Harry Potter Rollespillet 102 :O

Abraxas:
*ser på henne*
*flirer svakt*
-Jeg skjønner ingenting
*alvorlig igjen*
-Vil du forklare.. vær så snill?

Noah:
*setter seg på sengekanten*
*legger en hånd på skulderen hennes*
-Du vil vel ikke snakke
-Men vi er her for deg.

Larissa:
*ser lenge opp på ham*
-Jeg er så veldig lei meg.
-Jeg skulle aldri ha løyet den gangen
*tårer i øynene*
*lenge siden hun har grått*

Enya:
*Ser opp på ham*
*smiler svakt*
- Ja... etter at hun kom hjem så... oppførte hun seg normalt..
- Hun har ikke fått tid til å reagere på alt rundt som skjer..
*stille*
- Så.. det har vel bare tippet over for henne nå..
*ser opp på ham*
- Du må ikke ta det personlig, det måtte skje en dag likevel..

Therana:
*hikser*
- Det er ingen som tror meg...!
*har ingen problemer med å snakke med Noah*
*stoler på ham*

Sencario:
*klemmer hardt om henne*
- Det er jeg og
*hvisker*
- Men jeg har latt det rakne...

Abraxas:
-Ikke ta det personlig?
*rynker pannen hardt*
*stille en stund*
-Det at hun bryter sammen, det.. det forstår jeg.
-Jeg har selv vært der.
*sukker tungt*

Noah:
*setter seg nærmere*
*ser ned på ryggen hennes*
-Javel.. hva tror de ikke på da?

Larissa:
*rister på hodet*
-Du er ikke skyld i noe.

Enya:
- Gi henne litt tid... så ordner deg seg
*smiler vennlig opp til ham*
- Ja, men da forstår du..
*stille*
- Hun...ja..jeg tror ikke Leon var..nådig.
- Du så henne jo selv...

Therana:
*hikser*
- Alle tar parti med Imogen..!!!!
*klemmer hardt om puta*

Sencario:
*Ser ned på henne*
*kysser pannen hennes forsiktig*

Abraxas:
-Ja.
-Jeg vet det.
-Det var derfor jeg ikke trodde hun var klar for et seksuelt forhold.
*alvorlig*
-Men så viser det seg at det er akkurat det hun vil ha..
*ser bort*

Noah:
-Jasså..?
*rolig*
-Krangler dere?

Larissa:
*lukker øynene når leppene treffer pannen hennes*
-Du er altfor snill, vet du det?
*smiler varmt mot ham*

Enya:
*Ser opp på ham*
*rynker pannen hardt*
*blir svært stille*
-Å....?

Therana:
*hikser sårt*
- Det er hennes skyld
*hvisker*
- Alt er hennes skyld..!!!

Sencario:
*ser ned på henne*
*smiler svakt,men varmt*

Abraxas:
*ser på henne med svakt rynket panne*
-Åh, jeg trodde du visste det
*blir alvorlig*

Noah:
-Hva da er hennes skyld?
*hater slike gjetteleker*
*prøver å holde seg tolmodig*

Larissa:
*smiler svakt*
-La oss gå opp igjen ..
*slipper ham og begynner å gå*

Enya:
- Visste hva da?
*ser alvorlig opp på ham*
*forstår ikke helt hvor han er på vei henn*

Therana:
- At vi er her!!!
- At Leon.........
- ALT!
*hikser inn i puta*

Sencario:
*kaster ett siste blikk etter Abraxas*
*går sakte oppover igjen*

Abraxas:
-At hun lå med Lewis.
*hardner i stemmen utover setningen*
-Hun sa hun gjorde det for min skyld.
*innbitt tone*

Noah:
*forstår ikke hvorfor hun sier slikt*
-Therana
*rynker pannen*
-Det er ingens skyld!
-Ikke Imogens, ikke din, ingens.

Enya:
*ser opp på ham*
*svelger hardt*
- Xas... jeg vil ikke unnskylde henne..men..
- Jeg vet ikke hva som foregår mellom dere, men..
- Hvem er Lewis?
*rynker pannen hardt*

Therana:
- JO!
- Det er Imogens..!!
*ser hardt opp på ham*
*hikser*
- Du tror ikke på meg du heller..!
- Ingen gjør det!!!

