Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*slipper lippene hennes forsiktig*
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Jeg elsker deg.. av hele mitt hjerte
*hvisker mot henne*

Theodin:
- Så lenge Em vil…
- Elias lengter etter mammaen sin..
*ser opp på henne*

Emmeline:
*kjenner tårene renner fortere*
- Gjør du?
*hvisker*
"Mener du det..?"
"Han bare sier det"

Angela:
*sukker tungt*
- For noe dritt.
*mumler irritert*

Karsten:
- Jeg gjør det
*hvisker*
- Jeg blir som et barn.. hvis noen gir opp på meg så går jeg bare videre..
- Isabell.. Noira..
- De er ingenting..
- Det er bare deg

Theodin:
*ser mot Noiras strandhytte*
- Hvor blir de av..?
*sukker irritert*
*går kjapt mot den og åpner døra*
*hever blikket mot Morten*
- Er Noira på badet?
- Kan du se etter ungene så skal jeg få henne ut

Emmeline:
*svelger tørt*
*rister stille på hodet*
*legger pannen mot gitteret igjen og ser ned på hendene hans*
- Jeg ga ikke opp på deg
- Vi fikk barn.. Ting endret seg.. Hva om det skjer igjen?

Morten:
*nikker stille mot ham*
- Flott.. Takk.
*smiler fort*
*ser ut mot ungene*
*stikker hendene i lommene og går ut etter dem*

Karsten:
- Ting endrer seg..
*hvisker stille*
- Barna det trigget ting fra eks kona..
- Og ungene..
*kjenner tårene kommer igjen*
*hulker stille*

Theodin:
*ser etter ham*
- Dust..
*åpner døra inn til søstera*
- Kom ut nå..
*ser hun står helt blek og kaster etter pusten*
- Han skal ikke komme hit

Emmeline:
*svelger hardt*
*vet ikke hva hun skal si*
*holder blikket på hendene hans*
"Hendene som kvelte meg"
*ser kjapt opp på ansiktet hans*
- Elias og Lya kommer ikke til å huske dette.. Sant?

Karsten:
- De er så små..
- De husker ikke dette..
*løfter sårt blikket mot henne*

Emmeline:
- Nettopp.
*smiler spakt*
- Nettopp..
*klemmer mykt om hånden hans*
- Vi kan starte på nytt..?

Karsten:
- Absolutt
*ser sårt på henne*
*klemmer hardere om hånda hennesO

Emmeline:
*nikker stille*
- Okei..
*hvisker tilbake*
- Da prøver vi på det.

Karsten:
*trekker henne så tett til seg som han klarer igjennom gitteret*
*kysser henne ømt*

Emmeline:
*lurer på om han kan høre hjertet hennes dundre*
*kjenner tårene iallfall enda renner*
*kysser ham prøvende tilbake*

Theodin:
*får Noira ut av huset*
*går rolig opp mot borga*
*kjenner han gruer seg veldig til samtalen*

Abraxas:
*vugger på Lya*
*merker hun bare sover når han er i bevegelse, så går rolig frem og tilbake*
*ser kjapt på Theodin når han kommer opp*
*smiler kjapt*

Theodin:
*kremter lett*
- Jeg… må meddele noe jeg..
*legger armene i kors*
- Em.. har besøk på skipet

Abraxas:
*hever brynene lett mot Theodin*
- Hva mener du?
*ser forskende på ham*
- Og hvordan vet du det?

Theodin:
- Jeg dro ut..
- Og.. ja du kan be om bekreftelse..
- Men Karsten er der.
*smiler stramt*

Abraxas:
*blir stram om munnen*
- Hvordan..?!

Theodin:
- Han satt i fangehullet..
- Mer vet ikke jeg
*smiler stramt og trekker på skuldrene*
- De er på skipet sammen.

Abraxas:
- Hvordan faen er det mulig..
*mumler irritert*
*biter kjeven sammen*
*ser kort på Theodin*
*vurderer litt frem og tilbake*
- Takk.. Jeg skal ta meg av det.

Theodin:
*smiler stramt*
- Ina, Noira, Gela vet det også..
- Antagelig Morten med.

Abraxas:
- Jeg tviler ikke.
*smiler stramt tilbake*

Theodin:
- Da.. sees vi..
*hever øyenbrynet lett og går nedover borgen*
*drar hånda over haka på veg nedover*
*ser Alexander sitter med Neda og Lila*
*står og vurderer å si det et sekund*
*prøver å få oppmerksomheten til Neda eller Alex*

Neda:
*løfter blikket tilfeldigvis og ser Theodin*
*ser kjapt på Alexander og nikker ham i retning Theodin*
- Ser ut som han vil noe.

Alexander:
*nikker sakte og reiser seg*
*kommer kjapt mot Theodin*
- Er det skjedd noe?
*ser bekymret på ham*

Theodin:
*nikker ham med seg et stykke unna*
- Lang historie kort..
- Karsten er på skipet med Emmeline.
*smiler stramt*
- Jeg så dem selv.. jeg dro til skipet.. immiverte