Harry Potter Rollespillet 103 :O

Marion;
*Kan ikke gjøre mer*
*Nikker dem inn*

Lewis;
- Kom ana ..
*Hjelper henne videre inn*
- Du er flink .. !
- Ikke så langt igjen nå

Zekiye;
*Tørker av skulderen sin*
- Jeg så hvordan dere så på hverandre der inne.
*Alvorlig*

Therana:
*klamrer seg inntil Lewis*
*hikser sårt*
*livredd for at han skal ta barnet fra henne*
*men får aldri tid til å si noe, blir leid inn til healere*
*lagt ned*

Nicholas:
*lukker øynene hardt*
- Kiye.
- Jeg har valgt deg...
- Hva vil du jeg skal si`?

Lewis;
*Står ved hennes side*
*Slipper henne ikke*
*Trøster henne*
*Enda han kunne trengt å bli trøstet selv*

Zekiye;
- En ting å si det
*Snur seg mot ham*
- Noe annet å mene det.
*Kaster kluten fra seg*

Therana:
*ser folk som kommer ut og inn*
*men fester blikket sitt på Lewis*
*forstår ikke hva de sier*
*men etter noen lange timer er barnet ute*

IM: omg Lewis <3

Nicholas:
*ser oppgitt på henne*
- Kiye.
*mørk i stemmen*
*vet oppriktig ikke hva han skal gjøre*
*elsker dem begge*
*men har valgt*
*lojal....*

Zekiye;
- Jeg vil hjem.
*Alvorlig*
*Får sønnen i armene igjen*

Lewis;
*Utslitt og svett*
*Skulle tro det var han som fødte et barn*
*Sitter i en stol ved siden av henne*
*Holder det lille barnet i armene sine*
*Smiler trist*

Marion;
*Får beskjed fra noen innen ifra*
*Løper straks til Ter og gir beskjed*
- En gutt .. frisk, til tross for at det var noe tidlig ..

Synne:
*kaster seg om halsen på onkelen*
-Jakob!
*smiler bredt opp mot ham*
-Det var lenge siden!

Alanya:
*kommer inn døren hjemme*
*poser i hendene og sønnen på armen*
*stivner totalt når hun ser alle folkene*
*kjenner dem igjen men så sinnsykt lenge siden hun har sett dem*
*setter fra seg posene*
-Jakob ..?
*tynn i stemmen*
-Hva er dette?

Adrian:
*stryker moren over skulderen*
*ser iskaldt mot ham*
-Du finner henne aldri.
*sitter der vel og lenge med henne*
*helt til han finner ut at han må finne Christine*
-Klarer du deg..?
*ser hun nikker, om litt skjelvent*
*smiler fort*
-Beklager, men jeg må..
*ser fort mot døren*
*forsvinner før hun får svart*

Zekiye;
*Trer ut i gangen*
*Ser søsteren er kommet hjem*
*Klistrer på seg smilet igjen*
- Han sender deg ut på butikken og inviterer selv masse folk på besøk ?
*Smiler lurt*

Christine;
*Gått i en av Adjeks feller på kontoret*
*Sitter ved skrivebordet hans med hodet i hendene*

Alanya:
*løfter blikket og ser mildt tatt sjokkert på søsteren*
-Hva ..?
*må sette sønnen ned før hun mister ham*
-Hva gjør dere her?
*trodde de hadde avskjært seg såpass fra resten av familien*
*håpte og trodde de ikke ville komme*

Adrian:
*går forbi på vei til Christines værelse*
*snur seg ved synet av henne*
-Hvordan har du kommet deg hit?
*trer inn på kontoret*
-Christine?

Zekiye;
- Jeg skulle ønske jeg viste det .. !
*Smiler tappert*
- Jeg skal snart dra.
- Ventet bare på deg
*Nikker kort*

Christine;
- Du må hente henne tilbake ..
*Ser forsiktig opp på ham*
*Igjen kledd i de riktige klærne som passer seg for en kvinne*

Lucy:
*begynner å tro at det er noe virkelig gale*
*ser seg fort om, nok en gang*
*svelger hardt*
-Hvorfor er det ingen andre mennesker her..?

Alanya:
*rynker pannen svakt*
-Jeg forstår ikke .. hvorfor er dere alle her?
*trer lenger inn*
*kan se de to andre søstrene nå også*
-Har dere ikke egne hjem å dra til?
*klam i hendene*

Adrian:
*setter seg ned på huk foran henne*
*søker etter blikket hennes*
-Det går ikke nå, Christine.
*ba dem om å dra*
*ganske sikker på at de har gjort som han ba dem om*

Emilie;
- De er her
*Ser mot festningen, som egentlig skal være et slott*
- Der inne ..
*Peker*
*Ser tilbake på henne*
- Er du redd ?
*Legger hodet på skakke*

Zekiye;
*Stiller seg ved hennes side og ser inn*
- De er ikke trygg der lengre ..
*Stille*
- Tydeligvis ..
*Snur seg og går ut på gangen igjen*

Christine;
- Hun er nødt å være her .. Adrian.
*Ser ned i hendene sine*
- Hun vil gå glipp av mye ved å ikke være her.
- Vi må ikke trosse dem.
*Reiser seg*

Lucy:
*titter hvor hun peker*
*biter seg hardt i leppa*
-Før jeg våknet var jeg ikke her.. hva skjedde?
-Hvordan kom vi hit ?
-Og hvor er Jonathan?!
*kjenner et hiks unnslipper leppene*

Alanya:
-Trygg?
*snur seg fort*
*brått kjølig*
-Hva mener du, trygg?

