Harry Potter - New and Improved

Terina:
*løfter sønnene opp*
*smiler varmt mot dem*
*ser spørrende på Emmeline*
- Tenkte… trenger du noen å snakke med..?
*biter seg i lippa*
- Med litt mer oppi nøtta enn oss her hjemme..?

Emmeline:
*blunker stille et par ganger*
*ser ned på fingrene sine*
*ser de begynner å bli hvite på tuppene*
- Jeg burde sikkert det. Det er vel det rasjonelle å gjøre

Terina:
- Ja eller..
*hipser på tvillingene*
- Ja det er jo det..
- Det er sikkert mange flinke..

Emmeline:
*ser til slutt opp på søsteren*
- Hjelper det da?
- Tror du..?

Terina:
*smiler spakt*
- Kan det skade..?

Emmeline:
*nikker stille*
*senker stemmen og hører at hun hvisker*
- De kan ta fra meg ungene

Terina:
- De gjør ikke det.
*ser bestemt på henne*
- Det vil de ikke gjøre

Emmeline:
- Hvordan kan du vite det?
*klemmer om fingrene sine*
*svelger tungt*

Terina:
*holder blikket hennes*
- Fordi du er en god mor. Alle ser det
*smiler varmt*
- Du trenger bare hjelp til å se det selv

Emmeline:
- Jeg er ikke det, Ina
*mumler*
*svelger tungt*
- Jeg vet ikke hvordan du kan si det

Terina:
*hipser på sønnene*
- Du er det.
- Og med hjelp blir du enda bedre..!
*smiler varmt*

Emmeline:
*lar ikke ordene hennes synke inn*
- Hvis de gjør det, Ina, lover du å passe på dem?

Terina:
*ser sårt på henne*
- Lover.
- Men det kommer ikke til å skje Em

Emmeline:
*løfter blikket til henne*
- Neivel.
*ser stille over på Elias*
*hører enda søsterens ord i ørene fra tidligere*
- Jeg kjenner ikke meg selv igjen heller.. om det hjelper

Terina:
*biter seg i lippa*
- Jeg mente det ikke slemt…
*ser forsiktig på henne*
- Men.. du er annerledes..
- Du har aldri vært redd

Emmeline:
- Nei..
*klemmer om hendene sine*
*ser ned på dem og svelger hardt*
- Jeg er bare sliten, Ina..

Terina:
- Så la oss hjelpe deg..
*ser sårt på henne og hipser på tvillingene igjen*
- La oss få lov

Emmeline:
*nikker stille til slutt*
- Bare si hva jeg skal gjøre

Terina:
- La meg si du er klar..
- Også hører vi hva tilbudet er?
*smiler prøvende*
- Og.. Værsåsnill og spis litt.. om så ikke pannekakene til Daniel, for de smaker ikke særlig, men…
*flirer lett*
- Noe..!

Terina:
- La meg si du er klar..
- Også hører vi hva tilbudet er?
*smiler prøvende*
- Og.. Værsåsnill og spis litt.. om så ikke pannekakene til Daniel, for de smaker ikke særlig, men…
*flirer lett*
- Noe..!

Emmeline:
*kjenner det stritter i henne når hun tar opp mat*
*nikker anstrengt etter litt*
- Javel
*smiler fort*
- Jeg skal prøve

Terina:
*hører at hun innrømmer det er vanskelig å spise*
*smiler spakt*
- Takk.

Daniel:
- Ina, Em, kommer dere?
*vinker dem inn mot kjøkkenet*
- Dina, ta med deg mamma og tante..!

Terina:
*ser opp etter Dina som leder veg*
*smiler varmt mot søsteren*
- Kom.. og smak verdens ekleste pannekaker

Emmeline:
*smiler svakt tilbake*
*tar Elias i hånden*
- Ja, du kan sikkert få sukker på