Harry Potter Rollespillet 104 haha

Mor;
*Hører noen setter opp farten*
*Sender vaktene sine fremover*
*Går rolig etter*

Emilie;
*Ser opp på henne*
- Hun var ekte, var hun ikke ??
- Hun var så nydelig ..
*Setter blikket foran seg*

Adrian:
*ser seg fort over skulderen*
*dytter opp de tunge dørene og går fort ut*
*skjønner det er ham de er etter*
*må komme seg bort*
*går fort med blikket stivt fremfor seg mot den store hagen*

Lucy:
-Hun er ikke moren din, Emilie.
*ser fort ned på henne*
-Moren din er død.
*ikke meningen å være ufin*
*men klarer ikke å holde det tilbake*

Christine;
*Får øye på Adrian idet han kommer ut*
- Adrian !!!
*Løper mot ham*
*Kjenner skuldrene ble tusen kilo lettere*

Emilie;
*River både seg selv og ballen fra henne*
- Det kan du også være .. !!
*Løper oppover gata til huset*

Adrian:
*ser seg fort rundt og håper ingen hørte det*
*trekker henne fort med seg rundt murveggen*
-Hysj ..! Fant du staven din?

Lucy:
-Emilie ..
*biter seg hardt i leppa*
*går fort etter henne*
-Emilie, jeg mente det ikke sånn..!
*går fortere og fortere helt til hun løper etter*
-Emilie!

Christine;
*Svelger*
*Nikker*
- og nei.
*Senker blikket og sukker*
- De tok den igjen.
*Ser opp på ham*

Emilie;
*Kaster ballen fra seg*
*Tørker tårene med håndbaken idet hun løper inn i hagen*

Adrian:
*hever brynene mot henne som "hva var det jeg sa"*
-Vi må komme oss bort.
-Og det betyr at vi må inn igjen ..
*presser leppene hardt sammen*
-Mor har oppdaget at jeg er her.

Lucy:
-Emilie!
*begynner å bli fortvilet og sint på seg selv*
-Vennen, kom tilbake!

Christine;
- Åhh Adrian ..
*KLemmer seg inntil ham*
*Står med gråten i halsen*
- Jeg mente det ikke ..
*Ser opp på ham*
- Du skulle ikke dras inn i dette .. !

Emilie;
*Løper gråtende inn*
*Skubber til alt og alle som står i hennes vei*
*Løper hele veien opp til rommet sitt*
*Finner frem den lille kofferten sin og kaster i de få tingene hun får med seg*
*Skal ut å finne henne*

Adrian:
-Isabell er iallefall i trygghet.. enn så lenge.
*kan ikke stå og sløse tid for alltid*
*tar hånden hennes*
-Kom .. Og vær stille
*går fort mot andre siden av borgen*

Frodo:
*blir dyttet bort*
*rynker pannen hardt*
-Emilie?
*går inn etter henne*
*ser Lucy kommer opp trappa etter Emilie også*

Christine;
*Nikker kort*
*Tar hånden hans og lister seg inn*

Emilie;
*Mumler for seg selv*
- Det var henne, ingen andre, henne, det var det ..
*Nekter å høre på Lucy*
*Vet at hun så rett*

Adrian:
*ser ingen her akkurat nå, men vet de kan komme ut om veggene om de vil*
*må innrømme han er skremt*
*holder seg kald*
*tryggere å vite at datteren i det minste er trygg*
*må til farens kontor*

Lucy:
*smiler fort til Frodo og ber ham gå ut*
*lukker døra etter ham*
-Emilie ..
*kjenner hun har tårer i øynene*
-Din mor er død..

Christine;
*Løper lett etter*
- Kontoret .. ?
*Hvisker*
*Ser opp på ham*

Emilie;
- NEI !
*Reiser seg med kofferten i hendene*
- Jeg så henne, DU så henne !!
- Du bare lyver !!

Adrian:
-Vil du hjem?
*ser fort på henne*
*legger øret til døra for å lytte*
-Virker tomt..
*spenner døra sakte opp*
*som han trodde*
*tomt*
*lukker øynene letta*
*dytter henne fort inn*

Lucy:
-Det kan ha vært hvem som helst !
*legger hendene på skuldrene hennes og huker seg ned på hennes nivå*
-Du kan ikke bare bestemme deg for at hun er moren din og gå for å finne henne!
*stryker henne forsiktig over kinnet*
-Det er galskap, Emilie.

Christine;
*Skyves inn på kontoret*
*Begynner å tvile*
*Ikke så trygg på dette*
- Men Adrian ..

Emilie;
*Svarer ikke*
*Prøver bare å trekke seg unna*

Adrian:
-Hva?
-Vil du hjem eller ikke?
*snur seg mot henne med flumpulveret i hånda*
*legger hånden på Christines arm og tvinger henne bak seg*
*ser morens skikkelse i døra*

Delia:
-Tenkt å stikke av ..?
*rynker pannen svakt*
-Men dere da.
*legger hodet på skakke og smiler svakt*
-Det skal vi ikke ha noe av.
*lukker døra bak seg*

Lucy:
*smiler trist mot henne*
-Jeg er så lei for det vennen, men hun kommer ikke tilbake..

