Harry Potter Rollespillet 108 ( 105 )

Enya:
*merker hvor rasende Noah er*
*men har ikke krefter til å overtale ham nå*
*nødt til å ta seg av Wills barn*
*går rolig opp mot soverommet deres*
*smiler ned til Norwan*
- Pappa kommer nok snart
*går inn og ser de små sengene, og dobbeltsenga*

Therana:
*våkner opp i senga, inne på kammerset*
*føler seg kvalm, og stiv i alle ledd*
*vag følelse av at faren bar henne hit*
*hører døra går opp*
- Xas..?
*myser*
- Adrian...?

Ather:
*vet virkelig ikke*
*står og glaner på alvemannen foran dem*
*ser alvekvinnene kommer ut fra rommet og ser på dem også*
*fanget i alveglans*

Brian;
*Gir opp*
*Kommer seg ikke av flekken*

Lumén;
*Kommer seg ikke stort lengre han heller*
*Senker blikket*
- What did I say ..

Mormorio:
*hever øyenbryne*
- Javel.... hva gjør tre menneskebarn som dere ute så sent på kvelden?
*flirer*
*hører kvinnene bak ham fniser*
- Ute og ...spaserer?

Ather:
*kremter svakt*
*dyptrød i ansiktet*
- Gikk feil....
*Ser fort på broren og Brian*

Mormorio:
- Akkurat...
*humrer*
- Vel....
*mørkt glimt i øyet*
- Hvorfor ikke bli med på festen?
*strekker ut hånda mot danserommet*

Brian;
- Yep, spaserer, kun det !
- Vi skal gå nå, så kan dere .. ehm, fortsette !!
*Drar guttene med seg*

Ather:
*har veldig lite lyst til å gå tilbake til soverommet*
*noe med ridderen*
*kremter svakt*
*Ser på Lúmen*
*spørrende*

Lumén;
*Så ekstremt med Brian*
- Yes, stemmer !
*Drar seg selv med og hukker tak i broren*

IM; i really have to go .. føne håret - deretter jobb. SEYA <3

Ather:
*blir dratt med av broren og fetteren opp trappene igjen*
*hører en rungende latter bak seg*
*ser alvene glise, demoniske*
*løper siste stykke selv*

Amarisa:
*gråter lenge i armene hennes*
-Han er vel ikke faren min, er han vel, tante?
*ser med rødkantede øyne opp på henne*

Noah:
*ser etter henne*
*presser leppene sammen og synker ned i en av stolene i den lille stua*

Adrian:
*fort borte hos henne*
*griper hånden hennes*
-Hvor gikk du henn .. ?!
*rynker pannen hardt*

Ather:
*kommer løpende inn sammen med tvillingbroren og fetteren*
*skvetter til når han ser Noah*
*sier ingenting, bare løper opp på rommet deres*

Sencario:
*kommer gående ned*
*rynker pannen hardt*
- Hva er dette for et oppstyr?
*flirer etter nevøene*

Enya:
*får lagt x-stedatteren*
*lagt lille Norwan under dyna*
- Så....sov nå.. jeg skal sitte her til du sover vennen...
*stryker ham over pannen*

Therana:
- Til Ter...men så....
- Christine.... hun... hun ropte på Adjek...
*hikser svakt*
*har så vondt*

Noah:
*hever brynene høyt
*snur hodet etter dem*
*men flirer han også*
-Satt alvene en støkk i dem?

Synne:
*har lagt ungene, skulle bare finne et toalett men har gått seg bort*
*trekker seg lenger bakover når hun ser noen av dem komme gående*
*blendet og overrasket, men også litt redd, over alvenes skjønnhet*

Norwan:
*smiler svakt opp mot henne*
*vant til at faren er borte*
*men vet at han alltid kommer tilbake igjen*
*men vært Sally i det siste som har bredd over ham*
-Hvor er Sally henne?

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
-Selvfølgelig ..
*sukker tungt*
*væter en klut og legger den mot pannen hennes*
-Hva gjorde han?

Sencario:
- Offda... brent seg på noen damer...
*rister fort på hodet*
- Fra spøk til alvor... det bor ikke bare godt i dem...
*synker ned i den ene lenestolen*
*virkelig utmattet*

Mormorio:
*synes det var litt synd at menneskevalpene forsvant*
*hadde hatt det veldig gøy med dem (:*
- Unnskyld meg... jeg må ha luft..!
*forsvinner ut av rommet*
*rister svakt på hodet av alvekvinnene*
*ser noe helt annet kommer gående ned trappene*
*hever øyenbryne*
- Ennå et menneske på vilspor?
*smiler svakt mot Synne*

Enya:
- Sally er på piratøya...
*vil helst ikke begynne å lyve for ham*
- Hun...
*vet ikke riktig hvorfor hun ikke er her*

Therana:
- Stang..... glødet....
*vil helst ikke si mer*
*antar han tar hintet*
*føler seg helt tom*
- Og Christine har ikke Theodin

Noah:
-Alvene?
*lener seg godt tilbake*
*gnir seg i tinningen*
*gjesper stort*
-Hva som helst er bedre enn Draconizene spør du meg.

