Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*biter kjeven sammen*
*senker blikket*
*nikker stille*
- Jeg angrer til benet

Theodin:
*ser over på søsteren*
*biter kjeven sammen*
- Absolutt..

Noira:
- Sorry.. jeg..
*snur seg og går kjapt mot strandhuset igjen*

Terina:
*ser etter Noira*
- Ather kommer til å sløye ham levende..
- Cario er vel ennå på sykestuen

Emmeline:
*nikker stille*
*ser lenge på ham*
*husker hva han sa*
"Jeg kommer alltid til å finne deg.."
*stryker ham forsiktig over kinnet igjen*
*senker stemmen*
- Jeg tror det er best at vi drar hjem igjen.

Angela:
- Ja.
*hever et bryn*
- Han kunne ha blitt drept.
- Men det kan hende Neda eller Alexander gjør det først.
*smiler stramt*
*ser etter Noira og sukker lavt*

Karsten:
*nikker rolig*
*sukker takknemlig*
- Men barna må bli med.
*ser alvorlig på henne*

Terina:
*blir stille en stund*
- Men..
- Hvis han er der.. da blir hun bare hans nikkedukke.
- Vi må få henne hit..!
*ser bedende på Theodin*

Theodin:
*hever øyenbrynet lett*
*rister stille på hodet*
- Hun kom med pute til ham..
- De snakker varmt til hverandre..
- Han var i fangehullet.. hun oppsøkte ham.
- Kommer hun hit nå så kommer han med.. hun vil ha ham her

Emmeline:
- Selvfølgelig.
*smiler spakt til ham*
- Selvfølgelig skal de med.
- Vi forlater ikke barna våre

Angela:
*ser stille på Terina*
- Hva gjør vi?
*legger armene om seg selv*
- Om han kommer hit?

Karsten:
- Hvordan skal det gå til..?
*stryker hånda over hennes*
*smiler spakt*

Terina:
- Han kan ikke komme hit..
*rister stille på hodet*
- Noiras unger er livredde.
- Lila og Cario er livredde.
- Det er vel ingen av oss som.. ønsker å ha ham her

Emmeline:
*trekker stille på skuldrene*
- Jeg vet ikke.
- Vi må tilbake til Øya når den tid kommer.
*kjenner han tar hånden hennes igjen*

Angela:
- Nei. Det er det ikke.
- Men Emmeline vil.
*smiler stramt*

Karsten:
*nikker rolig*
- Ja…
*smiler forsiktig*
- Det blir som det blir..

Terina:
- Fy faen..
*rynker pannen hardt*

Noira:
*ser Morten kommer ut fra toalettet*
*kjenner hendene skjelver*
*begynner å hikse frem fortellingen*
- Karsten.. er.. er på skipet med Em.!

Emmeline:
*ser stille på ham*
- Det.. Kan bli utfordrende.
- La oss bare forberede oss på det.
*smiler forsiktig*

Morten:
*rynker pannen hardt*
- Hva..?!
*kommer kjapt mot henne*
- Hvordan vet du det?

Karsten:
- Jeg er klar over det..
*slipper hånda hennes og drar hendene over ansiktet*
*sitter med hodet i hendene*

Noira:
- Ina fikk Teo til å immiverer til skipet..
*klemmer hendene hardt mot hverandre*
*kjenner tårene siler*

Emmeline:
*ser stille på ham*
- Michal..
*svelger*
*setter seg på huk foran gitteret*

Morten:
*rynker pannen hardt*
- Det er ikke mulig...
*kommer nærmere henne*
*biter kjeven hardt sammen*
- Så..? Kommer de hit?

Karsten:
*lar tårene falle og senker hendene*
*snufser hardt*
*rister stille på hodet*
- Jeg skammer meg sånn Emmy

Noira:
*blir blekere*
*føler det nesten lyner fra hendene*
- Jeg håper ikke det..
*hvisker tynt*

Emmeline:
*ser han gråter*
*svelger hardt*
*vet brått ikke hva hun skal si*
*finner hånden hans med sin*
- Du må la de andre se det også.. Ikke bare meg.

