Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*nikker kort og ser ned på Olivia*
- Ja.

Max:
- Det var veldig leit
*ser alvorlig på ham*
*nikker stille*
- Jeg kom aldri nære han dessverre..
- Men det må ha vært fælt for deg og Noira

Theodin:
- Ja det var helt jævlig..
*holder blikket på datteren*
*presser lippene sammen*
- Noira tok det veldig tungt.

Max:
- Forstår jeg godt
*nikker sakte*
- Og du?

Isabell:
*etterlater Alexander i litt bedre form*
*ser kjapt tilbake mot Theodin, men går heller i motsatt retning mot Karstens telt*
- Karsten..?

Theodin:
- Joda..
*legger Olivia inntil seg igjen*
- Det var lite gøy

Karsten:
*snur blikket mot døra*
*hever øyenbrynet lett*
*legger hånda si over Noiras*
*nikker ut mot baksiden*
*venter til hun går ut*
- Ja?

Max:
- Ja..
*kremter og drar en hånd over haken*
- Vet ikke om du har tenkt på det, eller bryr deg, men han etterlatte en pen arv
- Til oss alle tre

Isabell:
*legger forsiktig armene om seg selv*
*kjenner en svak parfymelukt fra teltdukene hans*
*ser forskende på ham*
- Jeg ville bare se om du er ok
- Du gikk så brått sist

Theodin:
- Jo det.. deg også?
*ser over på ham*
*hever øyenbrynet*
- Vanskelig å bruke de her ..
- Var det mye?

Karsten:
*sitter i lenestolen*
*hever øyenbrynet lett*
*smiler stramt*
- Jeg har det.. greit.

Max:
- Ja..
*smiler kort*
- Det var en del
- Og ja.. Meg også
*ser rolig på Theodin for å se hva han syns om det*
- Jeg ba aldri om det, men han må ha skrevet meg inn

Isabell:
*klemmer bedre om seg selv*
*føler at det har vært flere her*
- Har Em vært her?
*ser på ham, og svelger av hvor stram og streng han ser ut*

Theodin:
*nikker sakte*
- Vet du om de to eldste jentene og fikk?
- Noira er veldig opptatt av dem..

Karsten:
- Nei.
*smiler trist*
- Men det forventer jeg ikke..
- Hun vil ikke ha noe med meg å gjøre..
*lener seg frem med hendene på lårene*
- Morten går som en vaktbikkje rundt her

Max:
*nikker*
- Alle fem
*smiler kort*

Isabell:
- Mhm..
*ser forskende på ham*
*kjenner fortsatt energien til en annen person*
- Har du spist?

Theodin:
- Da blir Noira glad..
*hever øyenbrynet*
- Fy faen..
*ser bort*
- Er du klar over hvor rik Noira og Morten er?
*flirer*

Karsten:
- Ja.
*smiler forsiktig*
- Er du sulten?
*reiser seg rolig*

Max:
- Nei?
*ser spørrende på ham*
- Men han er en slags leder her forsto jeg?

Isabell:
*smiler spakt og rister på hodet*
- Tenkte bare jeg kunne ha hentet noe mat om du ikke hadde spist
- Men det har du..
*ser kjapt mot utgangen*

Theodin:
- Fars formue.. halvparten av den er på grunn av Morten.
- Av eliksiren hans.. som ikke funka så jævlig lenge men.. han er ganske så rik.
- Og Noira med nå..
*hipser på Olivia*
- Ja han er… han er vel en vokter av et slag.. eller hva faen de kaller det.
- Det er rådet med de gamle kvinnene som bestemmer.. men Morten og Karsten som gjør det.
- Ikke spør hvordan det der funker for jeg skjønner det knapt

Karsten:
*blir varmere i blikket*
- Du er så god Isabell
*smiler varmt*
- Takk for at du bryr deg.. og hør..
*tar hånda hennes*
- Jeg beklager at jeg er så.. kvass…

Max:
*lytter til det han sier med en nyve i pannen*
*nikker sakte*
- Akkurat..
*skimter Morten i vannkanten med ungene*

Isabell:
*smiler spakt og rister på hodet*
- Du har mye å tenke på
*ser ned på hånden sin som ligger i hans*
*kjenner hun blir tørr i munnen*
- Men..
*vet hun bare må spørre om det*
- Du har hatt en annen her

Theodin:
*ser skrått over på svogeren*
- Han er fremdeles et mysterium..
*mumler*
- Like ufyselig.
- Jeg skjønner ikke hva Noira vil med ham.

