være stolt.
*stryker hendene over hverandre*
- Tiden går fort når de er så små..

Carcan:
- Ja det er sant
*smiler varmt og lett*
- En undelig timing på Daniels hjemkomst..
*hever øyenbrynet lett*
- Kanskje han ikke liker ideen på en bror

Delia:
- Kanskje.
*kjenner fingrene skjelver lett*
- Sa han noe om barnet sitt?

Carcan:
- Nei.
*knytter hendene sammen*
- Nevnte ingenting.. forlanget hjelp til Noira.

Delia:
- Han forteller nok etterhvert.
- Nybakte fedre er alltid opptatt av de små
*ser på ham med et hevet bryn og et lite smil*

Carcan:
*holder blikket hennes men smiler ikke*
*bukker dypt og går mot døra*

Daniel:
*kommer ikke noe særlig langt med moren*
*går heller mot Delias værelse*
*ser Carcan kommer ut av det*
*innser at han må bite i det sure eplet og beklage*
- Jeg beklager. Mor vil ikke prate med meg, og det ser ikke ut som om noe kan endre det..
- Men gratulerer med en sønn, Carcan.

Carcan:
*stanser opp ved siden av ham*
*rister ørlite på hodet*
- Og du med en datter.
- Hvordan er det med Terinas ben?
*får lyst til å glise men holder minen*

Daniel:
*har bodd lenge nok i borgen til å klare å holde masken*
*men kjenner han blir tatt på sengen*
- Hvordan vet du det?

Carcan:
*hever øyenbrynet ørlite*
- Hyggelig med en kusine Olivia å leke med i gjørmehullet..
*iaktar ham*

Daniel:
*ser Carcan nyter dette*
*lar ham ikke få se en eneste sprekk i ansiktet hans*
- Hva heter gutten din?

Carcan:
*smiler bredere og lurt*
- Du fikk ikke vite hva broren din heter av Ruby?
*hever øyenbrynet*
- Colim

Daniel:
- Som sagt. Hun vil ikke prate med meg.
- Men dere vet jo åpenbart alt allerede, så hva er det å prate om?
*smiler fort*
*nikker*
- Gratulerer igjen.
*gjør tegn til å gå forbi ham og inn til farmoren*

Carcan:
- Du kommer ikke langt med den holdningen der gutt.
- Du er ikke arveprins lenger.
*ser etter ham*

Daniel:
*snur seg når han sier det*
*smiler stramt*
- Nei. Men lik det eller ei, vi er fortsatt i familie.
- Og dere bryr dere enda. Derfor følger dere med.

Angela:
*ser Lila fornøyd løper rundt Neda*
*stryker Alexander som sitter med tvillingene på fanget over skulderen*
- Du holder det fint sammen da..
*smiler svakt*
- Tross alt.

Carcan:
- Er du venn eller fiende?
*ser kort på ham*
- Det er alt som betyr noe.

Theodin:
*ser opp på ettermiddagssolen*
*ser om seg og håper å se Daniel og Noira i mengden men innser de ikke er der*
- Ja. Virkelig.

Daniel:
*hever brynene lett*
- Jeg er ikke en fiende.
*legger hånden om Delias dørhåndtak og trykker det ned*
*går inn til henne*

Alexander:
- Har barna å passe på så..
*men kjenner tankene hele tiden svirrer tilbake mot Noira*
"Er hun død allerede?"
*klemmer bedre om tvillingene*

Theodin:
- Tipper det går noen dager..
*smiler stramt*
- Eller tre..

Angela:
- Mm..
*ser på Alexander at han er på randen allerede*
- Har du og Morten fordelt ungene?
*ser han nikker*
- Så bra..

Alexander:
- Jeg har tvillingene i kveld, så har han de andre
- Så bytter vi i morgen..
- Tvillingene våkner så mye, så det er slitsomst
*klemmer bedre om dem*
- De burde nok sovet litt nå egentlig..

Theodin:
- Si om vi kan hjelpe..
*ser sårt på ham*
- Ingen problem liksom..
- Nå hjelper vel kanskje Neda litt til og hos Morten?

Alexander:
- Helt sikkert.
*ser fort på dem*
- Takk for at Lila kunne være hos dere i går forresten..
- Det ble så kaotisk på kvelden der..
*rister stille på hodet*
- Lila trodde vi hadde forlatt henne

Theodin:
- Uff..
*rister stille på hodet*
- Det er trist.
*ser etter Neda og Lila*
- Hun virker glad i dag iallefall.

Alexander:
- Ja.. Hun elsker Neda.
*smiler varmere*
- Men dere vil ikke tro hvem som er faren..
*ser Angela sperrer øynene nysgjerrig opp*
- Karsten..

Theodin:
*blir satt ut*
- Er de sikker?
*hever øyenbrynet høyt*

Alexander:
*nikker*
- Pratet med Neda isted.
- Så ja...

Angela:
*skjærer en liten grimase*
*ser bor på Lila*
- Hun ligner ikke det gran på han da.
- Pris deg selv lykkelig for det.