Abraxas:
-Ekskjæresten hennes
*rynket panne*
*trodde ivertfall hun visste det*
-En god del eldre enn både henne og meg.

Noah:
-Jeg forstår bare ikke hvorfor Imogen skulle ha ønsket å komme tilbake hit
*alvorlig*
-Ikke skrik til meg.

Enya:
- A...
*liker det ikke*
*stille*
- Bare vent...se..
*forsiktig i stemmen*
- Jeg ser dere er glade i hverandre
*ser hvor såret han er*

Therana:
*hikser svakt*
- Unnskyld..
- Det er hennes skyld!
- Ungene er jo Ramsleys og det var hun som plapra om at jeg heter Draconiz!!!

Abraxas:
*smiler svakt*
-Mm..
-Jeg er det.
-Men jeg kan ikke snakke for henne.
*trekker på skuldrene*
-Jeg aner ikke hvor vi står nå

Noah:
*stopper opp i bevegelsen*
-Ungene?
*ser lenge ned på henne*

Enya:
- Gi henne litt tid..
*ser forsiktig opp på ham*
*smiler svakt*

Therana:
- De er ikke Thobias sine..!!!
- De er jo Ramsleys sine!!
- Ser dere ikke det da?!

Abraxas:
*sukker tungt ut*
*nikker stille*
-Ja.. ok.

Noah:
*overrasket over alt hun sier*
-Hvorfor tror du alt dette?
-Har hun sagt noe til deg..?

Sophie;
- Jeg vil bli med .. !
*Hopper ned av stolen*
*Ser opp på Nicholas og moren*

Xander;
*Hos Ramsley nok en gang*
- Jeg kommer med noe som du kanskje vil like ..
*Smiler skeivt, og lurt*

Therana:
- Jeg var der..!!!
*Ser opp på ham*
- Dere var ikke der, hun var hjemme og hadde med seg en eller annen dude hjem..!!
- Hun var stupfull og skravlet i ett sett om oss!!!

Nicholas:
- Bli her du..!!!
*ser på henne*
- Pass på Emma!!

Ramsley:
*kommer ut*
- Javel?
*hever øyenbryne*

Sophie;
- Jammen .. !
*Må nok en gang se etter Emma*
*Disser litt med surlippa*

Xander;
- Har du tall over hvor mange Draconizer det finnes på borgen nå .. ?
*Hever det ene øyenbrynet mot ham*

Noah:
*svakt rynket panne*
*får ikke alt til å stemme*
-Jasså..?
-Hva sa hun?

Jonathan;
- I bunn og grunn er det godt ment ..
- Jeg vil bare at hun skal forstå.
*Alvorlig*
- Hun begynner å bli ganske stor nå ..
- Det går ikke ann å oppføre seg som et barn hele tiden
*Stille*
- Det at hun slo deg, det ..
- Det er uakseptabelt, og det ser vel du og ?

Lucy:
-Hun slo jo ikke med vilje
-Man kan jo ikke kalle det et slag en gang, det var en reaksjon!
*lener seg opp ved hjelp av albuen*
*ser ned på ham*
-Hun er datteren din.
-Du kan ikke fortsette slik..

Jonathan;
- Hva vil du at jeg skal gjøre ?
*Ser på henne*
- Vil du at jeg skal se på alt hun gjør
- Uten å gi henne en beskjed slik at hun forstår ?
- Du har selv sett at hun ikke tar imot beskjeder ..

Lucy:
-Å kjefte slik hjelper ikke.
*ser han overhodet ikke forstår*
*griper hånden hans*
*legger den mot magen sin*
-Jeg vil ikke at det skal være slik, forstår du?
-Hverken for Emilie eller dette barnet.
-Du må kontrollere temperamanget ditt!

Jonathan;
*Biter seg i leppa*
*Nikker stille*
*Fletter hånden sin i hennes*

Lucy:
*klemmer om hånda hans*
-Jeg ser hvor skremt Emilie blir.
*legger seg ned inntil ham igjen*
-Hun burde ikke være redd for sin egen far.

~

Ramsley:
*Ser alvorlig på ham*
*stivner*
- Ja....?
*liker ikke hvor dette går*

Therana:
- Det jeg sa nå vel!!!
*hikser*

~

Noah:
-Ah, ok.
*nikker rolig*
*klemmer om skulderen hennes*
-Slapp av.
-Ikke stress deg opp.