Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Dust
*fniser og kysser ham igjen*
*faller inn i søvn til slutt*

Noira:
*hører ungene våkner tidlig til*
*stønner svakt når Jason erklærer han må tisse*
- Ja..
*setter seg sakte opp*
- Ser du døren der?
- Der er doen.
*ser han ser seg forvirret rundt*
- Skal mamma være med?
*ser han nikker bestemt*
*går rolig inn med ham*

Alexander:
*våkner med en dårlig følelse*
*kjenner han overraskende nok har dårlig samvittighet ovenfor Morten*
*spesielt når Nathan begynner å spørre etter ham*
*prøver å unngå spørsmålet*

Noira:
*kommer inn igjen til barna*
*hører Nathan spør etter Morten*
*presser lippene sammen*
- Vi skal være her nå..
- Pappa kommer senere i dag..
*speider mot klokka*
- Han kommer sikkert om en liten time..
- Vi skal møte han nede på stranda..
*smiler forsiktig*
- Pappa ble bare litt forsinket

Alexander:
*ser fort på Noira*
*smiler kjapt*
- Vet dere?
- Mormor og morfar er her.
*stryker Noor over håret*
- Skal vi se om vi kan finne dem?

Morten:
*leter over hele leiren før han finner lappen fra Noira i teltet sitt*
*biter kjeven sammen og stapper den fort ned i lommen*
- Helvete.

Noira:
*ser kjapt på klokka*
- Kan ikke dere gå med pappa?
- Så kommer jeg snart..
*smiler stramt til Alexander*
- Så.. kommer jeg opp fra stranda ganske snart

Alexander:
*nikker*
*smiler kjapt til henne*
- La oss finne klær, unger

Morten:
*kikker mot Karstens telt*
*presser leppene sammen*
*går opp mot teltet til Ylena og søstrene*
- Har dere vært ute i dag?

Noira:
*gruer seg ihel til å møte ham*
*hjelper Alexander å kle ungene*
- Mormor og morfar venter..
*smiler varmt*

Ylena:
*ser alvorstynget på Morten når han kommer*
*nikker kort*
- Ja..
- Det mangler en god del.

Alexander:
*løfter Louie opp på armen*
*kjenner Noor tar ham i den andre hånden*
- Førstemann å finne dem..!

Morten:
*nikker kort*
*kremter*
- Noira har fortalt meg hvor de er
- Men noe sier meg at de ikke ønsker at Karsten skal vite
*smiler stramt mot farmoren*

Noira:
*ser de løper avgårde*
*klemmer nervøst om hendene sine*
*går ned mot stranda*

Ylena:
*smiler stramt*
- Nei..
*sukker tungt*
- Han klarte å nesten ta livet av lille Cario..
- Prøvde å voldta Neda.. fikk Lila til å tvinge ned en eliksir så hun aborterte.. angrep Alexander.. og prøvde å voldta Emmeline.
*ser alvorlig på Morten*
- De var ikke trygge

Morten:
*kan ikke annet enn å nikke seg enig*
*drar en hånd over kjeven*
- Og når han finner ut av at Emmeline er borte, og ungene med?
*smiler stramt*

Ylena:
- Han kommer seg ikke til Øya..
*rekker en liten lapp med koordinatorer frem*
- Ingen uønskede kommer inn..
- Men jeg tror du gjør det.
*smiler forsiktig*
- Neda dro med dem

Morten:
*nikker og drar opp sin egen lapp*
*smiler kort*
- Og Karsten, hva med ham?
*hever brynene lett*
- Jeg vet hva han har gjort. Tro meg
- Han er likevel broren min.. Og svært syk

Ylena:
*ser sårt på ham*
- Han trenger fred og ro..
- Jeg skal ta meg av ham..
- Nå som Draconiz ikke utgjør en trussel lenger så..
*sukker stille*
- Han har nok dopet seg ned igjen før dere angrep

Morten:
- Åpenbart.
*ser stramt på farmoren*
- Avrusningskuren din trenger en forbedring.

Ylena:
*smiler stramt*
- Så du drar etter..?

Morten:
- Det er barna mine.
- Klart jeg drar etter dem.
*ser fort over på Olgya*
- Men.. Vær klar over at Karsten vil ønske å gjøre det samme.
*smiler kort*

Ylena:
*nikker rolig*
- Gjør det du må
*smiler varmt*
- Du vil bli savnet Andrej

Morten:
- Ta det med ro.
*smiler fort*
- Vi kommer tilbake.

Ylena:
*hever øyenbrynet lett*
*nikker rolig*
- Da sees vi snart

Morten:
*ser mot lappen hennes*
- Sørg for at Karsten kommer på rett vei.
- Så sees vi da.
*smiler kort og går ut av teltet*

Noira:
*står nervøst og ser kort på klokka*
*traver frem og tilbake over stranda*
« Tenk om han ikke kommer.. hva sier jeg til barna da…?!»
« Tenk om Karsten kommer seg inn på en måte…»
*kaster et blikk opp mot slottet*
« Hvorfor gikk jeg ned alene?»
*puster sakte ut*
« Han kan ikke gjøre deg noe.. han avga ubrytelighetsløfte»

Morten:
*ser lenge mot Karstens telt*
"Jeg kan ikke forlate ham uten en forklaring"
*vet ikke at Noira står og venter*
*går mot brorens telt*
- Michal?
*kikker inn*

Karsten:
*setter seg sakte opp når han hører broren*
*biter kjeven sammen av smertene i hodet og legger det i hendene*
- Her Andrej..

Morten:
- Hei.
*kommer rolig inn*
*studerer broren*
- Tøff morgen?

Karsten:
*hører ironien i stemmen hans*
*ser matt opp på ham*
- Hva vil du…?