Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*kjenner hun må kjempe mot sin egen fryktrespons*
"Ikke løp, ikke løp, ikke løp"
*legger hånden til brystkassen hans, klar til å dytte seg vekk*

Karsten:
*brummer lett mot lippene hennes*
*kysser henne ømt og forsiktig*

Emmeline:
*legger hånden til kinnet hans*
*stryker ham forsiktig over det*
*kjenner hjertet dundrer litt saktere*

Karsten:
*kjenner brått noen som hopper i ryggen hans*
*humrer lett og slipper lippene hennes*
*ser skrått ned mot Elias*
- Våger du å forstyrre altså?
- Din ramp.!

Emmeline:
*puster ut når han slipper henne*
*kjenner hun er svett på ryggen*
- Hei du..
*stryker Elias over kinnet*
- Vil du og ha et kyss?
*bøyer seg frem og kysser ham flere ganger over pannen*

Karsten:
*humrer lett*
- Skikkelig sussegutt..
*hever øyenbrynet lett*

Emmeline:
- Lik faren da.
*smiler forsiktig opp mot ham*
*stryker Elias over håret*
*smiler skjevt av det han sier*
- Ja, du er lik pappa du

Karsten:
*humrer lett*
*sukker stille ut og drar hånda igjennom håret*
*smiler skjevt*
- Mhm..

Emmeline:
*får Elias over på fanget sitt*
*stryker ham over håret*
*ser stille på Karsten*
- Når vil du dra..?

Karsten:
- Når du ønsker det..
*smiler fort mot henne*

Emmeline:
*hører Elias begynner å grave med en gang*
*stryker ham mykt over håret*
*ser stille opp på ham*
- Ikke med en gang iallfall

Karsten:
*smiler fort*
- I morgen..

Emmeline:
*nikker seg enig*
*kysser Elias i håret*
- Pappa skal reise en tur i morgen
- Men så skal vi snart se ham igjen

Karsten:
- Jeg er ikke lenge borte kompis
*blunker kjapt*
- Mamma skal ikke sove alene i natt

Emmeline:
- Mamma skal ikke dra nei
*stryker ham mykt over håret*
- Mamma skal passe på deg og Lya

Karsten:
- Sover vel aldri alene du da..
*humrer lett*

Emmeline:
- Nei..
*ser opp på ham*
*smiler skjevt*
*ser kjapt på leppene hans*
*kan fortsatt ane følelsen av dem mot sine*
- Aldri igjen.
*flirer lavt*

Karsten:
*smiler skjevt*
*ser hun ser på lippene hans*
*kjenner et håp tennes*

Emmeline:
*finner blikket hans*
*smiler prøvende*
*strekker seg opp for et lite kyss til*
*vil absolutt ikke at han skal miste noe som helst håp*

Karsten:
*smiler lurt og kysser henne mykt*
*holder henne litt igjen*

Noira:
*sukker stille og smiler kjapt mot Alexander*
- Hvordan går det med Lila?
*ser kjapt ned mot stranda og Lila med søsknene*

Alexander:
*blir stille og trekker på skuldrene*
- Har ikke sagt at Karsten har tenkt å bli enda
- Gruer meg..
*ser stille på Noira*
- Hun ble helt fra seg da hun hørte at han var her

Noira:
*nikker stille*
- Trenger kanskje ikke si noe enda?
*biter seg i lippa*
- Brått endrer det seg

Alexander:
- Det er sant.
*legger armene i kors over brystet*
- For en dritt.. Han driter jo i henne.

Noira:
- Ja.. dessverre.
*biter seg i lippa*
- Var Elias han snakket om..

Alexander:
- Kanskje ikke så rart.
*smiler stramt*
- Han kjenner jo hverken Lila eller Lya.