Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*rister stille på hodet*
- Ingenting å takke for
*legger Dina rolig ned på sengen deres*
- Hun er søsteren min også.

Terina:
*smiler skjevt*
- Det er så… kleint det
*fniser lett og kommer nærmere*
- Uff..
*ser ned på Dina*
*smiler varmere*
- Godt hun har deg

Daniel:
- Mja..
*setter seg ned på sengekanten han også*
- Hun er vel det
*humrer lavt*

Terina:
- Vi er heldige alle sammen
*tar hånda hans*
*smiler sårt og legger hodet på skulderen hans*
- Hørte du ryktene Lila kom med..?

Daniel:
- Ja..
*sukker*
- Jeg gjorde det.
*legger armen om henne*

Terina:
- Ingenting om Em eller Max..
*hvisker stille*
*lukker øynene og sukker oppgitt*

Daniel:
*stryker henne rolig over ryggen*
- Karsten har nok sørget for Em og barna
- La oss håpe Max er med henne.

Terina:
- Ja..
- Og det kan vel ikke stemme.. Noira og Karsten i skogen.
*rynker pannen hardt*
- Jeg håper virkelig ikke det..
- Da er det ikke mer igjen av Noira

Daniel:
*lener ansiktet mot hodet hennes*
*kjenner en ny takknemlighet for at de er sammen*
- Nei..

Terina:
*klemmer om hånda hans*
*sukker sårt*
- Sophia virket livredd..
- Jeg har aldri sett henne redd før

Daniel:
- Ikke jeg heller.
- Ikke slik.
*kysser henne mykt i håret*
- Hun må få landet litt
- Hun er nok redd for Therana

Terina:
- Ja..
*kjenner stemmen knekker*
*snur seg mer inntil ham og klemmer seg inn i armene hans*

Daniel:
*legger begge armene om henne*
*klemmer henne mykt til seg*
*kysser pannen hennes*

Noira:
*sitter taust ved bålet*
*hører Ylena nevner navnet hennes og løfter blikket*

Ylena:
- Noira..
*ser forskende på henne*
- Har du det bra?
*rynker pannen bekymret*

Noira:
*svelger hardt*
*presser lippene sammen*
- Ja.. bare fint..
- Unnskyld meg.
*reiser seg kjapt og går ut mot den mørke skogen*

Emmeline:
*ser stille etter henne*
*legger armene om seg selv*
*snur hodet etter Morten*
- Gå etter henne da.

Noira:
*går så langt inn at flammene fra bålet ikke når henne*
*lar da gnistene slippe ut*
*sukker frustrert og presser bort tårene*
*åpner øynene og ser brått skygger inne i skogen*
*stivner til*
« Draconiz!»
*snur på hæla og løper bort fra leiren*
*hører det gnistrer under bena hennes mens hun løper*
*snur på hodet og ser skyggene følger etter*

Morten:
*ser kort på Emmeline*
- Går du etter Karsten da?
*får et kjølig blikk tilbake*
*reiser seg og går etter Noira*
- Noi?
*ser henne ikke lenger*
- Noira?

Ylena:
*hever hånda og ser kort mot bålet*
- Morten..!
- Vi må flytte leiren..!
*ser bålet brått blir blått*
- Nå!

Emmeline:
*er ikke sen med å komme seg opp på bena*
*løper for å finne ungene*

Ylena:
*ser Morten igjen kommer ut fra skogen*
- Vi må flytte leiren nå..!
*snur seg mot bålet og løfter hånda*
*mumler besvergelsen og ser skjoldet rundt leiren blir synlig før det suser i vinden*

Noira:
*hører suset jaller i skogen*
« De flyttet seg! Ungene er trygge.»
*stanser opp bak et tre*
« De flyttet…»
*synker ned inntil rota*
« De er borte»
*hører skritt nærmer seg*
*legger hendene over hodet og sitter stille*

Morten:
- Nei. Nei, nei..!
*løper mot Ylena*
*stivner til når han innser at de er flyttet*
- Noira er igjen. Noira er igjen!!

Ylena:
- Da er hun i klørne på Draconiz.
- Jeg er lei for det Andrej.
*holder sårt blikket hans*
- Varsle Karsten.
- Han kan kanskje finne henne.. om de ikke har henne allerede

Morten:
*ser rasende på henne*
- Noira er igjen.
- La meg dra tilbake!

Ylena:
- Skal ungene være her uten foreldre?!
- Vi trenger deg her Andrej!
- Jeg skal varsle Michael .
*ser hardt på ham*
- Det er en ordre

Morten:
*ser rasende på henne*
*tramper inn mot barna*
*ser Emmeline stirrer på ham, men orker ikke forholde seg til henne også nå*