Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*smiler stramt*
*senker blikket*
- Jeg forstår det..
*mumler lett*

Emmeline:
*senker blikket til sine egne hender*
*klemmer stille om dem*
*ser opp, og ser at skålen hans er tom*
- Skal jeg ta den..?

Karsten:
*ser kort på den*
- Om du vil…
- Du kan si at så lenge jeg får bli med i land.. så skal jeg følge regimet her..

Emmeline:
*tar den tomme skålen og setter den på bettet*
*ser kjapt på ham*
- Og hva skjer når vi kommer i land?

Karsten:
- Vi får vel innfinne oss der med?
*ser alvorlig på henne*
- Jeg vet jeg har mye å bevise..

Emmeline:
*nikker seg stille enig*
- Det har du.
- Ikke bare ovenfor meg..

Karsten:
- Jeg vet det..
*smiler stramt*

Emmeline:
*ser stille på ham*
- Uansett.. Jeg er veldig rørt over at du vil prøve å endre deg.
- Det er det helt motsatte fra sist vi så hverandre.

Karsten:
- Jeg…
*trekker på det*
- … er blitt den jeg hater mest..
*ser smertefullt på henne*

Emmeline:
*strekker hånden ut*
*fører den mellom gitteret og legger den over hans*
- Når man er klar over det, så kan man endre det.
*smiler spakt*
- Sant..?

Karsten:
*strekker hånda si mot hennes*
*klemmer taust om den*
*nikker kort*

Emmeline:
- Og jeg er enda kona di.. Og det betyr noe.
- Så, jeg skal hjelpe deg.
- Om du vil det.
*kjenner hånden hennes er klam i hans*

Karsten:
*stryker rolig over hennes*
- Det hjelper en hel del..

Emmeline:
*nikker sakte*
- Men jeg forventer noe i gjengjeld.
*finner blikket hans*

Karsten:
*møter blikket hennes*
*nikker kort*
- Hva som helst..

Emmeline:
*blir dårlig av alle minnene som kommer tilbake igjen*
*må slippe blikket hans*
- Du legger ikke en hånd på meg igjen.

Karsten:
*klemmer hardere om hånda*
- Jeg lover.
*ser alvorlig på henne*

Emmeline:
*vet ikke hvor mye den lovnaden er verdt*
*ser stille på hendene deres*
- Vi.. får se. Hvor vi er etter disse tre månedene

Karsten:
*sukker tungt*
*stryker mildt om hånda hennes selv om det ikke er det han vil høre*
*nikker stille*
- Har du hatt andre..?

Emmeline:
*må nesten smile*
*ser dumt opp på ham*
- Så klart ikke.
"Jeg er ikke som deg.."

Karsten:
*smiler spakt tilbake*
*stryker henne kjærlig på hånda*
- Godt å vite

Emmeline:
*merker hvor kjærlig han er*
- Du trenger meg jo.

Karsten:
- Elsker du meg..?
*ser forskende på henne*
*klemmer hardere om hånda hennes*

Emmeline:
*ser sårt på ham*
- Michal..
*stryker tommelen over hans*
- Selvfølgelig gjør jeg det.

Karsten:
*setter seg nærmere gitteret*
*holder hardere om hånda hennes*
- Si det..
- Si det igjen..
*ser lengtende på henne*