Karsten:
*klemmer lett om hånda hennes*
« Imponerende»
*hever øyenbrynet*
- Noira var innom.
- Hun hjelper med å heale meg.
*smiler fort*
- Jeg forsto det slik at du gjør det samme for Alex?

Max:
- Han tåler henne
*ser kjapt på Theodin*
- Det var det hun sa til meg iallfall
*smiler stramt*
- På hennes gode og dårlige dager

Isabell:
*ser lenge på ham*
"Vil hun se deg..?"
- Ja, eller. Noira ba meg ta over
- Jeg kommer derfra
*ser stille på ham*
- Er du skadet da?

Theodin:
*hever øyenbrynet*
*himler med øynene*
- Tåler henne..
- Det er det dummeste jeg har hørt..
*mumler*
- Og det er godt nok?
- Hun er jo ikke helt psyko, men syter noe jævlig da til tider.

Karsten:
*smiler spakt*
- Tja..
- Noira forstår en del om sinnet..
- Det er vel der jeg er skada

Max:
*trekker på skuldrene*
- Det var det hun sa
*ser skjevt på ham*
- Alex gjør visst ikke det

Isabell:
*smiler spakt*
*legger en hånd forsiktig opp mot kinnet hans*
- Ja.. Jeg tror du har rett.
*slipper ham rolig*

Theodin:
- Nei..
- For all del..
*himler med øynene*
- Men må det enten være Morten eller Alex?
*hipser på Olivia igjen*
- Ja hva? Du får finne deg noe bedre..
*flirer av datterens flir*
- Du skal være med pappa du..
*kysser henne på munnen*
*hører hun ler høyere*

Karsten:
*studerer henne*
*trekker henne forsiktig mot seg*
- Jeg.. håper du venter på meg..
- Tenker på meg.

Max:
*smiler svakt av dem*
- Nei..
- Hun hadde vel strengt tatt ikke trengt noen av dem

Isabell:
*ser stille på ham*
- Jeg..
*svelger hardt*
*kjenner hun vokter seg litt*
- Er bare redd.
- Jeg vil ikke få hjertet mitt knust igjen

Theodin:
- Nei..
- Skjønt de styrte noe jævlig når hun og Morten ikke var sammen..
*løfter blikket og ser Noira også dukker opp på stranda*
- Bare se hvor kalde de er mot hverandre..

Noira:
*går med armene om seg selv*
*holder blikket ut mot ungene*
*smiler stramt*
- Ikke gå for langt uti..!

Karsten:
- Hjertet ditt er trygt med meg.
*stryker hånda i håret hennes*
*ser forskende på henne*
*vil trekke henne tettere*

Max:
*følger blikket hans*
- Hm..
- Ja
- De finner vel ut av det

Isabell:
*kjenner hun får tårer i øynene*
*vet ikke om hun kan tro på det*
- Har jeg fortalt om min avdøde ektemann?

Theodin:
*hever øyenbrynet*
- Ja..
- Glad jeg har Angela..
*smiler varmere*

Noira:
*kommer nærmere Morten*
*smiler fort*
*ser han ser bekymret på henne*
*tar sats og hopper bokstavelig på ham*
- Hei
*flirer svakt*

Karsten:
*rister stille på hodet*
- Jeg vil ikke presse deg

Max:
*ser smilet hans lysner*
- Dere har alltid virket som å være glad i hverandre
*smiler skjevt*
- Selv når dere krangler

Morten:
*legger armene kjapt om henne*
- Neimen hei
*stryker henne over ryggen*
- Hvor har du vært?

Isabell:
- Nei..
*hører hun blir grøtete i stemmen*
*kremter fort*
- Han slo.. kvalte meg
*ser stille på ham*
- Og enda verre ting..

Theodin:
- Ja vi.. jeg måtte bare finne ut av det.
*smiler skjevt*
- Men det ble nesten bedre etterpå..

Noira:
- Hei..
*flirer skjevt*
*legger hendene til kinnene hans*
*kysser ham ertende*
- Skulle du likt å visst…
*kysser ham lengtende igjen*

Karsten:
*holder henne inntil seg*
*nikker sakte*
- Jeg er så lei for det.
*ser smertefullt på henne*