Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*prøver å tenke tilbake på følelsen hun hadde i synet*
*nikker sakte etterhvert*
- Det føltes slik.
- Kanskje mer stolt.

Morten:
- Man tukter dem man elsker, er det ikke så?
*ser mildere på henne*

Karsten:
*nikker sakte og smiler varmere*
- Godt.
- Det kan vi leve med..?

Noira:
*trekker svakt på smilebåndet*
- Skal du ha deg en omgang til..?
*flirer svakt*
- Jeg elsker deg så mye..

Emmeline:
*nikker stille*
*ser på det varme smilet hans*
*lener kinnet sitt mot hånden hans*
- Det kan vi leve med.
*smiler svakt tilbake*

Morten:
*legger hånden om kinnet hennes*
*stryker henne over det*
*ser mer alvorlig på henne*
- Jeg elsker deg også

Karsten:
*holder varmt om henne*
- Jeg skal ikke la deg angre..
*kysser pannen hennes mykt*

Noira:
- Er jeg sluppet ut av karantenen da..?
*ser sårt på ham*
- Har jeg bestått testen..?

Emmeline:
*nikker stille*
*kjenner hun blir dårlig av tanken på å forlate Terina*
*men vet at leiren er det eneste stedet han kan være*
- Bra..
*hvisker*

Morten:
- Test?
*løfter brynene spørrende ned mot henne*

Karsten:
*smiler spakt*
- Morten kommer nok etter.. med Noira.
- Du skal ikke bli ensom

Noira:
- Hvis du elsker meg så..
- Kyss meg da..
*ser bedende på ham*

Emmeline:
*blir stille*
*ser lenge på ham*
*rister stille på hodet*
- Det tror jeg ikke de gjør.

Morten:
*legger hånden til kinnet hennes*
*stryker over det og inn i håret*
*kysser henne mykt*

Karsten:
*smiler stramt*
- Ikke..?
*ser forskende på henne*

Noira:
*møter lippene hans for første gang på et halvt år*
*lukker øynene sårt og kysser ham tilbake*
*holder kysset så lenge han lar henne*

Emmeline:
*rister stille på hodet*
- Det blir nok bare meg og deg.
*ser stille på ansiktet hans*

Morten:
*kjenner smaken av alkohol fra henne*
*slipper henne etter en lang stund*
*kysser henne en gang til også på pannen*

Karsten:
*vil si henne imot men blir brått usikker*
*nikker stille*
- Meg og deg.
*smiler varmere*
- Alt som betyr noe

Noira:
*klemmer seg sårt inntil ham*
*lukker øynene og vil ikke slippe ham*
*hører bølgene mot stranda bak dem*

Emmeline:
*smiler forsiktig og nikker*
*løfter en arm opp rundt nakken hans*
*klemmer kinnet sitt inntil hans*
- Ja.. Det er det
- Og Elias og Lya

Morten:
*stryker henne gjennom håret*
- Du ba meg holde meg unna

Karsten:
*klemmer bedre om henne*
- Ikke minst.. ikke minst..
*hvisker*
*stryker henne igjennom håret*

Noira:
- Du sa det var slutt…
*kjenner øynene fylles med tårer*

Emmeline:
*kjenner hun begynner å bli sliten*
*lar øynene gli igjen*
- Jeg savner dem sånn..

Morten:
- Jeg taklet det dårlig
*ser ut mot havet*
- Jeg takler det vel enda dårlig
- Det som skjedde med deg.

Karsten:
- Jeg og skatt..
*klemmer bedre om henne*
*ser Khan dukker opp fra intet*
*smiler stramt*

Khan:
- Går det fint med dere..?
*smiler fort*

Noira:
*kjenner det er ordene hun trenger å høre*
*klemmer bedre om ham*
- Det er vel ingen.. oppskriftsbok noe sted på slik som dette..
- Men ja.
*biter seg i lippa*

Emmeline:
*setter seg bedre opp med en gang hun hører Khan*
*nikker til spørsmålet hans*
- Ja.. Takk
*smiler svakt*
- Håper ikke du kommer i trøbbel for dette

Morten:
- Nei…
*nikker stille*
*stryker hånden enda over ryggen hennes*
- Det er det ikke.

