Harry Potter - New and Improved

Noira:
*biter seg hardt i lippa*
*svelger hardt og sårt*
*nikker stille*
- Ah..
*ser mot Karsten*
- Han er… vanskelig

Emmeline:
*ser kort på henne*
- Fint ord for psykopat.
*smiler stramt*

Noira:
*nikker skarpt*
- Ja..

Emmeline:
- Ja..
*blir stille hun med*
- Vel..
*stryker seg over armen*

Noira:
- Han ble… roligere etter noen uker.
*ser kort på henne*
*presser lippene sammen*

Emmeline:
- Når abstinensene ga seg?
*smiler stramt*
*ser forsiktig over på ham der han sitter med Lya i armene*
*svelger hard*

Noira:
- Ja..
*presser lippene sammen*
- Når vi kom.. bestemte han seg det og da for å slutte..
- Men..
*klemmer om seg selv*
- Ja.. tok tid

Emmeline:
- Med en gang jeg og ungene var ute av bildet, da ville han slutte.
- Fint å høre.
*himler med øynene*
- Jeg orker ikke..

Noira:
*ser sårt på henne*
*presser lippene sammen*
- De var nære med å finne oss…
- Og det var klart vår feil..
*senker stemmen*

Emmeline:
- Bra de ikke gjorde det da.
*smiler fort*

Noira.
*senker blikket og blir stille*
- Du.. har ikke en test..?
*ser kort på henne*

Emmeline:
*ser lenge på henne*
*blir tristere i blikket*
- Nei..
- Men jeg har mormor.

Noira:
*nikker stille*
- Jeg må bare.. få det ut av hodet..
*lar hendene falle ned igjen*
*spriker med fingrene*

Emmeline:
- Vil du gå med en gang?
*ser spørrende på henne*

Noira:
- Ja…
*legger armene om seg selv*
- Kan vi det..?

Emmeline:
- Så klart.
*sender et langt blikk etter barna sine*
*men legger heller armen om Noira og følger henne mot det største teltet*

Karsten:
*lar blikket gli etter dem*
*banner lavt for seg selv*
*studerer Noira når de kommer ut igjen*
*ser hun stryker hånda febrilsk over magen*

Emmeline:
- Kom..
*holder armen om henne*
- Vi kan gå hjem til meg.

Noira:
*kjenner hele kroppen skjelver*
- Ikke si noe til de andre ennå..
*hvisker bedende*

Emmeline:
- Neida.
*men ser at Karsten har et øye på dem fra andre siden av leiren*
*har en anelse om at ting sprer seg fort*
*legger armen om henne*

Karsten:
*blir stående og se etter dem til de forsvinner inn i teltet*
*ser kort mot Morten i det han kommer ut*
- Du må sette i gang med eliksirene igjen..
*holder blikket på Emmelines telt*
- Noira er gravid

Morten:
*hever brynene skarpt mot broren*
- Jøss.
- Hun sa nettopp at hun ikke var det.

Karsten:
- Hun kom fra Olgyas telt med Em..
- Strøyk hånda over magen..
*ser kort på ham*
- Du brant ned det du kunne i Draconiz?

Morten:
*drar hendene over ansiktet*
*grynter*
- Ja, så klart.
*drar hendene bort igjen*

Karsten:
- Ryktene sier det er Alexanders..
*lar blikket gli mot bakken*
- Godt skutt