Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*trekker på skuldrene*
- Hun gjør som hun vil.
- Det lå vel i kortene?

Terina:
- Nei.
- Han har jo vært helt idiot og jævlig mot henne
*hever øyenbrynet lett*
- Så det så jeg ikke komme.. helt ærlig..

Max:
- De må ha et eller annet magisk ved seg, de brødrene.
*smiler strammere*
- Men Karsten tar kaka.

Terina:
- Kan vi ikke bare..
*senker stemmen*
- Sånn helt serr.. sende ham utforbi et stup?

Alexander:
*ser mer alvorlig på Terina*
*rynker brynene*
- Mener du det?

Terina:
- Ja..
*hever blikket*
- Absolutt

Max:
*ser fra den ene til den andre*
*hever brynene lett*
- Nei

Terina:
- Pingler..
*hever øyenbrynet lett*
*fnyser kort*
- Hadde gladelig skubbet ham ut et vindu…
*snur blikket mot stranda*
- Han andre dritten med

Alexander:
*rynker brynene mer når hun nevner Morten og*
- Nei, drit i det
- Det er faren til ungene mine tross alt

Terina:
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet*
*fnyser lett*

Noira:
*kastet et blikk opp mot broren og søsknene hans lengre oppe på stranda*
*smiler stramt*
*ser rolig over på Daniel*
- Hadde du hatt sjans til en treningsøkt om ikke så lenge..?
*smiler fort*
- Trenger ikke være denne uken…

Daniel:
*nikker*
*holder et blikk på Terina*
- Ja.. Må bare sørge for at hun ikke klikker først.

Noira:
- Hun er illsint.
*biter seg i lippa*
- Unnskyld om jeg bidrar til det..
*sukker stille*

Daniel:
*ser stille på henne*
*smiler kort*
- Terina er veldig beskyttende ovenfor søsteren sin
- Det skal ikke så mye til før hun tenner da

Noira:
- Nei jeg skjønner det..
- Og det er.. forferdelig frustrerende og..
*ser trist på ham*

Daniel:
- Ja..
*rister stille på hodet*
- Jævlig trist egentlig.
- Vi kom ganske nære, jeg og Karsten, da Terina lå med Dina
- Men nå..
*smiler stramt*

Noira:
- Det er jo en fin fyr inni der..
- Bare en som har hatt det jævlig vanskelig..
- Og har det vanskelig..
*biter seg i lippa*
- Men nå har det skjedd så mye… jeg skjønner ikke hvordan en skal restille det

Daniel:
- Det tror jeg ikke går.
*holder et halvt øye med barna*
- For å være ærlig.

Noira:
- Nei..
*presser lippene sammen*
- Em er livredd for ham.
- Hun lot maska falle et sekund.. hun sa at han finner henne uansett..

Daniel:
*ser over på henne igjen*
*rynker brynene hardt*
- Fy faen.
*kjenner han får grøsninger*
- Hun tar nok ikke feil

Noira:
- Nei..
- Han fant henne midt på åpent hav liksom..
*biter seg hardt i lippa*
- Og han er jo flink å snakke seg inn..
- Jeg holdt jo på å klikke de månedene med ham..
- Men til slutt så var det nesten, bare nesten litt koselig..
*hever øyenbrynet lett*
- Så lenge du gjør nøyaktig som ham vil

Daniel:
*biter kjeven hardt sammen*
*rister stille på hodet*
- Sånn kan hun jo ikke ha det

Noira:
- Nei..
- Men hva faen gjør han her på Øya?!
- Hvorfor lot de ham komme inn?
- Hun vil jo ikke egentlig ha ham her..!
*knytter hendene*
- Hadde de skilt dem fra hverandre med en gang så hadde hun ikke blitt så knyttet og redd for ham igjen

Daniel:
*trekker oppgitt på skuldrene*
- Ikke spør meg.
*ser stramt på henne*
- Spør moren din og Abraxas.

Noira:
- Jeg prøvde å snakke med mamma men hun..
*ser etter ungene*
- Er helt fjern..
*mumler*
- Mormor er syk..

Daniel:
- Ja, Terina nevnte det.
*klør seg på armen*
- Likevel. Skulle tro dette brant mer akkurat nå.