Synne:
*ser fort opp og møter blikket til den høyreiste alven*
*tar automatisk et skritt tilbake*
*kremter svakt*
-Nei, jeg .. gikk meg vill.

Norwan:
*glemmer det fort*
*tenker hun snart vil komme uansett*
-Kan du fortelle eventyr?
*setter seg nysjerrig opp i senga igjen*

Adrian:
*forstår godt*
*vet godt om farens syke straffer han prøver ut støtt og stadig*
-Jeg er sikker på at han er i sikkerhet.
-De vil ikke sende ham bort når han er en Draconiz.

Sencario:
- Så sant så sant....
- Christine orket ikke mer... overga seg...
*trekker hendene foran ansiktet*
- Det er helt...latterlig

Mormorio:
- Ah... vi hadde tre andre slike her rett før deg
*flirer svakt*
*bukker dypt*
- Mormorio til din tjeneste
- Vei finder !

Enya:
- Em...
*kommer ikke på noen i farta*
*må gruble lenge før et av morens kommer frem*
- Det var en gang tre bukkene bruse som.....
*forteller eventyret*

Therana:
*nikker sakte*
- Jeg..
*sukker tungt*
*tårer i øyenskroken*
- Jeg hadde bare trodd at Christine...... hvorfor gjør hun sånn?
*hikser*
- Hun ropte på Adjek...hun gjorde det med vilje!

Noah:
*trekker stille på skuldrene*
*sukker svakt*
-De er ikke riktig god.

Larissa:
*endelig fått tvingt Sina til sengs*
*kommer ut til dem*
*huker seg ned foran armlenet på Sencarios stol*
-Kommer du og legger deg?

Synne:
*smiler svakt og prøvende*
-Takk ..
-Ehm, jeg husker ikke.
*ser fort ned mot venstre også mot høyre*
*klarer ikke se på ham for lenge av gangen*
*kjenner rødmen brenner i kinnene*
*ser hjelpesløst mot ham igjen*
-Et slags .. oppholdsrom?

Norwan:
*sitter oppslukt og lytter*
*legger knapt merke til at faren kommer inn i rommet*

Adrian:
-Hun er redd hun også, Therana..
*ser alvorlig ned på henne*
*væter kluten på nytt og stryker den over pannen hennes*
-Hva sa hun?

Sencario:
- Jeg har ingenting imot Adrian.... mye imot Ter...
*rasende*
- Men virkelig ikke resten av slekta...
*husker tilbake når Enya var gift med ham*
*sukker tungt*
- Jeg føler meg så gammel...så brått
*snur seg fort mot Larissa*
- Ja jeg kommer kjære...
*tar hånda hennes*
*nikker fort mot Noah*
*går mot soverommet*

Mormorio:
- Ah..
- Jeg vet nøyaktig hvor det er
*smiler vennlig*
*strekker armen ut mot henne*
*studerer henne mens hun ser bort*

Enya:
- Og snipp snapp snute...
*ser øynene hans glipper igjen*
*smiler varmt*
*legger heller ikke merke til det*

Therana:
- At jeg hadde tatt deg..!
*snufser*
- Det var som om hun virkelig ikke forsto...!
*setter seg sakte opp*

Noah:
-Ja, du trenger ikke begynne å snakke om det ..
*drar hånda gjennom håret*
*vet godt at han begynner å bli ganske grå*
*nikker fort mot dem*

Larissa:
*klemmer om armen hans, lener hodet mot den*
*er så utslitt*
*savner Christine så veldig*
*utrolig redd for henne*

Synne:
*har lært mye om alver*
*og ikke bare hyggelige ting*
*tar likevel armen hans*
*syns ikke han virker som de andre*
-Takk.
*smiler svakt*
-Jeg har det med å rote meg bort.

