Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*kjenner hun er tørr i munnen*
- Vi får sørge for at vi.. blir de beste foreldrene vi kan være først.
*smiler fort*

Karsten:
- Selvfølgelig..
*kjenner det glipper ut av ham*
*sukker tungt*
- Tre måneder er.. god tid

Emmeline:
*klarer ikke å si noe*
"Tre måneder.."
*kremter svakt*
- Ehm..
*hører stemmen skjelver*
- Ja. Det er det.

Karsten:
- Det trengs kanskje så lang tid..
*mumler stille*

Emmeline:
*rynker brynene lett*
"Han har innsett det..?"
- Sist vi snakket så...
*lurer på om han i det hele tatt husker det*
- Så mente du at du ikke hadde noen problemer.

Karsten:
*smiler stramt*
- Det har jeg…
*ser kort ned på hendene sine*

Emmeline:
*kjenner en bølge av lettelse skyller over henne*
*setter seg stille ned på huk*
*holder øynene på ansiktet hans*
- Så da finner du ut av det.
- Vi. Vi finner ut av det.

Karsten:
*smiler skjevt og ser på henne*
*humrer lett*

Emmeline:
*liker ikke latteren hans*
*kjenner hun får frysninger*
*men smiler kjapt*
- Elias og Lya trenger faren sin.

Karsten:
- Ja..
*sukker oppgitt*
*drar hendene over ansiktet*
- La oss håpe det blir meg

Emmeline:
- Hvem andre skulle det vært?
*smiler matt*
*reiser seg rolig*
- Jeg skal se om jeg kan finne noe mat til deg.

Karsten:
*ser kort etter henne*
- Takk..
*sukker tungt*

Emmeline:
*kan ikke huske sist gang han takket henne for noe*
*går kjapt opp fra fangekjelleren og mot byssa*
- Casper.. Har du noe mat?

Casper:
*ser kjapt på henne*
- Suppe..
- Hvis han ikke har spist på en stund..
*hever øyenbrynet*

Emmeline:
*nikker stille*
- Takk.
*legger stille armene i kors over brystet*
*kjenner først nå at det lukter ganske godt*
- Tror han hverken har spist eller drukket særlig.

Casper:
- Da kan dere få..
*smiler kjapt*
- Men i små mengder sant..
*hever øyenbrynet*

Emmeline:
*hever brynene tilbake*
- Ja. Forstått.
*smiler kjølig*

Casper:
*hever brynet skarpt*
*rekker henne et brett*
- Håper det smaker
*smiler ironisk*

Emmeline:
*tar det imot*
*balanserer det så godt hun kan ned igjen til Karsten*
- Her..
*plasserer maten gjennom den lille luken så han får den*
- Ikke hiv alt i deg på en gang, da kommer det bare ut igjen

Karsten:
*setter seg sakte opp*
*brummet lett og setter seg til å spise*
*sitter stille en stund*

Emmeline:
*ser han sakte får det i seg*
*ser stille på klærne hans og det han har der inne*
- Kanskje jeg kan finne en pute eller.. noe mer behagelig å ligge på

Karsten:
- Jeg ligger fint..
*begynner smått å flire*
- Jeg tror ikke du har pute heller

Emmeline:
*blir stiv i masken*
*har ikke tenkt på hvor hun skal sove*
- Nei.. Kanskje ikke.
*smiler fort og klemmer om hendene sine*

Karsten:
- Armskroken min er ledig..
*smiler kort*

Emmeline:
*smiler blekere*
- Nei.
*svarer fort og kremter*
- Ikke.. enda.