Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Greit..
*gnir hendene sammen*
*smiler fort*
- Det blir bra.. Får håpe de ikke er hjernevasket allerede

Karsten:
- Eller gravide.
*hever øyenbrynet lett*
*smiler stramt*
- Jeg går og informerer rådet..
- Finne frem litt godsaker..

Morten:
*ser kort på ham*
- Eller gravide.
*mumler*
- Gjør det.
- Jeg.. Blir her
*nikker mot barnerommene*

Karsten:
*nikker kort og hever hånda*
*går for å slipe knivene sine*

Emmeline:
*kan høre at Karsten holder på selv når solen begynner å gå ned*
- Nei, Elias
*holder ham igjen*
- Pappa er opptatt.
*holder ham igjen fra å løpe ut til Karsten og knivene*

Karsten:
*snur blikket tilbake mot teltet når mørket faller på*
*legger dem oppi giftblandingene*
*hører Elias sutring*
*vasker hendene nøye før han kommer inn i teltet*
- En som vil ha en natta kos?
*smiler skjevt*

Emmeline:
- Det vet du at det er.
*smiler svakt*
*holder Elias igjen til hun får kneppet pysjamasen igjen*
- Løp til pappa da

Karsten:
- Oj der kommer bassen..!
*løfter ham høyt opp på strake hender*
*humrer og trekker ham ned til seg*
*holder ham en god stund*
- Pappa elsker deg..
*rufser ham lett i håret*
- Nå må du sove godt sant?

Emmeline:
*smiler spakt av dem*
- Pappa kan jo synge for deg.
*flirer litt*
- Så kan mamma rydde opp rotet ditt.

Karsten:
- Stakkars, sprenge ørene hans helt.
- Pappa, nei.. ikke synge
*flirer over til Emmeline*
- Mamma bare tuller.
- Pappa kan lese en bok. En kort en.. og ikke med masse tullestemmer..
*humrer lett*
- La oss se hva vi finner.
*tar ham med inn på rommet hans*

Emmeline:
- Han kommer til å spørre etter en sang..!
*roper etter dem*
*begynner å plukke opp leker og klær etterpå*

Karsten:
*kommer ut etter en stund*
*flirer mot henne*
- Ja..
- Jeg måtte synge syv små troll..
*brummer*
- I tre sekunder før han ristet på hodet..
*flirer svakt*
*strekker ryggen godt*

Emmeline:
- Du må øve.
*smiler svakt til ham*
*setter kurven fra seg*
- Du har holdt på lenge ute..?

Karsten:
- Ja..
*smiler stramt*
- Må ha våpnene klare..
*ser alvorlig på henne*
- Vi skal få dem ut og hjem her

Emmeline:
*nikker stille*
- Ja..
*bøyer seg ned og plukker opp en liten sokk*
*svelger hardt*
- Få barna ut først og fremst iallfall

Karsten:
*holder blikket på henne*
*nikker rolig*
- De kommer først..
*smiler stramt*
- Nå når vi vet hvor de er så er det enklere.
- Vi må angripe begge stedet samtidig

Emmeline:
*nikker stille*
- Bare du og Morten?
*rynker brynene*
- Er det nok da?

Karsten:
*trekker svakt på smilebåndet*
- Vi er flere.
- Og de gamle damene der ute..
*humrer lett*
- Teller som tusenvis av Draconiz soldater
- Ikke bekymre deg
*kommer et lite skritt nærmere*

Emmeline:
- Det vet du at jeg gjør.
*smiler spakt*
- Går ut fra at Morten skal til Noira og de..?
*ser bedende på ham*
- Pass på at du får Ina med.

Karsten:
*smiler spakt*
- Em.
- Du har dem her i morgen kveld.
*smiler varmere*

Emmeline:
*smiler svakt*
*stryker seg selv over armen*
- Jeg tror det når jeg ser det.
- Men, takk.

Karsten:
*ser hun er ukomfortabel*
*nikker rolig*
*smiler forsiktig*
- Prøv å sove litt.
*blunker kjapt mot henne*

Emmeline:
*nikker stille*
- Jeg skal det.
*smiler svakt*
*ser kjapt på ham en siste gang*
- Når drar dere i morgen?

Karsten:
- Vi drar i natt.
*ser alvorlig på henne*
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet lett*
- Får jeg..
*begynner smått å flire*
- Vi blir litt overtroiske i våre ritualer.
- Kan jeg få en klem…?
- En kones nærhet beskytter en

Emmeline:
*ser lenge på ham*
*smiler spakt*
- Jeg visste ikke at du var overtroisk.
*åpner armene stille for ham*