Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Ja..
*gjentar bildet av Terina som skvetter når hun legger armene om henne*
*og Terina som slenger døren igjen i ansiktet på henne*
*tørker noen nye tårer*

Alexander:
- Stemmer..
*smiler skjevt*
- Okei.. Da snakkes vi da.
*løfter Mads opp på armen isteden*

Karsten:
*klemmer henne tett til seg*
*kysser pannen hennes mykt*
- Jeg er lei meg skatt..

Noira:
*smiler spakt*
*hipser på Noor*
- Stakkars far.. kommer med frokost til to og så har vi bytta til deg med?
*flirer*
- Skal vi se til Louie?

Emmeline:
- Jeg også..
*men kjenner det er godt å bli trøstet*
*hviler pannen inn mot skuldergropen hans*

Morten:
*kommer inn etter en liten stund*
- Nei men..
*stopper opp når han ser Noor*
- Har vi fått deg på besøk?
*smiler og kommer nærmere*

Karsten:
- Jeg elsker deg
- Og la det ikke ta gleden fra deg
*hvisker stille*

Noira:
*hører Noor fniser fornøyd*
*kysser pannen hennes*
- Var tre som ville leke og ei som ville kose

Emmeline:
- Ja..
*hvisker*
*føler fortsatt at hun ødela alt*
*svelger hardt*
- Sa du det til Morten..?

Morten:
- Ååå
*smiler skjevt*
- Ja, men det kan jeg godt forstå.
*kommer bort for å gi datteren et nuss*

Karsten:
*stryker henne over ryggen*
- Ja..
- Han ble kjempe glad på våre vegne.

Noira:
*ler lett når hun ser hvordan Noor setter seg til for å få nusset*
- En liten prinsesse hu der..
*kaster blikket mot Louie i det hun hører bjella*
*teller sakte inni seg*
- Tre sekunder

Emmeline:
- Så bra..
*smiler svakt*
*ser opp på ham etter å ha tørket de siste tårene*
- Takk for at du kom og så etter meg.

Morten:
*går raskt bort til krybben*
*stryker Louie på kinnet*
- Du skremmer oss, lille mann..
*sukker*

Karsten:
*trekker henne tettere opptil seg*
*kysser henne kjapt*
- Selvfølgelig.
*stryker hånda igjennom håret hennes*

Noira:
*presser lippene sammen*
*sukker tungt*
- Det har ikke vært siden i natt.
*klemmer om Noor*

Emmeline:
*kysser ham mykt tilbake*
*stryker ham over brystkassen før hun sakte slipper ham*
- Får gjøre ferdig stellet her..
- Hun er så rolig nå. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan vite?

Morten:
- Nei..
*stryker ham mykt over håret*
- La oss håpe det ikke kommer igjen..

Karsten:
- Vi mennesker er ganske trangsynte
*humrer*
- Og du skiller nok ut en annen duft nå enn som ikke gravid
*ser over på enhjørningene*

Noira:
*kjenner Noor kneker seg inntil henne*
- Er du sulten vennen?
*smiler fort*
- Kom du.
*løfter henne med seg*

Emmeline:
*rynker på nesen*
- Håper den er god da.
*smiler svakt*
*drar en hånd over armen sin*

Morten:
*ser etter dem*
*sukker og løfter Louie forsiktig opp*
- Nå er du nå våken..
*kysser ham i pannen*

Karsten:
*humrer ned mot henne*
- Lukter sikkert grusomt.. se hvordan hun ser på deg.
*ler hjertlig*

Noira:
*setter Noor ned på stolen og begynner å flette krøllene hennes*
*smiler svakt for seg selv*
*ser fort inn etter Morten*
*smiler varmt når hun ser ham med Louie*

Emmeline:
- Hei..!
*legger hånden til armen hans og dytter i ham*
*men ser han ikke beveger seg en centimeter likevel*
*smiler svakt*
- Frekk er du..

