Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Ja..det…
*blir stille en stund*
- Synet mitt er visst borte..de tror ikke det går seg til..
- Kroppen kan trenes opp.. etter hvert..

Alexander:
*ser lenge på ham*
*svelger tungt*
- Hvem vet hva som kan skje?
- Sant..?

Theodin:
*flirer svakt*
- Ja.. hvem vet..

Alexander:
*legger hånden til skulderen hans*
*klemmer om den*
- Opp på bena får vi deg iallfall
- Kunne Isabell hjelpe?

Theodin:
- Ja til Angelas store glede
*flirer svakt*
- Faen så dårlig humør hun er i..

Alexander:
- Ja..
- Hun virker litt..
*skotter fort mot døren*
*er litt redd hun hører på*
- På tuppa

Theodin:
- Påstår dette her er hennes feil..
*sukker irritert*

Alexander:
- Hmm..
*ser på ham med rynket panne*
- Det er jo ikke det
- Men jeg skjønner jo at hun klandrer seg selv

Theodin:
*trekker på skuldra*
- Vi var alle med på det..
- Det er vel min feil som ikke kom meg unna.
- Faens kjapp til å være så svær..

Alexander:
- Ja.. Livsfarlig
*grøsser*
- Tror vi alle hadde slitt med å komme oss unna
- Angela sa at det så ut som han hadde siktet seg inn på deg

Theodin:
*sukker irritert*
- Sikkert fordi jeg flørta med Em..
- På kødd.. men helt sikkert derfor.

Alexander:
- Hvem vet.
*trekker på skuldrene*
- Han er heldigvis død nå..
*ser mot stuen*
- Lurer sånn på hvordan hun har hatt det

Theodin:
- Hun sier det nok..
*smiler stramt*
- Vi får bare gi henne tid

Alexander:
- Ja..
*snur blikket mot vinduet*
*ser etter en ugle som ikke kommer*

Daniel:
*ser Dina har sovnet inntil Terina*
*legger armen om henne*
- Hvordan var det å dra tilbake?

Terina:
- Emmeline var helt knust..
*ser alvorlig opp på ham*
- Hun må ha hatt det helt jævlig..
*kjenner tårene triller*
- Fy faen.

Daniel:
*kysser henne i tinningen*
- Hmm..
*sukker tungt*
- Stakkars. Sa hun noe?

Terina:
- Nei..
- Hun snakker pent med Ylena..
*himler med øynene*
- Djinien var ikke ment for Em.. og det er godt..
- Men så sier hun at de ikke kan kontrollere dem.. og sender det likevel.
- Tenk om det var ungene den tok.
*kjenner tanken på konsekvensene gjør henne kald i hjertet*

Daniel:
*rynker brynene*
*klemmer bedre om Terina*
- Huff.
*kysser henne i tinningen igjen*
- Godt hun og ungene er her nå

Terina:
- Mhm..
*svelger stille*
- Men Noira var ikke der..
- Morten visste ikke hvor hun var..
*hever øyenbrynet*
- Kan du tenke deg noe så sykt..?
*ser bekymret på ham*
- Hun alene med ungene

Daniel:
*rister stille på hodet*
- Jeg forstår det ikke.
*stryker henne over armen*

Terina:
- Det er spesielt..
- Hun tar mer på veg enn Morten..
*hever øyenbrynet lett*

Daniel:
- Har det skjedd noe mer mellom henne og Karsten tror du?
*ser spørrende ned på henne*

Terina:
- Ja..?
*hever øyenbrynet lett*
- Tre måneder var de alene.
- Jeg vet ikke,det gir ikke mening…
*ser bort*
- Men hun reagerer sært.

Daniel:
- I det siste mener jeg
*smiler stramt*
- Hvis hun har hatt en amulett..

Terina:
- Hun sa hun traff ham..
- Hun var å trente..
*biter seg svakt i lippa*
- Det er en stund siden.. jeg vet ikke hvor mye hun har trent alene i den hulen jeg.. men det var vel en del?