Harry Potter - New and Improved

Morten:
*tar hintet*
*smiler kjapt*
*trekker hånden ut av hennes*
- Trenger du noe?

Noira:
*kjenner uroen vokser når han trekker hånda bort*
- Nei.
- Jeg vil bare våkne..
*ser forskende på ham*
- Har du det greit?
« Du kan ikke ta deg av barna…»

Morten:
*ser lenge på henne*
*lurer på om hun forventer et ja til det spørsmålet*
- Det har vært en lang natt.
- Karsten har dratt.

Noira:
*stivner når han nevner Karsten*
- Dratt..?
- Men..
*presser lippene sammen*

Morten:
- Men?
*hever brynene*

Noira:
- Blir ikke han tatt av Draconiz da?
*ser bekymret på ham*

Morten:
*blir strammere om munnen*
- Han har sine skjulesteder.

Noira:
*senker blikket*
*nikker stille*
- Jeg vil helst ikke ha mer beroligende..
*ser over på nattbordet*

Morten:
*nikker*
*strekker seg frem og tar bort flasken*
*ser kjapt på henne*
- Er du sikker?

Noira:
- Ja.
*smiler stramt*
- Jeg.. jeg vil ikke ende opp som Karsten

Morten:
*ser lenge på henne*
*reiser seg og tar med flaskene ut av soverommet*

Noira:
*merker blikket hans og hever det i det han reiser seg*
*biter kjeven hardt sammen*
*får umiddelbart dårlig samvittighet*
*kjenner tårene begynner å trille*

Theodin:
*banker kjapt på døra inntil Morten og Noira*
*ser kjapt inn*
- Er hun våken nå?

Morten:
*snur seg mot Theodins stemme*
- Ja
*nikker mot soverommet*
*setter flaskene sine tilbake i skapet*

Theodin:
*nikker kort tilbake og kommer inn*
*ser forskende på ham*
- Jeg kan se etter henne en stund..
- Du trenger ikke være den som passer på hele tiden.

Morten:
*smiler stramt*
- Jeg har ikke noe imot det
- Hun er kona mi.

Theodin:
- Som er blitt voldtatt av broren din.
- Skjønner hvis det blir heftig.
*smiler stramt*
- Og du kommer ikke til å like samtalen jeg skal ha med henne nå, du er advart

Morten:
*hever brynene*
- Javel.
- Fordi?

Theodin:
- Hun har et ansvar i det hele og.
- Hun kunne bare sagt det til deg med en gang.
- Alexander sier det kun var et kyss

Morten:
- Ja. Han sa det til meg også.
*ser alvorlig på ham*
- Men broren min kan være en psykopat.

Theodin:
- Hun kjenner nå deg?
*ser forskende på ham*

Morten:
- Ja. Jeg hadde jo håpet hun hadde kommet rett til meg
*stryker seg over nakken*
- Men nå gjorde hun ikke det.

Theodin:
- Nei.
- Og den kan jeg ta med henne..
*hever øyenbrynet kort*
*går så mot soverommet*

Morten:
*ser etter ham*
*drar hendene over ansiktet og sukker tungt*

Bel:
*ser over på Ylena*
*smiler stramt*
- Hvor lenge blir han borte denne gangen?
- En hel uke?
*smiler ironisk*

Ylena:
*sitter taus og ser inn i ilden*
*lukker øynene og ørene*

Ioana:
*sukker lavt*
*setter seg nærmere og legger armen om Ylena*
*klemmer henne forsiktig*
- Hva skjedde..? Han var så lykkelig med Em og sønnen
- Alt ser ut til å ha snudd da hun ble gravid igjen?