Morten:
*plystrer lavt og stryker Louie over ryggen*
*kommer inn til Noira og Noor*
*åpner posene med rundstykker med en hånd*

Karsten:
- Var det et lite smil der?
*gliser fornøyd*
*stryker hånda over rumpa hennes*

Noira:
*finner frem pålegget og det de trenger*
*innser hvor lenge siden de var sammen slikt, men hvor fort de finner tilbake til mønsteret*
« Hvordan er han med Neda? Får hun frokost på senga?»
*biter seg i kinnet*
- Var det rolig utenfor?

Emmeline:
- Nei..
*skuler på ham før hun smiler litt igjen*
*strekker seg opp på tærne og kysser ham fort*
- Takk. Du er så god..

Morten:
- Ja. Enda tidlig vet du
*setter seg ned med Louie på armen*
- Skulle hilse fra Karsten og si at hvis vi trenger noe, så er de der.

Karsten:
*kysser henne igjen*
*humrer*
- Du fortjener det.

Noira:
- Så fint av dem
*smiler varmt*
*hjelper Noor å dele opp rundstykket*

Emmeline:
- Ja. Litt spesielt i dag tror jeg.
*sukker*
*legger armene om ham igjen*
*trykker kinnet mot brystkassen hans*
- Har du mye igjen å gjøre i dag?

Morten:
- Ja..
*smiler svakt*
- Spesielt siden de får det travelt selv nå.
*humrer lavt*
*stryker Louie over hodet*

Karsten:
- Ja akkurat i dag tar jeg runden alene..
*ser ned op henne*
- Men bli med.. ta med Elias.. han roet ned alle gemyttene sist

Noira:
*løfter blikket kjapt*
- Å?
*smiler skjevt*
- Det var snart.. kjappere enn meg jo

Emmeline:
*smiler større*
*spretter opp og kysser ham igjen*
- Åh, takk
*går raskt for å løfte opp Elias*

Morten:
- Ja..
*smiler svakt og rister på hodet*
- Karsten er overlykkelig
- La oss håpe det går bra denne gangen også

Karsten:
*smiler lurt av sin egen genistrek*
*humrer lett*
- Kjekt med selskap

Noira:
*smiler varmere*
- Det gjør det nok.
- De vet jo at ungene blir store..

Emmeline:
*tviler litt på at han mener det*
*men elsker ham for at han foreslår det*
- Ja.. Ser du pappa nå du?
*kjenner Elias sparker mer og mer med bena jo nærmere de kommer Karsten*
- Pappagutt!

Morten:
- Ja.. Sant nok
- Dette er ei jente da, sa Karsten.. Så kanskje litt mindre denne gangen
*flirer svakt*
- Skjønt det skal ikke så mye til

Karsten:
*gliser ned til sønnen*
- Skal du være med?
- Jeg kan ta han ..
*humrer*
- Så slipper du bære to.

Noira:
- Å så koselig!
*flirer*
- Nei han er jammen stor.
- Men det var guttene våre og

Emmeline:
- Hun er ikke så mye å bære på enda da!
- Men værsågod..!
*løfter ham over til Karsten*
*ser han sparker villere og smiler*
- Så søt..

Morten:
- Joda..
- Mer lange enn brede vil jeg si
*smiler skjevt*

Karsten:
- Har jo litt bedre utsikt her oppe hva?
*flirer*
- Mamma er lita hu.
*smiler lurt mot henne*

Noira:
- Joda
*smiler varmt*
- Kjekt for dem.
*ser opp på ham*
- Jeg kan ta Louie så du får spise

Emmeline:
- Mamma har helt normal høyde, takk!
*prikker ham i siden*
*stryker Elias over ryggen*
- Har dessuten aldri hørt deg klage.. Skulle likt å se deg håndtere en dame på din størrelse
*flirer av tanken*

Morten:
*løfter sønnen over til henne*
- Ja.. Det er fint.
- Flere lekekamerater til Lou, det