Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Ja sjokk..
- Jaja.. hadde vært frynsete jeg og så skal vel ikke dømme.
*flirer svakt*
- Men godt du har roen..
- Du får ha lykke til, og god bedring til Rex.
*hever hånda og går mot teltet sitt*

Morten:
- Jo takk.
*smiler svakt til ham*
*klapper ham på skulderen før han går*
*går inn etter Noira*

Emmeline:
*har akkurat ammet og lagt ned Elias når Karsten kommer inn*
*snur seg nervøst mot ham*
*smiler fort*
- Han gikk akkurat ned for telling..

Noira:
*lagt seg nedi senga hans for å amme*
*stryker hånda over sønnens hode*
*gremmes lett av hvor godt hun kjenner Nedas parfyme fra sengetrekket*
*kjenner tankene kverner*
*puster sakte ut*
- Han er trett iallefall… ikke mange sugetakene før han sovna igjen..

Karsten:
- Gjorde han?
*kjenner et behov for å se ham og kommer bak henne*
*legger armene om henne og smiler varmt*
- Så godt han ligger.

Morten:
- Sikkert utslitt.
*ser varmt på sønnen*
*setter seg stille ned*
*drar medisinen opp fra lommen og setter den på nattbordet*
- Og du? Kjenner du på trettheten?

Emmeline:
- Mhm..
*legger hendene sine over hans*
*lener hodet bak mot ham*
*kjenner hun nyter å ha hemmeligheten for seg selv en liten stund til*
- Alle sier at han ligner på deg.
*smiler varmt*

Noira:
*løfter blikket og ser medisinen*
*smiler spakt*
- Nei.. jeg er lys våken..
*smiler fort*
- Så bare sov om du vil..

Karsten:
*gliser fornøyd*
- Ja.. kanskje litt?
*humrer ned i håret hennes*

Morten:
- Litt for tidlig enda.
*smiler svakt*
*løfter bena opp på sengen fra stolen*

Emmeline:
- Litt?
*fniser*
- Nå er du beskjeden..
*stryker ham over armene*
- Tror du nestemann blir lik?

Noira:
*smiler skjevt*
*innser at hun egentlig vil snike seg ut av situasjonen men at ikke er noen steder å gå*
« La oss bare få det overstått»
- Jeg… ble litt overrasket.. sist jeg var i teltet ditt..
- Du virket så avvisende..

Karsten:
- Tre av meg?
*ler lett*
- Ja det hadde vært noe..!

Morten:
*trekker på det*
- Ja..
*ser stille på henne*
*heiser på skuldrene*
*nøler litt før han sier noe*
- Du gjorde det klart at du ville forsøke igjen
- Og jeg føler at jeg har gjort det klart at den døren er lukket

Emmeline:
*fletter fingrene sine inn i hans*
*kjenner pulsen øker*
*løfter hånden hans og legger den til magen sin*
- Hva med ei liten jente?

Noira:
*kjenner det synker i mellomgulvet*
*nikker sakte*
- Den hørtes ikke helt lukket ut.. likevel.. på bursdagen min.
- Det var noe blandede signaler der
*hever øyenbrynet*

Karsten:
- Det hadde vært heldig nydelig det og.
*klemmer om henne*
*humrer lett*
*rynker pannen brått*
*snur henne rundt*
*hever øyenbrynene*
- Åå?

Morten:
- Mm..
*nikker stille*
*ser over på henne*
- Men noe sier meg at knullevenner ikke er høyest oppe på lista di
*smiler fort*

Emmeline:
*finner blikket hans*
*nikker med tårer i øynene*
- Ja
*smiler skjelvent*
- Ikke ett hundre prosent sikker på at det er ei jente, Ylena sa det var litt vanskelig så tidlig men
- Mest sannsynlig

Noira:
- Det er noe..
- Hovmod står for fall.. hvis det er det jeg får
*trekker på skulderen*
*smiler spakt*
- Så du mener det veldig med Neda?
- Skal dere gifte dere på sikt og.. ha familie?

Karsten:
*begynner å glise fra øre til øre*
*løfter henne opp mot seg og kysser henne mykt*
*klemmer henne tett mot seg*
*tørker forsiktig tårene hennes*
- Er det glade tårer Em?

Morten:
*smiler svakt*
- Nå hopper du langt frem i tid.
*trekker på skulderen*
- Hvem vet?

