Harry Potter Rollespillet 95

Kristy:
*stykker til*
*holder på å miste laknet*
*ser opp på Carlos*
*smiler rolig*
- Enya er her Carlos
- Inne i finstuen sammen med Sencario

IM: Me får sei at de har flerre trappar x)

Imogen:
*Ser etter ham*
*svelger hardt*
*føler nesten hun må gå etter*
*orker ikke søsteren eller bestefaren akkuratt nå*
*følger etter broren*

Elisabeth:
*vet ikke helt om hun orker å høre mer*
*ser fort mot den hvite veggen*
*føler den kommer sivende mot dem*
*hikser svakt*
*ser på Will*
*kysser hendene hans mykt*
*skjelven*

Carlos:
*blir helt askegrå*
*stirrer på den ene fra den andre*
*går mot døra*
*åpner den sakte*
-Mor?
*kjenner hjertet banker fort og hardt i brystet*

Will:
-Hun fikk meg til å gjøre de forferdeligste ting.
*lukker øynene*
*kjenner flere tårer renner*
*legger knapt merke til at Elisabeth er der lenger*
-Og...
*stopper opp og klarer ikke si mer*

Kristy:
*går rolig til siden så han kan gå ned*
*smiler svakt*
*ser han forsvinner inn i stua*
*sukker svakt*
*går rolig opp med sengetøyet*

Enya:
*sitter i gostolen forann peisen*
*snufser svakt*
*ser opp på broren*
*hører noen roper*
*Snur seg mot døra*
*stråler opp av stolthet*
- Carlos
*strekker ut hånda til ham*

Sencario:
*trekker seg forsiktig tilbake*
*smiler alvorlig*

Imogen:
*går rolig inn på rommet*
*lukker døra bak seg*
*Ser Abraxas står med ryggen til henne*
*kan se hvor opprørt han er pga musklene som pulserer*
- Xas.

Elisabeth:
*legger Wills hode på skulderen*
*holder rundt den store mannen*
*hikser stille*
*klemmer hardt om ham*

Carlos:
*stirrer uforståelig på Sencario*
*går stille bort mot dem*
*svelger hardt*
*synker stille ned på gulvet foran moren*
-Er det virkelig deg?
*hvisker*

Abraxas:
*stille en stund*
*snur seg mot henne*
*klemmer henne inntil seg*
*kysser håret hennes*
-Du forstår meg vel..?

Will:
*legger armene rundt henne*
*holder igjen hiksene, men lar tårene strømme*
*klarer ikke glemme*
*fått minnene brent fast til netthinnen*

Enya:
*smiler stort ned til ham*
- Gutten min!
*legger de tynne armene rundt ham*
*kysser kinnet hans*
- Carlosen min
*klemmer ham inntil seg*

Imogen:
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene*
*svelger hardt*
- Selvfølgelig
*ser opp på ham*
*smiler svakt*
- men..

Elisabeth:
*hikser stille*
*stryker ham over ryggen*
- Jeg vokste opp og trodde at far min het Acodar
*klemmer om ham*
- Han... han voldtok mamma
- Jeg måtte se på
*hikser*
- En dag dukket onkel opp..

Carlos:
-Mamma..
*så godt å være i armene hennes igjen*
*klemmer seg inntil henne*
*lukker øynene*
-Jeg har savnet deg sånn!

Abraxas:
*rynker pannen sakte*
-Men..?
*ser ned på henne*
-Men hva da, Imogen?

Will:
*svelger knallhardt*
*skjønner de trenger hverandre*
*hører stille på*
*syns det hele er så fælt*
*stryker henne over ryggen*

Enya:
- Jeg har savnet deg så mye
*klemmer hardt om ham*
- Du er blitt så voksen..!
- Skjegg!
*ler smått*
*kysser nesen hans*
- Å vennen min!
*klemmer ham igjne*

Imogen:
*Ser opp på ham*
*vrir munnviken*
*Ser bort*
- De har jo litt ... rett og da..

