Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Men ikke Noira..?
*svelger hardt*
*ser fort på Isabell*
- Det gir ikke mening.

Lila:
*klemmer hendene sammen*
*tørker øynene kjapt*
*blir sittende taus*
- Jeg så henne ikke pappa
*ser bedende på ham*
- Du må tro meg

Alexander:
- Selvfølgelig tror jeg deg.
*tørker kinnet hennes*
*kjenner en uro setter seg i brystet*
"Hvor er hun..?!"

Lila:
*sukker lettet ut*
- Takk..
*snufser sårt*

Isabell:
*ser stille på dem*
*holder Olivia på fanget*
- Dere bør ikke la farmor vente.

Lila:
*presser lippene sammen*
- Hva vil hun tror du?
*kjenner seg helt fryktelig nervøs*

Alexander:
- Ikke godt å si.
*smiler fort*
- Føler du deg ok?

Lila:
*nikker stille*
- Jeg.. er bare så redd hun skal si noe om Cario.
*rødmer stort*

Alexander:
- Ja..
*er også redd for det*
*smiler fort til henne likevel*

Lila:
- Skal vi bare gå nå..?
*svelger nervøst*

Isabell:
*ser stille etter dem*
*sukker lavt og kysser Olivia i håret*
- Stakkars...

Lila:
*går med stive ben sammen med Alexander ut til rosehagen*
*føler rosene skal spise henne opp fra innenifra*
*skjelver på hendene bak på ryggen*
*neier dypt for fyrstinnen*

Alexander:
*holder hånden på Lilas skulder*
*klemmer forsiktig om den*
*hører Delia ber henne beskrive synene sine for henne*
*biter kjeven sammen*

Lila:
*ser skrekkslagent opp på henne*
*ser så usikkert på faren*
*biter seg hardt i lippa*

Alexander:
*kjenner han blir klam i hendene*
"Hun vet ikke hvor de er uansett"
*nikker forsiktig ned til Lila*

Lila:
*presser lippene sammen og snur blikket mot Delias bestemte*
*skjelver i stemmen og forteller det hun vet*

Delia:
*prøver å sette sammen puslebitene*
*nikker sakte når Lila er ferdig å fortelle*
- Og det er alt?

Lila:
*senker hodet ørlite*
*biter seg hardt i lippa*
« Hun høres skuffet ut!! Hun er skuffet over meg..!!»
*lukker øynene og rynker pannen hardt*
- Ja hellige fyrstinne

Delia:
- Takk, Lila.
*stryker hånden over armlenet*
- Det er lenge siden vi har hatt en som deg her
- Du har en stor gave

Lila:
*løfter blikket forsiktig mot henne*
*smiler ørlite og rødmer kraftig*
*ser kjapt opp på faren*

Alexander:
*ser Lila blir kry*
*klemmer bedre om skulderen hennes*
*ser Delia setter blikket i hans etterpå, og vet hva som kommer*
*skrur på de hvite løgnene om ham og Isabell*

Lila:
*står lydig ned siden av og venter*
*ser i sidesynet at en soldat nærmer seg og klemmer seg bedre inntil Alexander*
*hører soldaten sier de har tatt en fange*

Delia:
*ser fort på Lila*
*smiler stramt til begge to*
- Dere kan gå.

Alexander:
- Hvem er det?
*trenger ikke å spørre, føler allerede på seg hvem det er*

Lila:
*kjenner hun blir kald i magen*
- Det er Noira.

Alexander:
- Hun er sikkert skremt og urolig
- La meg bli med..!
*ser til sin overraskelse at Delia nikker*
*ser kjapt ned på Lila*
- Gå rett hjem til Isabell.