Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Jeg vet det..
*ser sårt på henne*
- Jeg vil bare ikke at du skal… få en knekk på grunn av Noira nå..
- Jeg føler meg så forbanna ubrukelig her..
- Vi trenger ikke det på toppen av alt

Noira:
*knuer om tegningene*
- Hvor er de..?
*løfter blikket sakte*
- Hvem er med dem..?

Angela:
- Du fornærmer meg
- Jeg knekker ikke så fort, Theo
*ser alvorlig på ham*
- Du er i live, alle er i live.. Det er det som betyr noe.

Alexander:
*ser tilbake på henne*
- De er hjemme.. Med Morten.
- Jeg vet du vil se dem. Jeg snakket med Angela.
- Jeg bare.. Ville treffe deg først.
*finner blikket hennes*

Theodin:
- Jeg er bare redd for deg.
*smiler spakt*
- Jeg elsker deg babe.

Noira:
*senker blikket av skuffelse*
*nikker stille*
*presser lippene hardt sammen av nervøsitet når han nevner Morten*
*kjenner svetten renner nedover ryggen igjen*
- Jeg husker ikke helt hva som skjedde..
- Men.. healeren sa jeg hadde angrepet deg.
- Unnskyld Alex..
*ser sårt på ham*

Angela:
- Du fornærmer meg. Ikke vær redd for meg.
*smiler spakt*
*stryker ham over håret igjen*
- Elsker deg mer.

Alexander:
*rister på hodet når hun sier unnskyld*
- Ikke tenk på det.
*ser alvorlig på henne*
- Virkelig.
- Jeg har bare vært bekymret for deg, ikke noe annet

Theodin:
*smiler spakt*
*trekker henne til seg og kysser henne mykt*
- Har du hørt det..?
*beveger så vidt på seg og hører sengen knirke*
- Her må du være en smidig pusekatt
*smiler ertende*

Noira:
*kjenner hendene begynner å skjelve*
*nikker stille når hodeverket slår til*
*lukker øynene og nikker mens tårene renner*
- Ungene.. har det bra..?
*hvisker*
- Du lover.?

Angela:
*flirer lett*
*biter ham lett i underleppen*
- Vi finner alltid en måte.
*kysser ham mykt igjen*
- Du hater meg ikke altså? For at jeg dro deg med hit.

Alexander:
- Jeg lover.
*ser sårere på henne*
*vil så gjerne tørke tårene hennes, men blir stående*
- Og hva med deg?

Theodin:
*humrer lurt*
*sukker tungt*
- Alt for deg kjære..
*kysser henne mykt*

Noira:
*nikker kort*
*ser hvordan han holdet avstand*
*kjenner tankene spinner hos henne*
- Det er 134 planker i taket…
- Tre av dem er splittet i midten.
*legger hånda forsiktig mot tinningen*
- Jeg teller ned hvert sekund

Angela:
*himler med øynene*
*men kysser ham mykt tilbake*
- Du er snart oppe på bena igjen og løper etter ungene

Alexander:
- Jeg er så lei meg for at du er her igjen.
*ser stille på henne*
- Og for at jeg ikke så noe.
- Unnskyld, Noira

Theodin:
- Bare vent..
- Løper etter rumpa di..
*smiler lurt*

Noira:
*rynker pannen svakt*
- Det kunne ingen.
- Jeg visste det ikke selv..
*lukker øynene og stryker hånda over ansiktet*

Angela:
- Ha ha.
- Jeg er raskere enn deg.
*løfter seg opp på sengekanten*
*ser mot døren og sukker*
- Håper det går bra med de to.

Alexander:
- Nei, vel..
- Jeg føler likevel at jeg burde ha sett noe.
*ser stille på henne*
- Hva sier healerne?

Theodin:
*presser lippene sammen*
*sukker tungt*
- Du kan gå og sjekke..?