Elisabeth:
- Han ville bare hjelpe
- Men da forsto Acodar at han mistet kontrollen
*stille*
- Du har sett arrene på anklene mine....?
- Han tok kjøkkenskniven og..
*svelger hardt*
*lukker øynene*
- Jeg trodde han døde.
- Men han kom tilbake senere
*hikser svakt*

Carlos:
*smiler svakt*
*svelger hardt*
*trodde aldri han skulle se henne igjen*
*kommer brått på noe*
-Du må hjelpe Tea, mor.
-Hun spiser ingenting, og..
-Hun bare ligger i sengen hele dagen
-Jeg er så redd for henne
*hvisker fremdeles*

Abraxas:
*slipper henne sakte*
-Du er en Venster, det er klart du syns det
*en anelse kald*
*snur seg bort*

Will:
*ser alvorlig ned på henne*
*har ikke ord*
*helt stille for en gangs skyld*
*klemmer om hendene hennes*

Enya:
- Hysj hysj hysj
*klemmer ham inntil seg*
*kysser kinnet hennes*
- Jeg skal hjelpe henne
*stryker ham over håret*
- Alt skal gå så bra

Sencario:
*rynker pannen svakt*
*går rolig mot døra*
- Jeg kan se til henne nå Carlos

Imogen:
*stirrer kaldt på ham*
- Jeg mener ikke de har rett!
- Men de har noen poeng!
*stille*

Elisabeth:
*lukker øynene*
*biter seg skjelvent i lippa*
- Når jeg gikk på Galtvort....
- Robin
*blir stille*
- Blant dødsetterne var Acodar
*stille og liten*
- Det.
*dratt tilbake til fortiden*
- De sier jeg utviklet stockholmsyndrom
- Følelser for gjerningsmannen...
*ser opp på Will*
*kjennes som et sår som pulserer*
*klemmer seg inntil ham*

Carlos:
*hikser stille*
*klemmer seg inntil moren*
*lukker øynene*
*trenger en forelder så veldig akkurat nå*

Abraxas:
*sukker tungt*
*hever armene*
-Jeg syns ikke det.
*setter seg ned på sengekanten*
*ser alvorlig på henne*

Will:
*stryker henne over håret*
-Han er borte nå.
-Han kan ikke gjøre deg noe.
*kysser pannen hennes*
-Ikke sant?
*smiler oppmuntrende, men kjenner det bare blitt falskt og tilgjort*

Enya:
*kjenner styrken kommer tilbake for hvert av barna hun ser*
*smiler svakt*
*klemmer om sønnen*
- Hysj..hysj
- Lille sønnen min
*kysser pannen hans*

Sencario:
*kommer fort ned*
*snakker med Tom*
*får ham med seg opp gijen*
- Hun er helt dehydrert
*stille*

Elisabeth:
*ser opp på ham*
- Han er her
*prikker på tinningen*
- Som mora di

Carlos:
-Jeg er ikke så liten lenger.
*smiler svakt*
*setter seg over i en av stolene*
*ser ned på henne*
*bekymret blikk*
-Du er blitt så tynn..

Tom:
*ser mot døra*
*nikker stille*
-Er det pga barnet, tror du?
-Vi burde kanskje tatt henne med til Mongo.

Will:
-ja
*svelger hardt*
*klemmer om henne*
-Jeg skjønner..

Enya:
*smiler svakt*
- I mine øyne er du det
*blunker til ham*
- Har jeg..?
*ser stille ned på seg selv*
- Vel.. det har vært litt tøft i det siste.
*Ser opp på ham*

Sencario:
- Samme tanke
*ser fort inn*
- Vi bør skynde oss
- Carlos blir vill som en løve om han finner ut av dette

Elisabeth:
*klemmer seg inntil ham*
*stille*
*lukker øynene*
*snufser svakt*
- Will...
- Jeg begynner å bli alvorlig glad i deg

Carlos:
*nikker alvorlig*
-Har du vært på øya all denne tiden?
-Hos Noah og piratene?
*bekymret og nysjerrig*
*kanse hun ikke har hatt godt av det*

Tom:
*nikker*
*ser inn på Thea*
-Mm.
*går inn på rommet*
-Thea?
*alvorlig*
*stryker henne over pannen*
*hjelper henne opp i sittende stilling*
-Kom..

Will:
*smiler stille, alvorlig*
*stryker tommelen over kinnet hennes*
*sier ingenting*
*lar henne snakke*

Enya:
- Ja
*stille*
*sukker tungt*
- Ramsley mistet tvekampen mot broren
- Mark er sjef nå
*ser alvorlig opp på ham*
- Og det er en litt...annen styreform.
*lukker øynene*
*senker hodet*

Thea:
*ikke helt til stede*
*kjenner noen løfter henne opp*
*blir bært ut og ned trappa*

Sencario:
*løfter Thea nedover trappa*
*kan ikke helt forstå hvordan dette gikk til*

Elisabeth:
*svelger hardt*
*lukker øynene*
*hviler hodet mot skulderen hans*
- Ting skjer med folk jeg er glad i..
*hvisker*

Carlos:
*blir stille*
*ser alvorlig ut i rommet*
*kremter svakt*
-Har du møtt Therana..?
*smiler spakt*

Tom:
*immiverer med dem til st. mongo*

Will:
*ser ned på henne*
-Jeg tror alt skjer for en grunn
*alvorlig*
*klemmer om henne*

Enya:
- Ja
*smiler svakt*
- Og Imogen.. og Xas
*ser på ham*
- Hvordan har dere det det?