Khan:
- Neiida..
*trekker på skuldrene*
- Luft må dere jo ha..
*smiler fort*
- Og edru er dere. Gratulerer. En måned.

Noira:
*presser lippene sammen*
*stryker hånda opp i håret hans*
- Det er ikke din feil.. og ikke min..
*hvisker*
- Da er det så forbanna sårt at det skal gå ut over oss

Emmeline:
- Takk.
*smiler litt varmere*
- Og gratulerer til deg også.
*er brått veldig klar over at hun sitter på fanget til Karsten*
*reiser seg sakte opp*
- Er du kommet for å få oss inn igjen?

Morten:
*nikker til det hun sier*
- Ja. Det er det.
*smiler stramt*
*nyter hånden hennes i håret sitt*

Emmeline:
- Takk.
*smiler litt varmere*
- Og gratulerer til deg også.
*er brått veldig klar over at hun sitter på fanget til Karsten*
*reiser seg sakte opp*
- Er du kommet for å få oss inn igjen?

Morten:
*nikker til det hun sier*
- Ja. Det er det.
*smiler stramt*
*nyter hånden hennes i håret sitt*

Khan:
*trekker på skuldrene*
- Mannskapet holder tyst..
*blunker*
- Dere er frie til å gå hvor dere vil.
*snur blikket mot Karsten*
- Men hold grensene dine for Emmeline

Karsten:
*hever hendene*
- Ai ai kaptein.

Noira:
*snur ansiktet mot kinnet hans*
- Jeg elsker deg..
*hvisker mot øret hans*
- Lengter etter deg..
- Det vil alltid være deg

Emmeline:
*hever brynene sakte*
*smiler kjapt*
- Så snilt.
*svelger like etter*
*føler hun har hatt en lang treningsøkt og vil bare legge seg*
- Er du fortsatt i kjelleren?
*ser stille på Karsten*
- Er det en ledig bysse noe sted tror du?
*ser kjapt over på Khan*

Morten:
*snur ansiktet hennes mot sitt*
*treffer leppene hennes igjen, mer lengtende denne gangen*
*drar henne over på fanget sitt*

Khan:
- Ledig med Casper.
*smiler kjapt mot Karsten*
*ser rolig over på Emmeline*
- Og du og jeg

Noira:
*kysse ham lengtende*
*klatrer opp på fanget hans og stryker hånda i håret hans*
*stryker den andre over brystkassen*

Emmeline:
*kjenner hun blir klam i håndflatene*
*angrer på at hun spurte*
*ser kjapt over på Karsten*
- Hva tenker du?

Morten:
*stryker hendene over kroppen hennes*
*føler han må utforske henne på nytt*

Karsten:
- Helt greit for meg
*smiler fort mot henne*
- Det du er komfortabel med Emmy..

Noira:
*jubler inni seg*
*stønner svakt mot lippene hans*
*setter seg bedre til på fanget så han får tilgang*

Emmeline:
*vet ikke om hun klarer å skjule overraskelsen i ansiktet sitt*
*vet heller brått ikke hva som er lurt å gjøre*
- Om det er greit at du sover hos Casper?
*ser forskende på ansiktet hans*

Morten:
*hører og kjenner hva hun vil*
*humrer lavt mot leppene hennes*
- Her?

Karsten:
*smiler skjevt*
- Helst ikke med.
- Han får ligge på benken over meg..
*ler hjertlig*
- Det er opp til deg.
- Men du trenger kanskje litt pusterom?

Noira:
- Hva er det Andrej, redd for litt sand?
*fniser mot lippene hans*