Noira:
- De snakker ikke med meg..
*presser lippene sammen*
- De vil ikke si noe.
- De skriver ting ned og forsvinner ut.
*åpner øynene og kjenner kvalmen svinger igjen*

Angela:
- Nei, herregud..
- De finner vel ut av det.
*vender blikket tilbake til Theodin*
- Kommer du til å besøke henne, tror du?

Alexander:
- Ah...
*rynker brynene litt*
- Er det noe jeg kan gjøre?
- Snakke med dem, eller hente noe hjemmefra?

Theodin:
*skjærer et grimase*
- Hvis jeg må..
*smiler stramt*

Noira:
*rister svakt på hodet*
*legger hendene til magen*
*presser lippene sammen*
- Takk for at du kom.
- Og gi ungene tusen kyss fra meg
*kjenner stemmen knekker*

Angela:
- Må..
*smiler oppgitt av ham*
- Dust.
*spenner av seg skoene og legger seg ned inntil ham*
- Du gjør som du vil

Alexander:
- Selvfølgelig.
*ser trist på henne*
*får så vondt av å se henne slik*
- Kan jeg få gi deg en klem, Noira?

Theodin:
- Om jeg går dit og hun blir verre så er det ikke vits..
*smiler stramt*
- Om ikke så.. selvfølgelig..

Noira:
*nikker stille*
*åpner øynene og registrerer han nærmer seg mellom tårene*
*føler kroppen går helt i nedstengning når han legger armene om henne*
*stivner i armene hans*

Angela:
- Nei.. Men det vet du ikke før du prøver, eventuelt.
*lener hodet inntil ham*

Alexander:
*står helt i ro*
*beveger ikke en muskel mens hun er inntil ham*
*stryker henne forsiktig over ryggen til slutt*
- Det kommer til å gå bra, Noira

Theodin:
*klemmer rolig om henne*
- Neida..
*smiler svakt*
- Jeg skal se til henne

Noira:
*innser i et lite sekund hvor sterke stoffer hun må ha fått da Draconiz kreftene som gjenkjennes føles ut som en svak dirring*
*lener hodet forsiktig inntil brystkassen hans*
- Takk
*klemmer forsiktig inntil ham*

Angela:
- Ok.
*hviler hodet inntil ham*
*lukker øynene etterhvert også*
*kommer aldri til å innrømme det, men merker dr og da hvor sliten hun er*

Alexander:
*holder om henne så lenge hun tillater ham det*
*ser inn i veggen bak henne*
*stryker henne rolig over ryggen*

Theodin:
*holder godt om henne så lenge han makter*
*merker det knapt selv at kreftene tar slutt og at han sovner*

Noira:
- Unnskyld
*trekker seg sakte fra*
*hvisker*
- Kan du be dem komme med bøtte og smertestillende..?
- De sier de skal.. men kommer aldri

Alexander:
*slipper henne rolig*
*nikker til forespørselen hennes*
- Selvfølgelig
*smiler spakt*
- Med en gang.
*går kjapt ut for å finne noen å spørre*

Noira:
*blir sittende en stund*
- Var han her..?
*mumler for seg selv*
- Nei.. det var en dagdrøm.. det må ha vært en dagdrøm..
*løfter blikket mot taket*
- 1… 2…3..
*begynner sakte å telle plankene*

Alexander:
*kommer tilbake etter litt, med bøtte i hendene*
- De skulle komme straks med smertestillende
*hører at hun teller når han kommer nærmere*
- Noira..?

Noira:
*senker sakte blikket ned og ser forskende på ham*
*legger hånda mot underarmen og klyper*
*ser spørrende på ham*
- Alex..?

Alexander:
- Ja.
*finner blikket hennes*
*rynker brynene litt*
- De kommer straks med smertestillende
- Og her er bøtta

Noira:
- Bøtta..
- Så bra..
*legger hånda mot munnen*
*presser lippene sammen*