Harry Potter - New and Improved

Noira:
*kjenner musklene strammer seg hardt*
*lukker øynene og kjenner hun kaldsvetter*

Alexander:
*syns det ser ut som hun skal svime av*
- Nei.. Vi dropper det.
*hører på Angelas sukk at hun er uenig*

Noira:
*løfter blikket mot dem*
- Du kan få se dem.. her..
- Men jeg går ingen steder
*snur blikket mot Morten*
- Og ikke ungene heller!

Angela:
*dytter Alexander i retning lyden av ungene*
*blir stående og se på Noira og Morten*
*rister stille på hodet*
- Jeg skjønner det fortsatt ikke

Noira:
- Hva er det ikke å skjønne?!
*snur blikket mot henne*
- Mine nærmeste venner..
- Og så lurer dere meg slik!!
- Dere stoler jo helt tydeligvis ikke på meg

Angela:
- Da går det samme vei da!
*ser alvorlig tilbake på henne*

Noira:
- Det er ikke det samme..!
*knytter hendene*
- Dere har snakket sammen men utelatt meg, mens jeg har ikke sagt det til en sjel!!

Angela:
- Nei. Det har du ikke. Ikke engang til meg
*ser stille på henne*

Noira:
- Nei.!
- Men du har konspirert med de andre!
- Så det er en forskjell!
*freser*
*ser Alexander forsvinner opp til barna*
- Dere virker som dette er heeelt normalt å dra rundt å drepe folk!
- Det er ikke det!!

Angela:
- Nei, selvfølgelig er det ikke det..!
- Men du vet ikke engang hvordan det var der, Noira
*setter blikket i henne*
- Det var han som angrep oss først
- Han slengte Theodin i bakken som en dukke, knuste bena hans, ødela halve ansiktet hans..!!
*hører hun begynner å skjelve i stemmen av sinne*

Noira:
- Dere gikk til angrep..
- Og undervurderte ham.
*lukker øynene når hun gir detaljene om broren*
- Hvis det sto om livet.. hvem hadde ikke kjempet til døde?

Angela:
*ser lenge på henne*
*rister stille på hodet*
- Unnskyld meg men.. Det virker akkurat nå som om du bryr deg mer om Karsten enn om Emmeline.

Noira:
*stirrer såret på henne*
*knytter hendene så hardt at hun vil spy*
- Kom deg ut.
- Til helvette ut..!!

Morten:
*biter kjeven hardt sammen*
*ser Angela hever brynene såvidt*

Angela:
*ser uforstående på henne*
- Noira..!

Noira:
*setter blikket i henne*
- Da går jeg..!
*snur seg og løper opp trappa*

Angela:
*må puste tungt ut*
*ser kort på Morten*
*går opp trappene etter henne*
- Noi!

Noira:
*hører hun kommer etter henne*
« Morten har sluppet henne forbi»
*smeller døra igjen bak seg og bruker kreftene på å holde den lukket*
« Han ville gi dem ungene…»
*begynner sakte å innse en ting*
« Jeg står alene. Ingen forstår»
*stivner til*
- Er det meg de skal ta..?

Angela:
- Noi. Vær så snill.
*prøver å åpne døren, men kjenner hun holder den stengt*
- Noi..
- Slipp meg inn, vær så snill
- Det er meg..!

Noira:
*blir helt stille*
« Alexander har ungene»
*biter kjeven hardere sammen*
« De skal ta dem»
*skyter det hun kan mot døra*

Angela:
*blir brått kastet bort fra døren*
*lander i veggen og gisper etter pusten*

Morten:
*løper kjapt opp trappen*
- Noira?

Noira:
*spurter over gangen mot stua hvor ungene er*
*kaster seg inn døra før hun blokkerer den mot gangen*
*snur blikket etter Alexander*
*hever hendene klar til angrep*

Alexander:
*sitter med Noor på fanget*
*bygger klosser med de minste*
*merker en bevegelse i sidesynet*
*ser opp og rynker brynene lett*
- Går det bra..?

Noira:
*hører bråk fra gangen og innser hun ikke har særlig tid*
*presser lippene sammen*
*hever hånda og drar Noor med kreftene mot seg mens hun skyter Alexander ned mot gulvet*

Alexander:
*blir tatt helt på sengen*
*hører Noor skrike og merker at hun er ute av armene hans*
*prøver å få seg opp*

Morten:
*legger armen kjapt på Noiras skulder*
*merker at han peser*
- Noira, rolig..!

Noira:
*hører ikke at Morten kommer bak*
*får Noor i armene i det han tar i henne*
*dirrer der hun står og kaster et blikk etter Angela i gangen*
*innser hun har en sjanse*
*prøver å vri seg ut av grepet til Morten og lamme både ham og Alexander*