Christine;
*Stykker til*
*Blir godt plantet bak Adrian*
*Ser Delia i døra*
*Svelger hardt*
*Får i samme øyeblikk øye på staven sin på kontorpulten*
*Måler avstanden seg og staven*
*Samt Deila og staven*
*Kaster seg etter den*

Emilie;
*Ser det bare blir mer og mer håpløst*
*Synker ned på kne hun og*
*Håpte jo så inderlig*
- Det var jo henne ..
*Ser tårevått opp på Lucy*

Delia:
*ser Christine flakker med blikket*
*legger også merke til staven*
*er dessverre et millisekund for sen*
*river til seg hånden hennes*
-Få den ..
*snerrer*
*kan ikke risikere at de kommer bort på noen måte*
*redd for sitt eget liv også*

Lucy:
*legger armene om henne*
-Jeg er lei for det.
*stryker henne over håret*
-Jeg er så veldig lei for det..

Christine;
- Aldri.
*Alvorlig*
*Dytter til henne slik at hun går overende*
*Står som en støtte*
*Rettet staven mot henne*
- Martyrio !

Emilie;
*Hviler hodet inntil Lucy*
*Mumler uforståelig*

Delia:
*faller tilbake, ned på gulvet*
*stirrer rasende opp på henne*
*klarer å skyve ut smerten, men har ikke sjans til å få seg opp*
*ser bedende på sønnen*
-Adrian ..
*får ikke respons, bare et kaldt blikk*
-Min sønn ..

Adrian:
-Kom, Christine..
*legger hånden på hennes*

Lucy:
*knuger hardt om henne*
-Såså ..
*kysser pannen hennes*
*lukker øynene sårt*

Christine;
*Tar et skritt tilbake*
*Nok til å se at de fremdeles ikke er alene*

Mor;
*Står like innenfor døren*
*Alvorlig*
- Adrian.
- Er det slik vi behandler de eldre ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Emilie;
*Lukker øynene*
*Hikster*

Jonathan;
*Kommer hjem igjen*
*Hører gjennom Frodo at Emilie har vært ulydig*
*Henger tingene sine fra seg og går opp i andre etasje*
- Emilie ? Lucy ?

Adrian:
*vet at dette...dette lover absolutt ikke bra*
*knuger om Christines hånd*
*slipper den sakte*
-Meyhamina ..
*stiv i blikket*
*legger posen med flumpulver rolig inn i Christines hånd*

Delia:
*blir sittende på gulvet, hivende etter pusten*

Lucy:
*hører Jonathan fra trappen*
*smiler fort mot henne og reiser seg*
*snur seg mot døra når den åpnes*
-Hjemme alt ..?

IM; Kem va det som fant på å kalla na Meyhamina ? Beathe, Tone, Petra ! MYE lettare (y)

Meyhamina;
- Hva var ditt ærend her ?
*Ser på ham*
*Ikke på Christine*

Christine;
*Ser bedende opp på Adrian*
*Vil ikke dra uten ham*

Jonathan;
*Nikker*
- Hva foregår her ?
- Jeg hørte Frodo sa Emilie har vært umulig ?

IM: Hahahha, ja, ser for meg at hon hetar Petra du. x''D

Adrian:
-Jeg er ikke lenger en Draconiz.
*freser mellom leppene*
*håper bare Christine vil dra*
*vil ikke la henne være her*
*et for umenneskelig sted*

Lucy:
*smiler svakt*
*kan tenke seg at han gjorde det, ja*
-Nei, ikke noe slik ..
-Det går fint.
*ser fort på Emilie som ennå tørker tårer*

IM2: du vet du har gjort nåkke galt når broren din dansar og syngar te selena gomez..
IM3: mennnnn brbb, ska dusje.

IM; Jaa .. ?

Meyhamina;
*Humrer kort*
- Åh det tror jeg nok.
- Det renner i årene dine ..
*Nikker mot armene hans*
*Ser de gjør ufrivillige bevegelser*
*Ser på ham*
- Eller hva ?
*Smiler nesten litt ondt*

Christine;
*Svelger hardt*
*Ser etter en annen utvei*
*Vet at de blir bare å komme etter*
*Lage den samme historien hver dag*
*Lei av å være på rømmen*

Jonathan;
*Ser Emilie har grått*
*Nikker kort*
- Bra ..
*Antar Lucy endelig har klart å irettesette Emilie*
*Smiler*
- Møtes nede .. ?

Adrian:
-Dere er svært mange, vi er bare to.
*deler samme følelser som Christine*
*dårlig samvittighet når han tenker på hva han har gjort*
*røvet livet fra henne*
*Vet de vil følge etter henne resten av livet*
*håper hun tar vettet til seg og drar nå før det er for sent*
-Hva vil dere med oss når dere kan bruke noen andre?

Lucy:
*nikker fort*
-To minutter.
*smiler fort*
*ser han går*
*snur seg mot Emilie igjen*
-Går det bra ?

Meyhamina;
- Det finnes ingen andre.
*Alvorlig*
- Husker du ?
- Når du fikk oppgaven var du nøye !
- Så nøye at det stemte både med månen og jordens posisjon ..
*Rister på hodet*
- Dette kan du dessverre ikke ødelegge.
- Jeg vil deg ikke noe vondt, Adrian.
- Jeg vil bare ha datteren din her.
*Alvorlig*

Emilie;
*Nikker kort*
*Trekker knærne opp til hodet*
*Sukker*