Harry Potter Rollespillet 104 haha

Emilie;
- Du har ødelagt dukkene mine !!
*Raser*
- Klippet og tusjet på dem !!!
*Tramper*
- PÅ ALLE SAMMEN !
*Peker på dukkene*

Dream:
*ser lenge på henne*
-Nehei ..
*rister hardt på hodet*
-Det .. det har jeg ikke!
*tramper i gulvet*

Lucy:
*stikker hodet inn til dem*
*sukker*
-Jenter..?
-Hva er det nå?

Emilie;
*Rask på pletten*
- Dream har ødelagt dukkene mine !!
*Peker på dukkene på gulvet og den hun holder i hånden*

Lucy:
-Jenter..
*ser alvorlig på dem og trer inn*
*vet Emilie er en god lyver*

Dream:
-Det .. det gjorde jeg ikke..
*ser forskrekket på mormoren*
*holder dukken i hånda*

Emilie;
- Hun har ødelagt alle de fine dukkene mine ..
*Hikster*
*Ser ned i gulvet*
- Jeg sa hun var for liten til å låne dem !!

Dream:
-Nei ..
*rister kraftig på hodet*
*store tårer i øyekroken*
-Det gjorde jeg ikke!

Lucy:
*løfter Dream opp på armen*
-Emilie ..
*hever brynene mot henne*
-Sa du det?

Emilie;
*Nikker bestemt*
*Snufser*
*Krysser fingrene bak ryggen*
- Og se hva hun har gjort !!
*Skuler mot dukkene*

Lucy:
*ser lenge mot dukkene og hvilken tilstand de er i*
-Emilie, jeg håper ikke du lyver nå.
*ser at tårene triller på Dreams kinn*

Emilie;
- Jeg lyver ikke !!
- Jeg sier jo sannheten !!
*Raser*
*Ser trassig opp på henne*

Lucy:
*ser lenge på stedatteren også ned på Dream*
*setter seg sakte ned på huk*
-Dream?
*får ikke svar fra henne*
-Har du ødelagt dukkene, Dream?
*får bare kraftig risting på hodet tilbake*

Emilie;
- Hun lyver !!
- Når jeg kom inn så fant jeg henne med dukkene slik !!!
*Tramper*
- Hvorfor tror du ikke på meg ??!!

Lucy:
-Jeg vet ikke helt hvem jeg skal tro på, for å være ærlig.
*forstår ikke helt hvorfor det er verdens ende*
-Vis meg dukkene, Emilie.

Emilie;
*Marsjerer bort til dukkene som ligger på gulvet*
*Plukker dem opp*
- Ser du ??!
*Strekker dem mot henne*
- Helt ødelagt !!
- MAMMA SINE DUKKER !

Lucy:
*stivner*
-Hva ..?
*reiser seg helt opp*
-Hva sa du Emilie?

Emilie;
- Det var mamma sine dukker ..
*Hikster en siste gang*
- Og nå har Dream ødelagt dem ... !

Lucy:
-Din mor sine ..
*mister helt uttrykket*
*slipper Dream ned*
-Hvordan vet du det?
*tynn i stemmen*

Emilie;
- Jeg lånte dem fra kofferten i kjelleren vår ..
- De og smykkeskrinet hennes ..
*Ser ned i gulvet*

Lucy:
-Emilie .. jeg er sikker på at Dream ikke mente å gjøre det.
*stryker stedatteren over kinnet*
*smiler fort*

Dream:
-Du gjør det igjen!
*hikser lavt*
-Jeg gjorde det ikke!
*bryter seg løs fra henne og løper bort*

Emilie;
*Biter seg i leppa*
*Ser en siste gang på dukkene*
*Tar et bedre grep om dukken fra rommet*
*Snur seg og trasker ut der ifra*
*Med et lite fornøyd smil på lur*

Lucy:
-Dream!
*går fort etter henne*
*men ser at hun allerede har løpt vekk på de små bena*
*sukker tungt*
*blir alltid litt satt ut når Emilie snakker om moren sin*
*vet aldri hva hun skal si til det*

Emilie;
*Er tilbake på dukkerommet*
*Låst seg inne med resten av dukkene*
*Sitter og planlegger deres neste trekk for å få faren på egenhånd*
*Har store problemer med å la andre komme innpå seg*
*Fremdeles ikke akseptert Lucy helt enda*
*Later bare som foreløpig*

Dream:
*løpt rett inn til moren*
*sitter og hulker inntil henne*
*enn hvor mye Synne spør, klarer ikke svare*

Lucy:
*går inn til Jonathan*
*smiler fort mot ham*
-hei ..
*mister smilet fort*

Jonathan;
*Ser opp og smiler*
*Men mister smilet fort han også*
- Hva er det .. ?
*Rynker pannen*
- Hva var det bråket ista ?

Lucy:
*trekker på skuldrene og setter seg inn i armene hans*
-Noe med de dukkene ..
*sukker tungt*
-Jeg forstår det ikke. Er hun ikke litt gammel til å leke med dukker?

Jonathan;
- Hvem da ? Emilie ?
- Vell ..
*Legger armene bedre om henne*
- Jeg vet ikke ..
*Sukker stille*
- Er hun det ?