Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*ser Lila ser med store øyne opp på ham*
*begynner å flire*
- Von Holstein må ha hest.
- Jeg kan prate med Neda.. kanskje hun også vil være med å velge den ut..
*ser kjapt på Emmeline*
- Jeg snakker jo ikke om en araber!

Noira:
- Neida..
*klemmer bedre om ham*
*stryker hånda over ryggen hans*
- Jeg vet det skatt

Emmeline:
- Ja.. Gjør det.
*strekker seg etter en bolle*
- Nei hva vet jeg?
*flirer mot ham*
- Du kjenner hester best.

Morten:
*legger hodet over hennes*
*klemmer henne bedre til seg*

Karsten:
- Skulle tro det hva?
*snøfter og ler lett*
- Men vi finner ut av det hva?
*ser ned på Lila*
*blunker*
- Nå leiter han etter mat på deg Lila
*flirer*

Noira:
*lukker øynene og klemmer bedre om ham*
- Jeg tror vi bør prøve å rydde opp med Neda..
- Ikke i dag.. men en gang..
*løfter blikket mot ham*
- Angela sa hun var skikkelig lei seg

Emmeline:
- Huff..
*ser på Lila og smiler fort*
- Jeg kan ta ham jeg..
*løfter Elias forsiktig opp*
- Han er ikke så gøyal enda.. Men snart så blir han stor nok til å leke!

Morten:
- Hmm... ja..
*mumler*
*sukker*
- Får gi henne et par dager.

Lila:
- Jeg kan leke med de andre brødrene mine imens jeg
*smiler varmt og ser hun legger ham til brystet*
*sniker til seg en bolle*
*rekker en lydløst til Karsten*
*smiler fort mot ham*

Karsten:
*humrer og tar imot bollen*
- Oj.. den var god!
*hever øyenbrynet*
- Mammas bake kunster har smitta over på deg gitt
*legger armen rolig om Lila*
*ser hun setter seg godt til rette*
*rødmer svakt og ser over på Emmeline*

Noira:
- Ja.
*stryker hendene over skuldrene hans*
*kysser haka hans*
- Du er så lang..
- Nå står jeg på tærne liksom..
*fniser lett*
- Nathan sier han skal klappe meg på hodet når han blir 8.

Emmeline:
*må smile av dem*
*syns Lila ser enda mindre ut inntil Karsten*
*smiler varmt mot Karsten når han blir rød*
- Skulle hatt et kamera..
*stryker Elias over bakhodet*

Morten:
*trekker på smilebåndet*
- Det gjør han vel.
*bøyer seg ned så han kan få et kyss*
- Hadde vært litt av et sjokk om de stoppet på 160 centimeter hva?
*humrer*

Karsten:
*rister lett på hodet*
- Så Lila..
- Du løper rundt med Astro hele tiden jo..
- Er dere kjærester?

Lila:
*blir sprutrød i ansiktet*
- Nei
*fniser og gjemmer ansiktet i hendene*

Karsten:
- Men du rødmer jo sånn..
*flirer*
- Du.. helt sikker eller?

Noira:
- Hadde vært helt normalt
*himler med øynene*
- Fin høyde det skal du vite
*flirer*
- Hvor høy er du egentlig?

Emmeline:
*himler såvidt med øynene*
- Må du ikke høre på ham, Lila
- Jenter og gutter kan være bare venner, ikke sant?

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Du får måle meg.
*smiler lurt*

Lila:
*nikker og ser på Emmeline*
- Ja helt sant
*ser surt på Karsten*

Karsten:
- Får ikke surlippe av bestevenner.
*flirer svakt*
- Javel.. så ikke kjærester da.