Sencario:
*sørger for å få lagt henne inn*
*vil virkelig ikke være den som forteller det til Carlos*
*finnerogså ut hvor Will og Elisabeth ble av*

Elisabeth:
*stille*
*hviler hodet inntil ham*
- Hva er grunnen til at jeg skulle føde tvillinger, to nydelige gutter, som skulle bli tatt fra meg og drept av deres egen far....?

Carlos:
-Jeg er sliten.
*har ikke sovet på lenge*
*svære poser under øynene*
*smiler spakt*
*slår blikket ned på teppet*

Will:
-Men du har to barn i livet.
-Barnebarn tilogmed..!
-Det er ikke mange som kan si det samme
*smiler stille*

Enya:
- Jeg ser det
*stille*
*stryker ham over kneet*
- Hva er det?
*alvorlig*

Elisabeth:
*fnyser lett*
- En sønn som ikke vil se meg
- Og ei datter som..ennå er naiv nok til å la meg se henne...

Carlos:
-Jeg er så bekymret for Thea.
*ser alvorlig opp på moren*
*har måttet vokse opp veldig fort*
-Barnet døde, og nå vil hun ikke spise eller drikke noe i det hele tatt.
-Hun bare..ligger der oppe og...
*lukker øynene*

Will:
*legger kinnet inntil håret hennes*
*glemt psykiaterne som lytter til alt de sier*
-Jeg har fire døde barn...
-Men..det er ikke noe vi kan gjøre ved
-Vi kan ikke endre fortiden, Elisabeth

Enya:
*ser Tom og Sencario i døra*
*nikker kort*
*Ser på sønnen*
- Thea... er på sykehuset vennen
*holder hånda hans*
- Hun får hjelp
*alvorlig*

Imogen:
*OPS*
*ser på ham*
- Han.. her har jo vært like mye far for Therana og dem....
- Og han... ga dem ikke særlig oppmerksomhet.
*stille*
*ser alvorlig på Abraxas*

Elisabeth:
*ser sakte opp på ham*
*visste det ikke*
*lukker øynene*
*svelger hardt*
- Nei.
- Jeg har ødelagt alt

Carlos:
-Hva?
*rynker pannen*
-Nei, mamma, hun ligger der opp..
*snur seg for å peke opp trappen*
*ser Tom og Sencario*
-Har dere tatt henne til mongo..?!
*reiser seg*

Will:
*rister på hodet*
-Det er ikke din feil.
*ser alvorlig ned på henne*
-ingenting av dette er din feil

Sencario:
*heiser hendene*
- Rolig Carlos
- Det går bra med henne
*smiler prøvende*
- De får i henne mat og drikke nå
*alvorlig*

Enya:
*Ser på ham*
- Det går bra
*Ser på ryggen hans*
- Du har vært strålende

Elisabeth:
- Jo
*stille*
*lukker øynene*
- Det er en teori...som jeg har tro på..
- Hvis du blir behandlet urett.. handler du urett selv

Carlos:
*synker ned i stolen*
*svelger hardt*
-Hvordan klarer de det, når jeg ikke får henne til å sitte i sengen engang..?
*ser hjelpesløst opp på dem*
*legger hodet ned i hendene*

Abraxas:
*legger seg ned under dyna*
*overhører henne*
-Jeg er trøtt.
-God natt.
*sur*

Will:
*ser hjelpesløst mot døra*
*klarer ikke det alene*
-Elisabeth..
-Se på meg.
*svelger hardt*

Enya:
*ser på ham*
*setter seg på huk forann ham*
- Fordi det ikke alltid er så enkelt når det kommer til de nærmeste
*ser opp på ham*
*kysser pannen hans*
- Det kommer til å gå så fint

Imogen:
*ser kaldt på ryggen hans*
- Dere er iallefall like
- Ikke åpen for kritikk
*snur seg*
*slamrer døra igjen bak ham*
*går ned mot stua*

Elisabeth:
*ser sakte opp på ham*
*ser ham i øynene*