Harry Potter - New and Improved

Terina:
*skuler sint tilbake på alle som ser på dem*
*går inn i teltet sammen med henne*
*kan se hvor ukomfortabel hun blir*
- Så.. her er.. fengselet..?

Emmeline:
- Ja...
*ser seg stille rundt*
*ser ikke noe annet enn alle stedene Karsten dyttet og slengte henne rundt*
*føler hun blir lettere i hodet*
- Vil du holde henne litt..?

Terina:
- Klart..
*setter Elias rolig ned*
*smiler kjapt*

Emmeline:
*rekker Lya til henne*
*går kjapt mot soverommet*
*kjenner det treffer henne som et tog at Karsten og Olgya begge er døde*

Terina:
*blir sittende og se etter henne*
*trøster og distraherer ungene så godt hun kan*

Jason:
*ser det spraker fra ildstedet*
*går nysgjerrig bort til det*
*fniser når han ser pappaens ansikt*
- Hvorfor fiser du i peisen?

Emmeline:
*legger en skjelvende hånd over munnen*
*tillater seg et øyeblikk med fortvilelse*

Morten:
*trekker et lettet sukk når han endelig ser sønnen*
- Jason.. Der er du jo
- Hvor er dere? Hvor er mamma?

Jason:
*flirer og løper bort fra peisen*
*kommer tilbake igjen*
- BØ!!
*gliser lurt mot pappaen*
- Skvatt du nå?
*ler høyt*
*himler med øynene når han ser alvorlig på ham*
- Hun er ute og løper etter Louie for han vil bade, men han får ikke bade for det er krokodiller i vannet, men Louie er visst ikke redd for krokodiller som mamma
- Også griner hun.
*slår hjul bort fra peisen*

Morten:
- Jase..
*ser det som normalt er vanskelig å holde oppmerksomheten hans*
- Jason.
*sukker tungt*
- Jason!
- Kom tilbake hit.
- Er Nathan der? Hvor er dere?

Nathan:
- Hvem snakker du med..?
*ser skeptisk på broren*
- Åå, pappa..!
*setter seg på kne ved siden av ilden*
*skuler på broren som velter ned alle stolene*
- Det går bra altså.!
- Vi er i ei hytte.. på ei øy..

Morten:
*sukker lettet når Nathan kommer*
- Har dere det bra?
*stirrer ham inn i øynene*

Nathan:
- Ja..
- Men.. pappa.. onkel Karsten..
*presser lippene sammen*
- Far sa han er død.

Morten:
"Selvfølgelig var det han som overrakk beskjeden.."
*nikker sakte*
- Ja.. Det stemmer nok det, Nathan.

Nathan:
- Å..
*presser lippene sammen*
- Mamma sa at.. far måtte gå og så kom vi hit.
*fomler med hendene*
- Skal noen ta oss?

Morten:
*rister på hodet*
- Nei.. Nei, Nathan, ingen skal ta dere
*smiler fort*
- Jase sa at mamma er ute, men kan du hente henne?

Nathan:
- Ja jeg skal det..
*springer kjapt for å hente moren*
*kommer en stund senere med resten av søskenflokken og moren*

Noira:
*tørker svetten av pannen på veg inn*
- Hei..!
- Unnskyld.. unnskyld
*setter ned Noor og Louie*
- Vi har det bra

Morten:
*ser spørrende på henne*
- Hvor er dere?
*smiler kjapt mot Noor og Louie, men ser alvorlig opp på Noira like etter*
- Hvorfor får jeg høre av Terina at dere er dratt?

Noira:
*ser undrende på ham*
- Terina?
*ser ungene begynner å dille med sitt*
- Fordi huset ble invadert av.. familien min..
*smiler stramt så han skjønner hvem hun sikter til*
- Og de ville ha meg med seg.. og ungene..

Morten:
*nikker sakte*
*ser fortsatt bare på henne*
- Så du tok heller med deg ungene og stakk?
- Uten å si et ord til hverken meg eller Alexander?

Noira:
*rynker pannen svakt*
- Eh ja?
- Selvfølgelig gjorde jeg det.!
- Alex var jo med på det, han tok amuletten!
- Du fant meg fordi dette er jo familien din sitt gjemmested!
- De…
*stanser for å finne de rette ordene*
- De har jo klikka..!
*kjenner tårene pipler frem*
- Jeg forstår ingenting av hva de holder på med..
- Og hva om du var neste mål?!
*blir helt overmannet av tårer*
- Han spurte igjen, og igjen hvor du var..

Morten:
- Noira..
*ser stille på henne*
*rynker brynene*
- Tenkte du virkelig det?

Noira:
- Hva annet skulle jeg tenke!?
*ser frustert på ham*
- Tror du jeg drar med meg ungene til helvettes krokodille lalandia på gøy!?

Morten:
- Nei, men du skjønner jo jeg blir redd!
*ser rolig men alvorlig tilbake på henne*

Noira:
- Selvfølgelig..
*prøver å roe seg ned*
*trekker pusten dypt*
- Hvorfor er Terina i leiren?!
- Du må komme hit!!

Morten:
- Fordi Emmeline er her.
- De kom sammen.. Det er et forbanna kaos.
*ser trett på henne*
- Jeg kan ikke komme enda.
- Men gi nå et livstegn til moren din før hun tørner

Noira:
- Til mamma..?
*ser like alvorlig tilbake på ham*
- Du unner henne det? Virkelig?