Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*sukker tungt ut*
- Ja du skulle hørt hvordan de snakker til meg..
*senker blikket*
- Uansett hva jeg gjør så er det galt

Emmeline:
- Jeg skjønner det.
*ser stille på ham*
- Det bare...
*stryker seg over halsen og svelger*
- Trigger noe hos meg.

Karsten:
*biter kjeven hardere sammen*
*sukker oppgitt*
*ser mot vinduet*
- Javel

Emmeline:
*svelger hardt*
*ser han ikke likte at hun sa det*
*setter seg ned ved Lyas krybbe*
- Beklager.. Men det er sånn det er

Karsten:
*drar hendene over ansiktet*
*ser frustrert på henne*
- Jeg ber deg..
- La oss komme oss bort fra denne borgen.
- Ja jeg står til ansvar for det jeg har gjort… men dette blir for tett på

Emmeline:
*ser stille på ham*
- Til andre siden av øya?
*ser mer spørrende på ham*

Karsten:
- Ja…
*ser lenge på henne*
- Eller hjem om du er klar

Emmeline:
*ser lenge på ham*
*kjenner hjertet dunker hardere*
"Det var jo det vi snakket om.."
- Ehm..

Karsten:
*ser lenge på henne*
*hever øyenbrynet lett*

Emmeline:
- Kanskje de har rett, Karsten.
*ser stille på ham*
- Kanskje vi trenger litt tid hver for oss før vi kommer sammen igjen
*syns hun kan høre hjertet sitt dundre høyt utenfor kroppen*

Karsten:
*nikker stille*
- Ja..
- Jeg.. blir sint og sånn er det..
- Og hvis du da skal bli redd så blir Elias redd.. Lya redd..
*sukker tungt*

Emmeline:
*svelger tungt*
- Jeg vil ikke være redd.
*kjenner tårene presser bak øyelokkene*

Karsten:
- Jeg vil ikke at du skal være det heller..
*ser hun er i ferd med å gråte igjen*
- Kom hit..
*strekker ut hånda til henne*

Emmeline:
*gjør sitt beste for at tårene ikke skal komme ut*
*reiser seg fra sengekanten*
*tar hånden hans og lar seg trekke inntil ham*

Karsten:
*trekker henne ned på fanget sitt*
*kysser henne på kinnet*
*klemmer rolig om henne*
- Det et ikke et nederlag
- Bare en liten omvei

Emmeline:
*nikker stille*
- Ja..
*hvisker*
*hviler kinnet mot brystet hans*
- Klarer du deg alene..?

Karsten:
- Ja..
- Jeg er vant med å være alene..
*stryker hånda over ryggen hennes*
*kysser pannen hennes*

Emmeline:
*svelger hardt når han sier det*
*ser sårt opp på ham*
- Jeg er litt redd for å miste deg av synet også

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Hvorfor det..?
*smiler spakt*

Emmeline:
*trekker stille på skuldrene*
- Redd du skal sprekke når jeg ikke er der
- Eller at jeg skal sprekke når du ikke er der

Karsten:
*smiler spakt*
- Det ordner seg..
- Vi skal jo se hverandre..?
*hever øyenbrynet*
- Du kommer når du ønsker.. og går når du kjenner du må..

Emmeline:
*nikker sakte*
*puster litt lettere*
- Det ordner seg.

Karsten:
*nikker rolig*
- Kom her..
*hvisker og legger hånda mot kinnet hennes*
*kysser henne rolig*

Emmeline:
*sitter helt stille*
*lar ham kysse henne i et par sekunder*
*kysser ham prøvende tilbake etterhvert*

Karsten:
*kjenner den spede bevegelsen i lippene hennes*
*deler hennes med tunga*
*kysser henne mer lidenskapelig*