Morten:
*presser leppene sammen*
*husker hva hun sa om å være nærme*
- Hva kan jeg gjøre for deg, Noira?

Karsten:
*nikker stille*
*klemmer hardt om hånda hennes*
*kjenner tårene renner ned fra nesen og haken*
- Du må hjelpe meg

Noira:
- Han kan ikke komme hit..!
*skjelver i stemmen*
*hikser skjelvent*
- Ungene er livredde Morten
- Værsåsnill og ikke ønsk ham hit

Emmeline:
*ser sårt på ham*
- Jeg skal prøve.
*hvisker*
*setter seg så nærme gitteret hun kan*

Morten:
- Jeg gjør ikke det.
*ser alvorlig på henne*
*strekker seg frem og tar en serviett fra kjøkkenbenken*
*rekker henne den*
- Jeg gjør ikke det.

Karsten:
*løfter blikket mot henne*
*strekker ut hånda og stryker henne over kinnet*
- Jeg er en jævla dritt..
- Hva ser du i meg..?

Noira:
*ser forvirret på servietten*
*men tar den kjapt og tørker kinnene*
« Du ba ham holde avstand..»
- Takk..
*hvisker spakt*
- Takk

Emmeline:
*svelger hardt når han stryker henne på kinnet*
- Du reddet meg en gang.
- Jeg skylder deg det.
*lener kinnet mot hånden hans*
- Pluss... Du er mannen min
- Vi valgte hverandre for en grunn.

Morten:
*smiler fort*
- Han kommer ikke nærme deg eller barna.
- Ok..?
*ser alvorlig på henne*
- Jeg lover.

Karsten:
- Du angrer ikke..?
*kjenner tårene ennå renner*

Noira:
*nikker stille*
*kjenner tårene likevel ikke vil gi seg*
*går kjapt mot toalettet*

Karsten:
- Du angrer ikke..?
*kjenner tårene ennå renner*

Noira:
*nikker stille*
*kjenner tårene likevel ikke vil gi seg*
*går kjapt mot toalettet*

Emmeline:
*svelger igjen*
- Selvfølgelig ikke.
*smiler spakt*
*tørker tårene hans forsiktig*

Morten:
*ser stille etter henne*
*legger armene stramt i kors over brystet*
*ser urolig ut mot havet gjennom vinduet*

Karsten:
- Jeg hadde skjønt om du gjorde det
*klemmer om hånda hennes*
*puster tungt ut*
- Jeg fortjener deg ikke

Terina:
*kjenner tankene svirrer som en karusell i hodet*
- Jeg føler jeg må kaste opp..
*svelger stille*
- Hva gjør pappa når han finner ut av det..?

Emmeline:
*kjenner hun også får tårer i øynene*
"Nei.. Det gjør du ikke.."
*lener pannen mot jernstangene som skiller dem*
- Ikke si sånt.
*ser sårt på ham*

Daniel:
*stryker henne sakte over ryggen*
- Du burde si det til ham.

Karsten:
- Det er sant og du vet det.
*ser alvorlig på henne*
*tørker tårene sine kjapt*
- Jeg mener det

Terina:
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg vil virkelig ikke være den som sier noe..
*presser lippene sammen*
- Men noen må vel..

Emmeline:
*kjenner underleppen skjelver*
*rister på hodet igjen*
- Slutt..
*smiler spakt til ham*
- Jeg skal hjelpe deg, Michal..
- Vi skal hjelpe hverandre

Daniel:
- Ja..
*sukker og ser mot Theodin og Angela som står og prater*
- Eller Theodin.
- Det var jo han som så dem.

Karsten:
*stryker hånda si over hennes*
*kommer nærmere gitteret*
*kysser henne prøvende*

Theodin:
*ser etter både Terina og Noira*
*holder øye med alle ungene*
*blåser opp kinnene*
- Jeg melder opp til Xas når alle kommer ut igjen…
*mumler irritert*

Emmeline:
*kjenner tårene renner ned fra øynene*
*griper hardere om gitteret*
*kysser ham forsiktig tilbake*

Angela:
- Ja..
*ser tenkende på ham*
- Men altså..
*ser stille på ham*
- Kommer skipet seg inn igjen hit når han er ombord?