Noira:
- Vet du seriøst ikke hvor høy du er?
*ser dumt på ham*
*flirer lurt*
- Over gjennomsnittet
*stryker hånda over smekken hans*

Emmeline:
*smiler skjevt av dem*
- Jeg har sett dere med Cario og Sophia også
- Og Live og Liam?
- Må være kjekt å ha så mange på din alder her da

Morten:
- Farmor ga opp å måle oss på et tidspunkt
*flirer*
- Rakk ikke opp lenger.
*humrer og kysser henne igjen*

Lila:
*smiler varmt*
- Ja vi har mange gode venner
*legger hodet på skakke*

Noira:
*rister lett på hodet*
- Du er 190 iallefall..
*flirer*

Emmeline:
- Det er bra.
- Men Astro er den beste
*flirer til henne*

Morten:
- Kan sikkert stemme
*stryker henne over hodet og flirer*
- Karsten er jo enda høyere.

Lila:
- Ja!
*gliser opp til henne*
- Aller aller aller beste.

Noira:
- Karsten er et monster.
*flirer mot ham*

Emmeline:
*ler lett*
*løfter Elias opp mot skulderen når han er ferdig*
- Jeg tror jeg legger ham litt jeg.
*reiser seg tungt med sønnen på armen*

Morten:
*flirer tilbake*
- Det tar han nok som et kompliment.

Karsten:
*ser etter dem*
- Skal vi ned og se i stallen?
*smiler lurt*

Noira:
*himler med øynene*
- At han ikke kvester Emmeline hver gang de.. har sex kan jeg helt forstå
*rødmer og flirer*

Emmeline:
*ser sønnen sovner raskt*
*kommer ut igjen og ser de har reist seg*
*smiler spørrende til Karsten*
- Skal dere ut?

Morten:
*ler høyere*
- Ja, det kan du si
- De har åpenbart funnet en teknikk som fungerer
*flirer*

Karsten:
- Tenkte å gå ned til stallen?
*smiler lurt*
- Eller vil dere gå?

Noira:
*flirer lett*
- Uff jeg vil ikke tenke på det
*rødmer*

Emmeline:
- Bare gå dere!
*smiler varmt til Karsten*
- Elias sovnet akkurat så jeg bare blir her
*vinker til Lila*

Morten:
- Nei..
*humrer*
- Kanskje ikke.
*klemmer henne inntil seg*

Lila:
*ser litt usikker på Karsten men blir med likevel*
*vinker fort til Emmeline*
*fniser svakt*

Noira:
- Du er jo ikke like sterk..
*ser ertende på ham*

Angela:
*følger Karsten og Lila med blikket*
*smiler svakt*
*dulter i Theodin og nikker mot dem*

Morten:
- Jeg vet at du prøver å erte
- Men det er faktisk helt greit at du sier det
*flirer*
*klemmer henne inntil seg*
- Det vet jeg godt. Har tapt mot ham i håndbak én gang for mye

Theodin:
*ser etter dem begge*
- Dytt i Alex..
*ser etter dem*
- Hvor skal de?

Noira:
- Jeg liker deg som deg.
*flirer mot ham*

Alexander:
*kjenner en fot i sin*
*ser opp fra praten med Noor og Mads*
- Hmm?
*følger blikket deres*
*rynker brynene litt*
- Åja..
*smiler svakt*
- Mot stallen ser det ut som

Morten:
- Godt.
*humrer*
- Jeg er iallfall sterk nok til å gjøre dette..!
*legger armene om henne og løfter henne opp til seg*

Theodin:
*fnyser lett*
- Kommer vel ut med hest da..
*mumler*

Noira:
*fniser og klemmer armene om hoftene hans*
- Spennende
*smiler lurt*
- Hva mer er du brukende til?

Alexander:
- Skal ikke se bort fra det..
*trekker stille på skuldrene*
- Hun ser glad ut.
- Det er nå det som betyr noe.. At han er snill med henne.

Morten:
- Trenger du en påminnelse?
*humrer*
*løfter henne bestemt med til sengen*

Theodin:
*sukker oppgitt*
- Joda..
*rynker pannen lett*
- Jeg personlig skjønner ikke den der cooparenting greia deres..

Noira:
- Alltid greit med en påminnelse
*legger lippene sine mot hans*