Harry Potter - New and Improved

Morten:
*vet denne ballen aldri kommer til å bli lagt*
*skjønner hvorfor Karsten var favoritten hennes*
*har aldri følt den samme tilknytningen til leiren*
- Vi får se, farmor.

Ylena:
*rister stille på hodet*
*sukker oppgitt*
- Du er en dårlig løgner..
*smiler spakt*
- Men en ting..
*ser alvorlig på ham*
- Svigermor… blir ikke gammel

Morten:
*rynker brynene*
- Hevn er ikke veien å gå, farmor
- Da kan vi fortsette slik i noen år fremover da
*legger armene i kors over brystet*

Ylena:
- Om det så er det siste jeg gjør..
*freser svakt*
- Vent og se

Morten:
*ser lenge på henne*
*rister stille på hodet*
- Jeg bare sier dette: Dårlig ide
*smiler stramt*

Ylena:
- Vel da er jeg død..
*smiler stramt*
- Drar du med en gang..?

Morten:
- Ja. Jeg bør det
*studerer farmoren litt til*
*ser kjapt opp mot stallen*
- Er det Emmelines hoppe jeg hører?

Ylena:
*snur blikket mot stallen*
- Stakkars venn..
- Hun har det ikke godt nå..
*sukker tungt*
- Hadde du kommet kunne Noor fått henne..
*ser kort på ham*

Morten:
*smiler svakt av henne*
- Farmor..
*legger armen prøvende om henne*
*gir henne en liten klem*
- Vi snakkes.

Ylena:
- Du kunne til og med gjort flid på deg og fått ei hoppe til Noira med…
- Gullringer.. så fransk du er blitt..
*men smiler svakt når hun får en klem*
*ser strengt på ham*

Morten:
- Jeg skal vurdere det. Er du fornøyd da?
*smiler svakt ned til henne*

Ylena:
- Vi snakkes om det når du kommer hjem.
*humrer svakt*
- Ta godt vare på deg selv..
*studerer ham*
- Du begynner å bli grå i håret

Morten:
- Ja, ja
*stryker en hånd over håret sitt*
- Tar vel snart igjen deg da
*slipper henne*
*drar amuletten sin opp fra lommen*
- Ta vare, farmor

Ylena:
- På det vesle som er igjen..
*smiler lett*
- Farvel Andrej

Abraxas:
*ser hvordan Emmelines barn klamrer seg til henne*
*undrer med tristhet hva de har vært vitne til*
- De lot dere bare dra?

Terina:
- Ja..
- Em kunne til og med få komme igjen..!
*flirer humorløst mot søsteren*
- Ikke jeg da..
*hever øyenbrynene*
- Åpenbart..
*ser ned på ungene*
*smiler varmere når hun ser Dina og Daniel*
- Åå hei skatt..!
*løper kjapt og tar imot Dina*
- Ja se, der er Elias..!

Daniel:
*ser lettet på Terina*
*ser Dina hopper opp i fanget hennes*
- Din spontane, utenksomme..
*mumler til henne og kysser kinnet hennes når han er nærme nok*

Emmeline:
*føler hun skal svime av av tretthet*
*kjenner Elias kryper nærmere henne*
- Du husker vel Dina, skatt?
*stryker luggen hans unna*

Terina:
- Geni..
*flirer lurt til ham*
- Geni er ordet du leter etter..
*blunker til ham*
*klemmer bedre om Dina*
*slipper henne så hun kan se bedre på Elias*
*kan se Emmeline er utslitt*
- Nå er det snart leggetid..
- Men dere kan leke masse i morgen.

Emmeline:
- Ja jeg tror det..
- Får stelle dem også legge oss tror jeg
*får en klem fra Daniel hun også*
*reiser seg sakte etterpå*
- Hvor kan jeg..?

Angela:
- Ned gangen, til venstre for badet
- Det er redd opp og alt
*smiler svakt*

Theodin:
*beveger seg sakte ut mot kjøkkenet*
- Godt vi tenkte vi skulle bli feite..
- Så jeg kommer meg igjennom døra..
*stiller seg et stykke fra Alexander*
- Fått sendt brevet?

Alexander:
*nikker*
- Jepp..
- Tviler på jeg får noe svar
*ser stille på ham*
*setter seg ned på en av kjøkkenstolene*
- Hvordan går det med deg?

Theodin:
*slår ut med armene*
- Det triller avgårde..
*smiler ironisk*
*lar armene falle*
- Nei..jeg skal vel være glad jeg lever..
*mumler*

Alexander:
*nikker stille*
- Det var noen ganske ekle minutter
*ser forskende på ham*
- Husker du noe av det?

Theodin:
- Absolutt ingenting..
- Jeg husker ikke vi var i leiren engang..
*gjør en grimase*
- Angela har fortalt alt da..

Alexander:
- Sykt..
- Jeg så det ikke, så bare at du lå der da vi kom..
*svelger*
- Det.. så virkelig ut som om du hadde dødd
- Skikkelig ekkelt