Harry Potter - New and Improved

Noira:
*ser sårt opp på ham*
*presser lippene sammen*
- Hvordan har du det..?

Morten:
*nikker sakte*
*ser opp og ser Alexander kommer inn*
*ser kort mot barnerommet, og ser han går inn dit*
*smiler kort til Noira*
- Dere kan sove her.

Daniel:
*løfter Sophia med seg*
- Så Abraxas og Therana er ikke her enda?

Emmeline:
- Nei..
*smiler trist*
- Men de er nok trygge der de er.
- Vi får prøve å gi dem en slags beskjed så..
*stryker Sophia på kinnet når de er kommet inn i teltet*

Noira:
- Fint.
*smiler fort etter Alexander*
*svelger hardt*
- Jeg gleder meg til de våkner..
*smiler varmere*

Sophia:
*himler med øynene*
- Ja.. da våkner hun fra koma fort skal du se..
*mumler*
*sukker oppgitt når Emmeline stryker henne på kinnene*

Morten:
- Ja.. Blir tidenes sjokk for dem det.
- At dere begge er tilbake..
*smiler fort*

Emmeline:
*sukker og drar hånden til seg*
- Jeg må tilbake til ungene.. Jeg bare løp fra dem
*smiler spakt*
*ser kjapt opp på Terina*
- Men trenger dere noe?

Noira:
*smiler varmere*
*ser forskende på ham*
- Har de oppført seg?
*hever øyenbrynet og flirer svakt*

Terina:
- Nei.. det går fint..
*smiler kjapt mot henne*
- Så godt å se deg igjen..

Morten:
- Ja.. Så godt som de klarer.
*smiler kjapt*
*tar et skritt tilbake*
- Vi sees i morgen.

Emmeline:
*smiler varmt tilbake og legger armene kjapt om søsteren*
- Dere også.
*kysser kinnet hennes fort*

Noira:
*rynker pannen svakt*
- Åå.. ok..
*smiler spakt*
- Vi sees..
« Værsåsnill ikke gå»
*kjenner hjertet hulker*
« Jeg kommer til å hoppe på Alex»
*snur blikket mot barnerommet*

Terina:
*smiler varmt tilbake*
*presser lippene sammen*
- Jeg kan ikke.. tro vi er her
*snur blikket mot Daniel*

Alexander:
*kunne ha sett på barna hele natten*
*men kjenner han er utslitt*
*kommer ut fra rommet, og ser Noira er alene*
*smiler spakt*
- Så godt å se dem igjen..

Daniel:
- Nei.
*løfter Dina opp i en av sengene*
*klarer ikke å få tankene av moren*

Noira:
*snur blikket mot ham*
*smiler fort og nikker*
*tørker tårene som kommer*
- Tenk nå er vi hos dem

Terina:
*kan se noe plager ham*
- Går det bra..?

Alexander:
- Ja..
*smiler spakt*
- Ja tenk.
*ser stille på henne*
- Føles rart.

Daniel:
*nikker*
- Bare.. Sliten.
*smiler kjapt til henne*

Noira:
*smiler spakt*
*nikker rolig*
- Tenk når de våkner i morgen..
- Morten sa vi kunne bli her i natt..

Terina:
*biter seg i lippen*
- Jeg og..

Alexander:
- Det var jo snilt.
*smiler fort*
- Du burde sove inne hos dem
- De kommer til å bli overlykkelig når de våkner.
*smiler varmere*

Noira:
*hører også hva han sier mellom linjene*
*nikker fort*
*smiler varmt*
- Ja

Alexander:
*nikker stille*
*ser forsiktig på henne*
- Det var.. heftige greier.
*smiler strammere*
- Håper Lila får sove.. det var mye blod

Noira:
- Ja..
*senker blikket*
- Hun gikk med Cario.. så hun har vel selskap..
*smiler spakt*
*ser forskende på ham*
- Tror du det gir seg her?

Alexander:
*ser stille på henne*
- La oss håpe det
*smiler spakt*

Noira:
*smiler fort*
*nikker stille*
*senker blikket*
- Jeg..
- Bare legg deg der inne du..
*ser kjapt på ham*
- Du har ikke sett dem på evigheter

Alexander:
- Nettopp.. Vil ikke at de skal våkne opp til en fremmed
- De vil nok ha mamma
*smiler varmt*
- Jeg kan legge meg der inne

Noira:
*presser lippene sammen*
*snur blikket mot barnas rom*
*smiler spakt*
- Ok.

Alexander:
- Hvis..
*kremter lavt*
*ser stille på henne*
- Jeg sier ikke noe til Morten om ikke du gjør det.
*smiler fort*
- Så..

Noira:
*biter kjeven hardt sammen*
*presser lippene sammen*
- Jeg tror ikke det spiller noen rolle egentlig..
*trekker på skuldrene*

Alexander:
*ser hun er trist*
- Jeg er lei for det..
*ser oppriktig på henne*

Noira:
*smiler stramt*
*trekker på skuldrene*
- Han får tro hva han vil…
*mumler*
*ser smått på ham*
- Er vi fortsatt ok?

Alexander:
*smiler svakt og nikker*
- Vi er ok.
- Og.. Carcan er død.

Noira:
*sukker lettet*
*nikker stille*
- La oss håpe all informasjonen forsvant med ham..
- Siden det ikke virket så er det kanskje ikke mange som vet noe..