Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*kommer tilbake til den andre konklusjonen*
- Så det er min feil da
- For at jeg ble

Therana:
- Nei du var fanget
*ser alvorlig på henne*
- Det var ikke din feil!!

Emmeline:
*svelger tungt*
- Vel... Samme hva... Det skjedde
- Han er borte nå
*kjenner hun blir klammere i hendene*

Therana:
*ser lenge på henne*
- Og du er fanget i all dritten han virvlet deg oppi..

Emmeline:
*nikker*
*men vil ikke innrømme det hun tenker mest på*
*at hun savner ham så fælt*
*senker haken mot brystet og hikser*

Therana:
*kommer nærmere og legger armene om henne*
*klemmer henne forsiktig inntil seg*
*kysser henne i håret*

Emmeline:
*kjenner seg så ekkel når hun tar på henne*
*prøver å sitte så i ro som mulig*
*legger en skjelvende hånd opp mot øynene*
- Stakkars Elias... Han spør så fælt

Therana:
*biter kjeven svakt sammen*
*hviler kinnet mot hodet hennes*
- Han savner pappaen..
« Som jeg drepte….»
- Han kommer til å spørre.. særlig når han blir eldre… men da vil han forstå

Emmeline:
- Kanskje..
*hvisker*
- Jeg vet ikke om jeg noengang kommer til å forstå

Therana:
- Ta tiden til hjelp..
*hvisker*
- Den tar brodden av smerten..

Emmeline:
*senker hånden ned fra øynene*
*kjenner fingrene er våte av alle tårene*
- Ja.. Okei..
- Ingen quick fix altså?
*smiler svakt ironisk*

Therana:
- Hvis du finner den så får du tipse meg
*trekker så vidt på smilet*
- Beinhard jobbing… men det er du vel vant med?

Emmeline:
- Jeg?
*beholder det ironiske smilet*
- Jobbe?
- Aldri.

Therana:
*legger hendene på kinnene hennes*
*tørker tårene hennes*
- Det ordner seg.

Emmeline:
*krymper seg litt når hun tar på ansiktet hennes*
*nikker stille*
- Hvis du sier det..

Therana:
*ser hun krymper seg noe*
- Du fortjener paradise Emmeline..og fred i sjela

Emmeline:
*svelger litt*
*drar de klamme hendene over lårene*
*ser oppriktig på Therana*
- Takk..
*hvisker*
- Jeg håper det kommer

Therana:
*slipper henne forsiktig*
*smiler varmere*
- En dag..
- En dag om gangen.

Therana:
*slipper henne forsiktig*
*smiler varmere*
- En dag..
- En dag om gangen.

Emmeline:
*nikker stille*
- Ja..
*hvisker*
*snur hodet for å se på Lya*
- Se så søt hun er.
*kjenner tårene kommer tilbake*

Therana:
- Ligner på deg..
*ser drømmende ned på Lya*
- Se de små krøllene i nakken..!

Emmeline:
*smiler spakt*
- Ja..
*hvisker og tørker kinnet sitt*
*stryker datteren stille over magen*
- Jeg tror jeg vet innerst inne at det ikke er Mortens feil.. som du sa
- Men jeg tror jeg bare vil bli her til han er dratt.. om det er greit.

Therana:
- Helt i orden..
- Jeg hadde ikke trodd han skulle komme hit..
*hever øyenbrynet lett*
- Han… er ikke særlig.. ja..
*leter etter ordet*
- Åpen?

Emmeline:
- Nei.. Han er vel ikke det.
*ser Lya beveger seg litt mer*
*stryker henne rolig over magen*
*kjenner spørsmålet om Noira ligger på tungen, men klarer ikke å stille det*
- Vil du eller pappa bare holde et øye på Elias?

Therana:
- Det skal vi.
*smiler varmere*
- Jeg kan gå og se etter ham..
*klemmer om skulderen hennes før hun går ned*