Harry Potter Rollespillet 104 haha

Emilie;
- Det skal du ikke bry deg om .. !
*Tvinger seg ut av grepet hennes*
*Men kommer ingen vei*

Lucy:
-Det har jeg faktisk.
*smiler blekt*
*reiser seg sakte*
*sårer henne virkelig at Emilie ikke ser ut til å bry seg særlig om henne*

Emilie;
*Stanser opp*
*Blir dratt med mot rommet*
- JEG kan låse opp !!
- DU kan gå ned å skravle med de andre dustene !!!

Lucy:
-Ikke kall familien din det.
*begynner å bli kjølig*
-Bli med ned, ta med deg de dukkene du ikke har ødelagt og lek med Dream eller Frodo.
-Du får ikke sitte alene her oppe.
*holder godt om hånden hennes*

Emilie;
- Nei.
*Trassig*
*Røsker til seg armen*
*Gjør alt*
*Kommer seg ikke løs*
*Stanger hodet inn i magen hennes*

Lucy:
*holder henne visst temmelig godt fast*
*begynner å bli strengere og harder i blikket*
-Emilie!
-Ikke oppfør deg som en baby!
*får pusten slått ut av seg*
*slipper Emilie av refleks og tar et skritt bakover*

Emilie;
*Løper fra henne*
*Opp mot dukkerommet*
*Skraper og river i døra*
- fristed fristed fristed ... !!

Lucy:
*ser Emilie fyker avgårde*
*legger hodet i hendene et sekund*
*nesten på gråten av håpløsheten*
-Emilie!
*holder skjelvenheten vekke fra stemmen*
-Kom hit!

Emilie;
- Slipp meg inn .. !!
*Slår mot døren*

Jonathan;
- Jeg sa du ikke skulle gjøre det ..
*Alvorlig men rolig*
*Fortsetter videre*
*Opp trappen og nedover den mørke gangen*
*Får tak i Emilie og låser henne inne på værelset*
- Du har husarrest.
- Ut kommer du ikke før du har lært og oppføre deg som normale folk.

Lucy:
*ser hva som hender*
-Jonathan !
*går fort mot ham*
*legger hendene om armen hans*
*rister bedende på hodet*
-Værsåsnill, ikke gjør det.

Jonathan;
- Jo, Lucy ..
*Våder døren*
- Nå er jeg lei.
*Går nedover trappa*

Emilie;
*Står og skriker i døra*

Lucy:
*ser forskrekket etter ham*
*Tar til å rope hun også*
-Du kan ikke stenge datteren din inne på et rom!

Synne:
*holder på å legge barna*
*hører spetakkelet oppenifra*
*himler svakt med øynene*
-Ikke bry dere om det ..
*stryker Dream over håret*
*ser hvor stille Frodo er blitt*
*vet han savner faren*
*klemmer ham rolig inntil seg*
-Prøv å sove litt. Det har vært noen lange dager.

Jonathan;
*Snur seg og tar seg sammen*
- Det er til det beste for henne, og oss.
- Hun hadde fortsatte og slå deg.
- Hun må jekkes ned før hun virkelig sårer noen.

Lucy:
-Så du straffer henne ved å låse henne inne?
-Jonathan, det bare forverrer alt, ser du ikke det ..?!
*holder et godt tak om armen hans*
-Kan vi ikke snakke med henne?
-Det må være noe .. bak alt dette.

Jonathan;
- Hva da Lucy, hva ?
- Hennes mor som hun nesten ikke fikk møte ?
- Mobbingen på skolen hennes ?
- Flyttinga ?
- Deg ?
*Rister på hodet*
- Hun blir å dikte opp en historie.
- Og du blir å sluke den hel.

Lucy:
*sårer henne virkelig å høre dette fra ham*
*slipper armen hans sakte*
-Hva om vi får et barn, Jonathan?
-Er det slik du vil behandle det også?

Jonathan;
*Sukker stille*
*Vender hodet unna*
*Skal til å si noe som virkelig ikke passet*
*Men ta seg i det*
- La oss håpe ikke det problemet da vil dukke opp ..

Lucy:
*snur seg og går fort derifra*
*klarer tilogmed å gå forbi døren uten å stoppe*
*føler seg så forferdelig urettferdig*

Jonathan;
*Sukker*
*Drar en hånd gjennom håret*
*Rastløs*
*Drar begge hendene over ansiktet*
*Ender opp med å gi veggen et kraftig dunk før han går ned*

Lucy:
*møter blikket til Synne i gangen*
*smiler fort, orker ikke forklare*
*Forsvinner kjapt inn på badet for å stelle seg*
*låser døra når hun hører skritt ned fra trappen*
*vet hun er barnslig, men orker ikke snakke med ham*

Jonathan;
*Minst like barnslig*
*Stikker ut*

Lucy:
*lukker øynene når hun hører ytterdøra gå igjen*
*svelger tungt og tvinger dem opp*
*gjør seg ferdig på badet*

Jonathan;
*Må ha seg en luftetur*

Emilie;
*Prøver å dirke opp døra, uten hell*

Lucy:
*hører kloringen på døra*
*lukker øynene sårt*
*går sakte oppover trappen*
*trekker opp staven sin og låser døra opp*
*klarer ikke la henne være der alene*
-Emilie ..

Emilie;
*Vil ikke prate med noen*
*Ikke Lucy en gang*
- Gå bort .. !!
*Prøver og dytte henne unna*