Harry Potter - New and Improved

Morten:
*sukker tungt*
*drar en hånd over kjeven*
- De har dratt.

Karsten:
*ser lenge på ham før han reiser seg*
- Hva?!
*knytter hendene hardt*

Morten:
*nikker rolig*
*ser han fyrer seg opp med en gang*
- Det er som jeg sa hin dagen.
*smiler stramt*
- De fant en anledning og tok den.

Karsten:
*banner høyt og slår bordet over ende*
- Forbannede, utakknemlige jævler!
*freser rasende*
- Hvor!?

Morten:
*ser på ham mens han raser fra seg*
- Så du syns det er rart?
*hever brynene lett*
- Etter gårsdagen?

Karsten:
*ser illsint på ham*
- Så du med..?
*freser*
- Jeg skal faen ikke bli noe bestefar.!.

Morten:
*hever brynene lett*
- Du kunne drept Cario, du angrep Alexander og Neda.
- For å ikke nevne kona di.
*ser stramt på ham*

Karsten:
- Hva vil du Andrej?!
- La oss finne dem og få dem tilbake hit, så skal jeg legge meg på kne og kysse tærne dems!
*freser*

Morten:
*legger armene rolig i kors over brystet*
- Jeg kommer til å dra etter dem.
- Og når du er klar for det og har bevist at du er klar for det..
*ser lenge på ham*
- Så kan vi snakkes.

Karsten:
*knytter hendene og vil knuse trynet på broren*
*tar tre kjappe skritt etter ham*
*hever armen*

Morten:
*griper like fort tak i armen hans*
*tvinger ham tilbake og inntil veggen*
- Dopet gjør deg svakere enn du pleide
*tvinger blikket sitt i hans*
- Du tar faen til å se å ta deg sammen
- Før du for alvor ender opp som far

Karsten:
*kjenner seg så frustert at han ikke ønsker noe annet enn at Morten skal forsvinne ut av teltet så han kan drukne sorgene sine*
- Føkk deg
*spytter etter ham*

Morten:
*kjenner spyttklysen havner på skulderen hans*
*dunker ham hardt inn i veggen igjen*
- Det er opp til deg. Hvordan vil du at barna dine vil huske deg?

Karsten:
*freser rasende mot broren*
*klarer å dytte ham fra seg og løper inn etter flaska*

Morten:
*biter kjeven irritert sammen*
*tar noen skritt etter ham*
- La farmor hjelpe deg
- Kjemp for barna dine
- Så sees vi

Karsten:
*heller flaska ner*
*står med ryggen til ham*
- Kom deg ut.!!
*brøler rasende etter ham*

Morten:
*nikker sakte*
*mumler*
- Greit..
*stikker hendene i lommen før han går*

Noira:
*er helt gråtekvalt når hun ser på klokka*
- Åå Andrej kom..!
*sukker tungt*
- Værsåsnill… hat meg men kom..!

Morten:
*ser Noira står og venter når han lander*
*blir stående med armene i kors og venter på at hun skal komme med en forklaring*

Noira:
*skvetter til når han brått står der*
*sukker lettet*
*smiler spakt*
- Hei..
- Shit jeg trodde nesten du ikke kom…
*ser nervøst på ham*
- Familien pakket i all hast og dro i natt..
*ser sårt på ham*
- Cario var så vidt i livet når de fant ham

Morten:
*biter kjeven hardt sammen*
*ser kjapt opp mot borgen og rundt seg*
- Hvordan har han det nå?

Noira:
- Jeg vet ikke..
- De tok ham til sykestuen.
*svelger nervøst*
- Han og Lila..
*legger armene om seg selv*
*tar et skritt mot ham*
- Jeg turte ikke vekke deg.. unnskyld.
- Theodin hentet guttene.. ungene sitter og spiser frokost nå..

Morten:
*ser kort på henne*
- Hvor er de?

Noira:
- Oppe i borga.
*nikker bak seg*
*biter seg i lippa*
- Vil du.. ha en kort omvisning på veg opp..?

Morten:
*hever brynene lett*
- Jeg vil se ungene.
- Om du ikke har noe imot det.