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*reiser seg rolig samtidig som henne*
-Har Adjek vært her?

Emilie;
- Pappa mente vi var tryggere her ..
- Mamma's familie er her !
*Tvinger frem et smil*
- Pappa er jo der inne !
*Nikker tilbake til Xanders leilighet*

Zekiye;
- Piratene .. Draconizene ..
- Dere har gjemt dere godt.
- Ikke alle som hadde like mye flaks ..

Christine;
- Adjek ønsker å se datteren sin igjen.
*Retter på kjolen sin*
- Så du burde forte deg.

Lucy:
-Det er ikke pappa ..
*kjenner en kjøig vind rusker henne i håret*
*fryser tross den stekende heten*

Alanya:
*presser leppene hardt sammen*
*rister stille på hodet*
-Dere kan ikke bli her.
*en grunn til at de brøt kontakt*
*vil ikke utsette sin sønn for den slags fare Venster-familien stadig faller utfor*

Adrian:
-Dette er ikke deg, Christine.
*drar hendene fortvilt gjennom håret*
-Hva hendte ?!
-Kom far inn hit?
*holder henne fast og ser gjennomtrengende på henne*
-Gjorde han deg noe?

Emilie;
- Han er her.
*Alvorlig*
- Du må gå tilbake.
- Ellers vil vi få kjeft.

Zekiye;
- Si det til dem.
- Jeg drar nå.
*Vet når hun ikke er velkommen*
*Aldri hatt noe godt forhold til søsteren siden hun startet i jobben*
- Emma .. !
*Snur seg og ser hun løper rundt med de andre barna*

Christine;
*Kniper øynene sammen*
- Adrian vær så snill ..
*Mister stemmen*
- Han trenger henne .. !

Lucy:
*ser lenge på henne*
*overrasket over hvor voksen hun virker*
-Dette er ikke deg, Emilie ..
-Hva har skjedd med deg?

Alanya:
*hard i ansiktet*
*løfter sønnen opp på armen*
*går gjennom menneskemengden og oppover den smale trappen*
-Jakob, kommer du hit et øyeblikk?
*fortsetter oppover uten å se seg tilbake*

Adrian:
*ser seg fort over skulderen*
*kan ikke se noen*
*snur seg tilbake mot henne*
-Hun er hos dine foreldre
-Hun er trygg!

Emilie;
- Du spør så vanskelig .. !
*Ser opp på henne*
- Du må gå tilbake .. mor.
*Stille*
*Snur seg og går*

Zekiye;
*Ser etter henne*
*Samler sine*

Christine;
- Da må jeg dra dit og hente henne.
*Går rundt skrivebordet og bort til peisen*
*Drar frem en pose med noe hun tror er flumpulver*

Lucy:
*går fort etter henne*
-Hvor har du tenkt deg?
*griper om armen hennes*
*svakt rynket panne*

Adrian:
*griper henne om hendene*
*holder henne igjen*
-Det kan du ikke.
*trekker henne bort fra skuffen og plukker posen ut av hendene hennes*
-Foreldrene dine har dratt fra Øya, de kan være hvor som helst..!
-Det kommer ikke til å funke.

Emilie;
- Jeg må gå tilbake til de andre
- Du får ikke lov å være med.
*Prøver å dra armen sin tilbake*

Christine;
- Hva vet vel du ?!
- Du .. du .. du har ingen anelse !
- Du burde vokse opp.
*Alvorlig*
- Vi er skuffet over deg.
*Flakker med blikket*

Lucy:
*holder henne igjen*
-Nei.
*kan være streng hun også*
-Hvis meg veien inn.

Adrian:
*forstår henne ikke nå*
*trekker hendene rasende bort fra henne*
*holder flumpulverposen i hendene sine*
-Du har to valg. Dra herfra nå med en gang eller bli.

Emilie;
- Jeg kommer til å få kjeft ... !
*Rister på hodet*
- Jeg tørr ikke det !
*Hører Xander rope etter Lucy*
- Du må gå tilbake
*Skuver henne bakover*

Christine;
- Enten henter du henne, eller så henter jeg henne selv.
- Valget tror jeg er ditt.

Lucy:
-Neineinei!
*svelger hardt*
*holder Emilie ennå igjen*
*ser seg fort over skulderen*
-Vis meg inn. Værsåsnill.

Adrian:
*hever et bryn*
*hever armen og holder posen over flammene i peisen*
-Ser ut til at vi blir, eller hva?

Emilie;
*Biter seg hardt i leppa*
- Han leter etter deg .. !
- Jeg får ...
*Tar seg i det*
*Forstår at hun ikke blir å gi seg*
*Drar henne med*
- Ikke si at det var meg .. !

Christine;
- Nei .. !
*Stuper mot ham*
*Ser utveien sin forsvinne*
*Samtidig blåst bakover*

Lucy:
*følger fort med henne*
-Takk ..!
*skjønt at det ikke er ektemannen som leter etter henne*
*har ingen anelse på hvor Jonathan er nå*
*men akter å lete etter ham*

Adrian:
*selvfølgelig gjemt unna en del*
*men lar ikke henne vite det*
*ser hun stuper fremover*
*slipper pulveret før hun får tak i det*

Emilie;
*Viser henne vei inn*
*Kjenner pulsen stiger*
*vet hun er død om hun blir oppdaget*

Christine;
- Neineinei .. !!
*Prøver å redde det fra flammene*