Harry Potter - New and Improved

Morten:
*ser lenge på henne*
*rynker pannen sakte*
*ser opp mot farmoren og søstrene sine telt*
- Hva?

Terina:
*ser han ser sjokkert ut*
*biter kjeven sammen*
- Emmeline så det i et syn.
- Olgya forhandler med djinien som.. som nærmest rev Emmeline i fillebiter..!

Morten:
*biter kjeven sammen*
- Vel... Jeg er glad for at Emmeline lever.
*men kjenner sorgen over grandtanten blandes inn med sorgen over broren*
*kremter svakt*
- Jeg vet ikke hvordan hun har hatt det de siste månedene men..
*ser spørrende på Terina*
- Virker hun.. stabil?

Terina:
- Vi har jo knapt hatt kontakt..
- Men.. ja.?
*rynker pannen*
- Hva mener du med stabil egentlig?
- Er det noe Karsten har sagt?

Morten:
- Han var ikke seg selv på slutten. I det hele tatt.
- Så om det var rus inne i bildet..
*skotter inn mot teltet*
- Jeg tenker bare på barna.

Terina:
*vrir skoen mot bakken*
*presser lippene sammen*
- Jeg tror ikke det..
- Men jeg vet ikke.
*ser mot teltet*
- Kan vel kanskje forstå om hun tok seg en joint etter den siste tiden..
- Men jeg tror ikke det.

Morten:
- Nei...
*drar en hånd over kjaken*
- Shit. Olgya.
*rister stille på hodet*

Terina:
*rynker pannen lett*
- Og du eller Noira må svare Alex..!
- Han er helt fra seg. Skal ikke han få se ungene sine mer liksom !?

Morten:
*rynker pannen ytterligere*
*ser over på henne*
- Hva mener du? Han er jo hos Noira og ungene hele tiden
*smiler stramt*

Terina:
- Hvordan skal han gjøre det herfra?
*smiler stramt*

Morten:
*merker det er et hull i samtalen*
- Hva snakker du om?
*fnyser*
- Noira er hjemme.

Terina:
*ser like spørrende tilbake*
- Nei..
- Jeg fikk mye info på kort tid av Ana, men jeg er rimelig sikker på at hun sa hun og Alex hadde vært hjemme hos dere og der var ikke Noira eller ungene…
*hever øyenbrynet lett*

Morten:
*ser lenge på henne*
*forstår ikke hvorfor hun skulle løyet om noe slikt*
*får fart på seg inn i teltet*

Terina:
*ser etter ham*
*himler med øynene og løper inn etter Emmeline*

Emmeline:
*stryker Elias over håret*
*kjenner Lya klenger seg til henne*
- Det går bra. Mamma er her nå..
*hvisker ned i datterens hår*
*kjenner hun er på randen av å bryte sammen når hun tenker hvor nærme hun var å dø fra dem*

Terina:
*ser de klamrer seg til henne*
*smiler sårt og kommer nærmere*
- Hei..
*setter seg ned ved siden av dem*
*stryker Emmeline rolig over ryggen*
- Der var mamma…

Emmeline:
*ser Elias med en gang blir mistenksom når Terina kommer inn*
- Det er bare tante.
- Du husker vel henne..?
*stryker ham over kinnet og under haken*

Terina:
- Du fjollefrø..
*smiler fort til ham*
- Tante Ina så bare litt skummel ut i lyset her
*smiler varmere*
- Og tante Ina skal jo være hos onkel Daniel og Dina.
- Hvor er Dina..?
*ser Elias smiler litt når hun nevner henne*
- Du får se henne snart igjen

Emmeline:
*ser takknemlig på søsteren*
*ser Elias mykner litt*
- Det har vært nesten bare Elias, mamma og Lya i det siste sant?
- Litt rart med nye mennesker her.
*stryker ham over kinnet*
- Men du har savnet Dina.. Spurt etter henne
- Litt mindre i det siste men..

Terina:
*smiler varmt mot dem*
- Morten virker faktisk grei..
*ser kjapt bak seg*
- Sa han var glad du var i livet.. og ungene trenger deg..

Emmeline:
*blir stille*
*kysser Lya i håret*
- Ja... De gjør det..
*kjenner hun blir tårevåt igjen*
*ser trist på Terina*

Morten:
*prøver desperat å få tak i Noira*
- Hvor faen er du..?

Terina:
*kjemper mot sine egne tårer*
*overhører Mortens stemme*
- Noira er visst ikke her..
*ser seg rolig om og ser heller ikke tegn til barna*
*senker stemmen*
- Ungene er borte.. Alex er sykt stressa..

Emmeline:
*får vondt av broren*
*men kjenner hun ikke helt klarer å ta mer innover seg akkurat nå*
- Kan vi gå bort i teltet mitt..?

Terina:
- Det kan vi.
- Og kontakte pappa..
*løfter henne med seg*
- Kom Elias..
- Tante løfte deg..?
*smiler varmt*
- Åå hjeeelp så stor du er blitt!

Emmeline:
*smiler svakt*
- Han klarer å gå selv, men om du insisterer..
*reiser seg med Lya på armen*
- Like tung som en åtteåring.
*ser etter Morten, og hører han fortsatt prøver å få kontakt*
*merker at blikk følger dem på veien mot teltet hennes*
*merker også at hun går saktere jo nærmere de kommer*
"Karsten er ikke der. Karsten er død"
*kjenner lukten av ham henger igjen når de kommer inn*