Harry Potter Rollespillet 103 :O

Lucy:
-Du er som en datter for meg.
*hikser svakt*
-Dette gjør like vondt for meg som for deg..
*legger hendene over ansiktet*
-Jeg..

Emilie;
- Jeg håper pappa dreper meg og ..
*Ulykkelig*
*Ser i hjørnet*

Lucy:
-Emilie!
*fortvilet over hele situasjonen*
-Det må du ikke si!
*men er ganske motløs selv*

Therana:
*freser rasende mot ham*
*men blir dratt bortover*
*kjenner den slående varmen, og den varme sandette vinden*
*legger hånda foran munnen for ikke å puste det inn*
*hoster og harker*
*går halvveis i blinde*

Thobias:
*ser sønnen gjør som han skal og legger seg*
*smiler svakt*

Enya:
*tar seg av Imogen, som ikke får opp kjeven takket være Will!*

Emilie;
*Sier ikke mer*
*Gråter stille*

Nicholas:
*Ser ned på henne*
- Nei bekymret heter det!!!
*klemmer om henne igjen*

Adrian:
*kan høre hun famler bak ham*
*sukker tungt*
*snur seg mot henne*
*løfter hånda og ser blikket hennes øyeblikkelig blir klarere*
*allerede gjort det på seg selv og Isabell*
-Prøv å hold deg i nærheten av meg.

Synne:
*sukker svakt*
*smiler opp mot Thobias*

Lucy:
*legger armene om henne*
*klemmer henne hardt inntil seg*
*klarer ikke si noe pga klumpen i halsen*

Zekiye;
*Smiler svakt*
- Ja du ..
*Kysser ham forsiktig*
- Skal vi legge oss .. ?

Emilie;
*Hikster*
*Klemmer Lucy*

Therana:
*løfter blikket mot ham*
*kremter svakt*
*kjenner bena kommer mot hard grunn, ikke lengre den varme sanden*
*trer inn i en gigantisk by av gamle leirhus*
*fylles med respekt av synet*
" Wow.."
*trår sakte etter ham*

Thobias:
*ser han sovner fort*
*Ser over på Synne*
*smiler svakt*
- Så....?

Lucy:
*vugger henne stille frem og tilbake*
*stryker henne over håret*
*prøver å ikke tenke på det uunngåelige*
*så fælt å tenke på*

Adrian:
*så vant til det at han ikke ser det vakre lenger*
*ser mange hoder snur seg etter dem*
*passer på at Therana går inntil ham*
*skal for all del ikke miste henne i vrimmelet*
*trår rett gjennom byen*
*skal ikke inn i noen av de små husene*

Synne:
*legger armene om nakken hans*
*smiler skjevt*
-Går det bra med deg..?

Emilie;
*Sitter lenge*
*Sier ikke noe på en stund*
- Jeg vil legge meg ..

Lucy:
*nikker stille*
-Klart..
*stryker henne over håret*
*slipper henne så hun får gå*
*reiser seg*
*legger armene om seg selv når hun går mot sengen*

Nicholas:
*sukker tungt*
- Ja, før lillemann våkner til..
*biter seg i lippa*
- Så..

Therana:
*klarer knapt følge med på hvor hun setter bena*
*fascinert av den utrolige utsikten, det yrende livet*
*aldri sett noe lignende før*
*trange små gater, store parker, oaser midt i byen*

Thobias:
*blir stille*
*vil ikke skikkelig svare*

Adrian:
*syns det går rimelig sakte*
*håper barnet sover til de kommer frem*
*snur seg fort mot henne*
-Kommer du eller?
*hever et bryn*

Synne:
*legger hodet på skakke*
-Hmm..?
*venter på svar*

Adjek:
*kommer i land med de andre*
*holder godt om Christine, sier ikke neitakk til en ny kone*

Therana:
*skynder seg tettere inntil ham*
*kan ikke forstå hvordan det lille jenta klarer å sove i det kaoset av en by*

Thobias:
- Nei...
*stille*

Adrian:
*ser gatene blir større og husene blir færre*
*vet de er på riktig vei*
*skotter fort på Therana*
*angrer på at hun ikke ble fikset ombord på skipet*
-Vel.. nå er vi snart der.

Synne:
*rynker brynene svakt*
-Vil du snakke om det?
*stryker ham over kinnet*

Emilie;
*Snur seg mot henne*
- Du og ..
*Setter seg opp i senga*

Zekiye;
- Mhm ..
*Drar en hånd gjennom håret*
*Snur seg når det banker på døren*
*Hever det ene øyenbrynet*
*Ser opp på Nicholas*

Lucy:
*smiler spakt mot henne*
*ser fort mot døren*
*svelger hardt*
*går rolig mot Emilies seng*
*setter seg ned på sengekanten*
-Bare sov.. jeg er her.

Emilie;
*Får dyna over seg*
*Nikker stille*
*Legger seg tett inntil Lucy*
*Lukker øynene*

Lucy:
*sitter med henne til hun sovner*
*forstår ikke hvor vanskelig det må være for henne*
*lukker øynene tungt*

Jonathan;
*Sitter i oppholdsrommet*
*Hodet i hendene*
*Gråten i halsen*

Lucy:
*reiser seg når hun er inni sin dypeste søvn*
*sniker seg ut døren og lukker den godt igjen*
*går nedover gangen*
-Jonathan..?

Jonathan;
*Sitter med hodet i hendene*
- De har ødelagt meg ..
*Stille*

Lucy:
*snur seg og ser ham*
*går og setter seg ned ved ham*
-Jeg tror du bør snakke med henne..
*stille*
-Hun er forvirret og lei seg og full av følelser..!
-Hun trenger deg nå.

Jonathan;
*Rister på hodet*
- Jeg hørte henne ..
- Det hjelper ikke nå.
*Svelger*