Emmeline:
*ser hvor glad han blir*
*kjenner det gjør alt mye lettere*
*ler lett og nikker*
- Overveldede, stressa, glade tårer
*legger hendene mot kinnene hans*
*kysser ham mykt igjen*
- Jeg er bare glad for at du er glad

Noira:
- Men du er sikker på at det ikke blir meg.
*smiler spakt*
- Ja barn er vel selvsagt daaha
*himler med øynene*
- Hun virker iallefall veldig raus og fin.
*blir mer alvorlig*
- Hun er jo en engel med Lila

Karsten:
- Selvfølelig er jeg glad!
*gliser mot henne*
- En liten prinsesse!
- Hvordan fant du ut av det?
*kysser pannen hennes mykt*

Morten:
- Tja.
- Barn har jeg nok av
*smiler stramt og heiser på en skulder*
- Vi har ikke snakket så mye om det, for å være ærlig
- Det er ganske nytt

Emmeline:
*ser rørt på ham*
*løfter seg opp på tærne*
*kysser ham på nytt*
*legger armene om livet hans og klemmer seg inntil ham*
*lener haken mot brystkassen hans*
- Du kommer ikke til å tro på meg..
- Durashek
*fniser*

Noira:
*nikker rolig*
- Jeg har ikke observert så mye…
- Og jeg forstår at Karsten og Neda har en fortid.
- Han virker veldig bitter.. familien har sett ham glefse eller irettesette henne utallige ganger..
*biter seg i lippa*
- Bare..ha det i mente..
- Du vet jo at jeg er nummer en fan i fanklubben til bror din..
*smiler ironisk*

Karsten:
*hever øyenbrynet undrende*
- Selvfølgelig..!
*humrer*
- Det måtte være henne

Morten:
*smiler fort til henne*
- Ja..
*drar en hånd over kjaken*
- Men sånn er han.
- Han ble tatt på sengen av at hun ikke hadde fortalt noe
- Han kommer seg over det

Emmeline:
*smiler skjevt og nikker*
- Det ble litt tidligere det her da enn vi tenkte..
*legger en hånd over magen sin*

Noira:
- Ja det bør han..
- Jeg kan ikke tro Lila er hans..
*rister stille på hodet*
- Hun ligner ganske på Neda..
*stryker Louie rolig over håret*
*løfter blikket igjen*
*smiler varmere*
- Har dere kjent hverandre fra dere var små?

Karsten:
*trekker på skuldrene*
- De kommer når de kommer de barna..
*trekker henne opp til seg igjen*
*kysser henne mykt*

Morten:
- Hun er litt yngre enn meg men ja
- Moren hennes satt også i rådet
- Og det er uunngåelig å ikke bli kjent med andre barn her
*smiler fort*
*senker blikket ned mot Louie*

Emmeline:
*kysser ham lengtende igjen*
*klemmer seg tett til ham*
- Men det er tidlig enda
*stryker ham over brystkassen*
- Jeg må si det til Ina, men.. kanskje ikke så mange andre enda?

Noira:
- Det er jo fint
*smiler varmt*
- Ser det jo på Astro og Lila, hvordan de finner nye venner..
*ser ned på Louie*

Karsten:
*smiler varmt ned mot henne*
- Får jeg si det til Morten?
*humrer*
- Så blir det vår hemmelighet

Morten:
- Ja..
*nikker stille*
*merker hvordan de har beveget seg bort fra det hun først tok opp*
- Jeg mener ikke å såre deg ved å si nei, Noira

Emmeline:
- Javel da
*smiler varmt til ham*
*strekker seg opp på tærne*
*legger armene om halsen hans*
- Vi kan gjøre det i morgen
- La det først være vår hemmelighet..

Noira:
- Nei det forstår jeg..
- Jeg har såret deg så mange ganger.
*løfter blikket mot ham*
- Noe annet hadde jo vært.. naivt.
*smiler spakt*

Karsten:
- Det er greit
*smiler varmt mot henne*
*legger hånda rundt baken hennes og løfter henne tett til seg*

Morten:
*ser stille på henne*
*nikker sakte*
- Det er nettopp det
- Jeg syns vi har en god tone nå
- Tror ikke vi skal forsøke å ødelegge det

Emmeline:
*fniser av ham*
- Du er så sterk..
*kysser ham mykt*
- Jeg elsker deg så mye..
*stryker fingrene gjennom håret hans*
- Jeg fikk litt panikk da Ylena sa det
- Men når jeg ser hvor rolig du er..

Noira:
- Enig..
- Jeg prøver bare å forstå reglene..
*smiler smått*
- Jeg vil jo ha deg for meg selv uten tvil.. men Neda er jo.. ikke vond å ha i livet sitt..
*hever øyenbrynet lett*
- Men hva om jeg.. får jeg lov å flørte rundt?

Karsten:
*klemmer henne tett til seg*
- Ikke ta bekymringer på forskudd.. det som skjer, skjer.
*humrer*
- Vi har jo durt på som kaniner..

Morten:
*blir litt stille*
*men skjønner han er urettferdig*
- Kan ikke holde deg fra det

Emmeline:
- Ja..
*kysser ham mykt igjen*
*stryker ham gjennom det tjukke håret*
*fniser lavt*
- Vi må utnytte tiden nå før jeg blir for stor igjen

Noira:
*får akkurat det svaret hun lengtet etter*
*kan se hvor mye det plager ham*
- Ikke at jeg kommer til å gjøre det
*flirer fort mot ham*
- Men enten er jeg din eller ikke.

Karsten:
- Og før kvalmen tar deg
*ler hjertlig*
- Så vi har tyve sekunder da?
*løper med henne i armene mot senga*