Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Jeg vet ikke. Hun var bare så sint..
- Jeg fikk en dårlig følelse.
*svelger hardt*

Therana:
- Skal vi dra tilbake?
*kjenner hans angst påvirker henne med*
- Jeg blir med.

Alexander:
- Og hvis hun ikke er dratt?
- Hun kommer til å bli enda mer rasende på meg, for at jeg har involvert deg
- Og barna...
*ser stille på henne*
- Jeg ser dem for lite allerede

Therana:
*presser lippene sammen*
- Men om Morten kommer tilbake og tar henne med seg til leiren..?

Alexander:
- Ja...
*drar hendene over ansiktet*
- Greit.

Morten:
*vugger Lya stille*
*ser Elias har sluknet i et hjørne*
*ser på farmoren og alle søstrene hennes*
- Dette er ikke en god løsning.

Therana:
- Jeg tror vi bare.. må hente henne
*ser alvorlig på ham*
- Iallefall ungene.

Ylena:
*ser ned på de små barna*
- Hva foreslår du Andrej..?
*ser alvorlig på ham*

Alexander:
*nikker stille*
- Greit..
*men ser absolutt ikke frem mot det*
- Noe nytt forresten?
*ser kjapt mot Emmelines rom, og skimter faren der inne*

Morten:
*hever brynene lett*
- Barn trenger foreldre
- Dere holder på å gjøre dem foreldreløse
*ser over på Olgya*
- En djini? Virkelig?

Therana:
- Nei dessverre..
*presser lippene sammen*
- Situasjonen er ikke blitt verre..

Olgya:
*vrir seg der hun sitter*
- De er lunefulle…
- Den gikk løs.. og gikk på Emmeline.
*løfter blikket stille*

Alexander:
- Det er jo noe…
*svelger*
*stikker hendene i lommene*
- La oss dra da

Morten:
*hever brynene lett*
- Karsten er død. Ingenting får ham tilbake
*ser alvorlig på dem*
- Dere vet at jeg hadde gjort hva som helst for å få broren min tilbake
- Den ekte broren min
- Men han var ikke den personen nå mot slutten

Ylena:
- De kom hit mannsterke for å drepe ham.!
*begynner å bli irritert*
- Og det er alt du har å si.
*reiser seg opp*
- Du skuffer meg Andrej.

Therana:
*smiler stramt*
- La meg bare gi Xas beskjed..

Morten:
- Han er familie, men unnskylder det alt han har gjort farmor?
*setter blikket i henne*
- Mot meg, mot min kone, mot Em, mot barna sine?
- Er ikke vi også familie?

Alexander:
*nikker stille*
*ser etter henne når hun går mot søsterens rom*

Ylena:
- Han har gjort mer for storfamilien enn du noensinne vil.
*ser hardt på ham*
- Du har alltid vært egoistisk..!

Ioana:
- Ylena..
*ser nervøst på søsteren*

Morten:
*ser stille og lenge på farmoren*
*hører det blir helt stille i teltet utenom Lyas små klynk*

Ylena:
- Det er sannheten.
*knytter hendene sammen*
*ser hardt på barnebarnet*
*setter seg sakte ned*
- Ungene blir her..
- Og kommer de tilbake..
- Så er vi forberedt.
- Du kan jo hilse familien
*snerrer mot Morten*

Morten:
- Det eneste du gjør nå, er å gjenskape faren vår
*nikker mot Elias*
- Han kommer til å ende opp som sin far og min far om du ikke gjør noe annerledes, farmor
- Vil du det?
*ser alvorlig på henne*
*ser over på Olgya*
- Vil dere det?

Ylena:
- Vi har lært av våre feil.
*der kaldt på ham*

Olgya:
*holder blikket hans*
*ser sakte over på søstrene*
- Jeg synes Andrej skal ta ungene.

Morten:
*ser noe overrasket på Olgya*
"Ikke Emmeline?"
*vugger konstant på Lya så hun ikke skal våkne*
- Det gjør jeg med glede. Det vet dere.

Ylena:
- Så lenge dere er i leiren.
- Her er dere beskyttet for morderne.
*holder Mortens blikk*
- Din svigermor var den som drepte broren din

Morten:
- Ja. Jeg vet det.
*ser irritert på farmoren*
- Tro ikke at jeg ikke vet det.
*ser over på Elias*
- Men de trenger moren sin.

Ylena:
- Hun er ikke å regne med.
*ser kort på ham*
- Er hun ikke våknet nå våkner hun ikke..

Olgya:
*lukker øynene pinefullt*

Morten:
*biter kjeven rasende sammen*
- Karsten er død
- Men det er dere som har gjort dem foreldreløse
*ser sint fra den ene til den andre*

Olgya:
*reiser seg sakte*
*sender Morten et langt blikk*
*går bestemt ut til sitt telt*

Morten:
*ser etter henne*
*biter kjeven sammen*
*går for å plukke opp Elias*
- Jeg går og legger dem
- Vi snakkes i morgen

Ylena:
*ser kort etter ham*
*snur blikket mot søstrene*
- Olgya bør få litt tid..

Ioana:
- Først Nadya, også dette
*sukker lavt*
- Det er ikke enkelt for henne.