Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*snur kort på hodet og møter blikket hans*
*nikker rolig*
- Som dere vil…

Emmeline:
- Du syns det er rettferdig ovenfor Elias og Lya?
*ser opp på faren*

Abraxas:
- Jeg syns det er rettferdig for flest mulig her.
*ser stramt tilbake på datteren*
- Da gjør vi det slik.

Karsten:
*holder blikket på Emmeline*
*snur blikket sakte mot ungene*
*biter kjeven hardere sammen*

Emmeline:
- Jeg syns ikke du skal snakke til meg om rettferdig.
*blir kaldere i tonen*
- En hel måned i en liten lugar, pappa
- Er det rettferdig behandling?
- Eller en måned i en fangekjeller?
*rister på hodet*
- Du spurte meg hva jeg tenkte, og jeg tenker ikke faen.

Abraxas:
*ser lenge på datteren*
*biter kjeven sammen*
*ser over på Karsten og borrer blikket i ham*
- Om jeg så mye som hører en hvisken om noe som helst..

Karsten:
*blir imponert av Emmelines kulde*
*snur blikket mot Abraxas*
*nikker kort en gang*

Abraxas:
*ser over på datteren*
*ser hun snur ansiktet bort*
*trenger ikke noe tydeligere tegn enn det*
- Vi kan snakke senere, Em.
*ser at Elias følger med på dem*
- Greit..

Karsten:
*ser kort etter ham*
*ser Emmeline blir lukket*
*setter seg nærmere og legger armen om henne*
*kysser pannen hennes*

Emmeline:
*kjenner at hun skjelver når han legger armen om henne*
*prøver hardt å late som ingenting siden Elias følger med på dem*
*senker stemmen*
- Det er like før jeg eksploderer på ham.

Karsten:
- Gå etter ham da..
- Jeg ser etter ungene..
*kysser henne i håret*

Emmeline:
- Nei jeg orker ikke.
*lener seg stille mot skulderen hans*
- Jeg vil ikke se ham akkurat nå..

Karsten:
*klemmer bedre om henne*
*smiler spakt*
*ser Elias koser seg i vannet*
*humrer lett*

Emmeline:
*kjenner Lya holder seg tett til henne*
*men ser hun strekker ut en hånd mot Karstens skjegg*

Karsten:
- Neeei.
*ser lattermildt på datteren*
- Nei Lya..
- Au.. i satan..
*kjenner hun napper hardt*

Emmeline:
- Forsiktig..
*legger hånden om datterens*
*får forsiktig løsnet det stramme grepet hennes*
- Sterk i klypa.. Kanskje hun ligner mer på deg likevel

Karsten:
- Ai..
- Hun slipper ikke..
*gjør en grimase*
- Ja muligens..

Emmeline:
- Hei du.
*løsner hånden hennes omsider*
- Ja, pappa likte ikke det
- Må ikke gjøre det
*nusser henne godt likevel*
- Vil du over til pappa kanskje?

Karsten:
*humrer lett*
*løfter henne rolig over til seg*
- Hei du..
- Syns du pappas skjegg var flott?

Emmeline:
*ser mykt men sårt på datteren*
- Hun babler så fælt
- Hun gjorde ikke det da jeg dro
*stryker henne over ryggen*

Karsten:
*smiler spakt*
- Du får med deg alt nå..

Emmeline:
- Og du også.
*ser fort på ham*
*kjenner hun er alvorlig*

Karsten:
*nikker rolig*
*smiler skjevt mot henne*
- Takk.. for at du ikke sendte meg avgårde..

Emmeline:
- Barna trenger oss.
*ser stille på ham*
*kjenner hun blir tørr i munnen*
"Og du hadde ikke latt meg glemme det.."

Karsten:
*nikker rolig*
- De trenger oss..
*smiler spakt*
*kysser pannen hennes*

Emmeline:
*puster stille ut når han gjør det*
*lener seg mer mot ham*
- Og du trenger oss.

Karsten:
- Ja..
*hvisker stille*
- Det gjør jeg..

Terina:
*ser skrått over på Noira*
*ser Morten står med Jason og Nathan og prater*
- Så du fikk noe fornuftig ut av henne?
*ser skrått på broren før hun ser over på Noira*

Noira:
*sukker tungt*
- Hun virker livredd