Harry Potter - New and Improved

Morten:
*ser lenge på henne*
*biter kjeven sammen*
- Jeg unner henne å vite hvor datteren hennes er, ja.
*ser alvorlig tilbake på henne*

Noira:
- Javel..
*smiler stramt*
- Greit..

Morten:
*holder igjen et sukk*
- Vi kan snakkes mer senere.

Noira:
- Greit..
- Bare…
*presser lippene sammen*
- Ikke vær for naiv

Morten:
*smiler stramt*
- Hva mener du?

Noira:
- Med… familien..
*smiler stramt*
- De er en gjeng med psykopater

Morten:
- Jeg er vant til psykopater, Noira.
*ser alvorlig tilbake på henne*

Noira:
*smiler kort*
*men ser bekymret på ham*
- Pass på deg selv. Vi snakkes.. si hade til pappa dere
*smiler fort mot ungene*

Morten:
- Vi snakkes.
*løfter hånden for å vinke til barna*

Therana:
*har fullstendig panikk*
- Er det ingen kontakt med noen?!
- De kan ha drept dem..!!!
*går frem og tilbake hos Theodin og Angela*
*ser brått en ugle kommer*
- Hvem er den fra?!

Daniel:
*følger Therana med blikket*
*merker at hun ikke hjelper på nervøsiteten hans*
*reiser seg for å ta imot*
*rekker den til Therana etter å ha sett på navnet*

Therana:
*river det opp*
- Noira..
*skjelver på hendene*
- Ina og Em er i leiren.. med barna..
*leser kjapt*
- De er trygge..
*puster lettet ut*
- Hun er… ikke…
*stanser når hun leser hva hun blir kalt*
*biter kjeven rasende sammen*
*rekker det videre til Alexander*

Alexander:
*leser det nøye*
- Hun vil ikke si hvor hun er..
*ser opp på den ene fra den andre*
*ser Angela blir sintere og sintere*

Abraxas:
*er først og fremst lettet over å høre at døtrene lever*
*ser Daniel er minst like lettet*

Therana:
- Og hun kaller oss mordere..
*ser på dem*
*fnyser*

Angela:
*himler med øynene*
- Hun skulle ha sett hva Karsten gjorde mot Theo, så kan hun snakke
- Fy faen..
*reiser seg raskt*
- Hva feiler henne?

Theodin:
*ruller ut i rullestolen i stua*
*bruker kreftene til å navigere*
*smiler stramt*
- Hun lyver jo ikke… vi er jo teknisk sett det..
*trekker kort på skuldrene*
- Hvordan får vi hjem Em og Ina med ungene?
- Noen som får kontakt med Momo boy?

Abraxas:
- Jeg har sendt ham et brev
- Han sa han skal prøve å hjelpe..
- Så får vi håpe han mener det han sier
*smiler stramt*

Theodin:
*kjenner en svak vibrasjon*
*mistenker sterkt hvor den kommer fra*
- Alex klarer kanskje lure det ut av ham..

Angela:
*ser over på Alexander*
*får vondt av ham der han sitter*
- Noira kommer tilbake en eller annen gang
- Men ja, vi bør fokusere på Em og Ina først kanskje

Theodin:
- Hvis hun ikke er der..
- Og Morten er i leiren..
*trekker svakt på skuldrene*
- Brått trenger de oss.. hun utstråler jo ikke akkurat glimrende psykisk helse med det brevet?
*presser lippene sammen*

Alexander:
- Nei.. Ikke akkurat
*svelger tungt*
- Jeg prøver å skrive til henne.
*reiser seg og går mot kjøkkenet*

Ylena:
*får høre at Olgyas barnebarn er i leiren*
*går sakte ned mot Karstens telt*
*kjenner hjertet knuses når hun merker den døende energien av ham*
- Michael… skal hun få barna..?
*lukker øynene i smerte i det den tunge hånda hans trykker henne på skulderen*
- Sånn blir det da. Hvil nå.
*hikser i det hånda forsvinner*

Emmeline:
*bruker lang tid på å få barna til å roe ned*
*lener seg mot Terinas skulder i sofaen med Elias sovende i fanget*
*hører skritt og en stemme utenfor teltet*
*retter seg opp i ryggen*

Ylena:
*kommer sammensunket inn i teltet*
*går sakte over gulvet og setter seg ned i Karstens stol*
*puster tungt mens hun borer blikket i dem*
*ser så ned på ungene*
- Nok mødre og døtre er blitt skilt… ta dem med.
*snur blikket bort*

Emmeline:
*studerer Ylena i stillhet*
*kjenner tårene veller opp i øynene hennes når hun til slutt snakker*
- Takk
*ser oppriktig takknemlig på henne*
*svelger hardt og ser ned på Karsten sin stol*
- Jeg prøvde virkelig, Ylena..