Will:
*smiler svakt ned mot Melania som har sovnet*
-Takk ..
*ser hun skvetter*
*prøver å holde smilet*
*men klarer det ikke lenge av gangen*

Adrian:
-Hun gjør ikke det ..
*sukker tungt*
-Jeg klarte heller ikke snakke fornuft til henne.
-Adjek har plantet det i hjernen hennes, at vi to..
*ser fort ned på henne*
*vet hun skjønner*

Sencario:
*går rolig opp med Larissa*
- Er du ok...?
*kysser håret hennes*
*klemmer hardt om henne*

Mormorio:
*flirer lurt*
- Vel, godt at jeg er her og passer på.
*leder henne i fullstendig feil retning*
- Har du et vakkert navn som passer til øynene?
*går rolig bortover*

Enya:
*prøver å gjengjelde smilet*
*men ser smerten i øynene hans*
*reiser seg fort, og legger armene om ham*
- Å Will...

Therana:
- Ja men...
*sukker tungt*
- Herregud..jeg..
*skjelver svakt*
*lener seg forsiktig inntil ham*
- Jeg har ikke... jeg...
*kremter svakt*
- Jeg mener...
*Ser fort på ham*
*hører farens hvisking i tankene*
*smiler svakt, søtt*

Larissa:
*rister fort på hodet*
*vet han heller ikke har det noe særlig bra*
*slipper ham og går fort mot senga*
*prøver å holde tårene bak øynene*

Synne:
*presser tilbake et smil*
*snur hodet bort*
-Og hvilken farge er øynene mine?

Will:
*vet hun kan se rett gjennom ham*
*orker ikke engang late som om han klarer det denne gangen*
*føler seg forferdelig*
*hvisker mot øret hennes*
*så godt å ha noen der som bare holder om ham*
-Hvorfor har jeg aldri kommet hit før, Enya?

Adrian:
*unngår blikket hennes med god grunn*
-Jeg er veldig lei for rotet jeg har fått deg opp i.
*fullstendig klar over at det er han selv som har fikset det meste av dette*

Sencario:
*slipper henne sakte*
- Issa.....
*går rolig bak henne*
- Du.... Issa mi
*legger armene om henne igjen*

Mormorio:
- Grønne som smaragder...
*humrer lurt*
- Grønt som gresset om våren... grønt som tre om sommeren..
*stanser umerkelig ved begynnelsen av hagen*

Enya:
- Du visste ikke...
- Du kunne ikke vite William
*klemmer hardt om ham*
*holder ham der, lenge*

Therana:
- Du har ikke rotet meg borti noe... dette har jeg klart selv....
*lukker øynene*
- Hadde jeg tatt smartere valg her i livet...så hadde ting vært annerledes..

Larissa:
*river seg løs fra ham*
-Stopp ..
*tørker seg fort, hardt under øynene*
*klarer ikke slutte hvis hun først begynner med grininga nå*
-La oss bare legge oss.
*vrenger av seg klærne og kryper fort uner dyna*

Synne:
*ler lavt*
-Greit .. du kunne sagt bare grønne.
*ser de er kommet utenfor*
*rynker pannen svakt*
*eier kanskje ikke retningssans, men ganske sikker på at det ikke var ute*
*skotter opp mot ham*
-Hvor leder du meg hen, alv?
*leker med et smil om leppene*

Will:
-Amysh og Lelani er døde ..
*lukker øynene tungt*
*trodde jo det, men ekstra tungt å virkelig få høre det*
*lener haken mot hodet hennes*
-Og Amarisa .. hva kan man forvente, jeg har vært borte i ti år.

Adrian:
-Hvor gammel er du?
*legger hånden om haken hennes*
*snur hodet hennes rundt og tvinger blikket mot hennes*
-Sytten, atten?
-Du har ikke tatt alle disse valgene selv, Therana.
-Masse av dette har du fått presset på deg.

Sencario:
*Ser sårt på henne*
- Det nytter ikke å bare stenge det inne....
*men lar henne bestemme selv*
*trekker av seg klerna*
*nødt til å overleve natten*

Mormorio:
*hever øyenbrysene*
*flirer svakt*
- Oppholdsrommet for naturen..
- Oppholdsrommet for stjernene før de forsvinner om dagen..
*trekker på skuldrene*

Enya:
- Hvordan...døde de ...?
*hvisker stille*
*klemmer hardt om den sønderknuste skapningen*
*trekker ham med seg rolig ned i senga*

Therana:
*møter blikket hans tårefylt*
*rister svakt på hodet*
- Jeg.. jeg er ansvarlig for alt dette selv..
*snakker rolig, men full forvirring innvendig*

Larissa:
*fryktelig lei av å rømme*
*trekker dyna opp mot nesa*
*ligger med ryggen inntil ham*
*klarer ikke snakke, bare godt å kjenne ham inntil seg*

Synne:
*legger hodet bakover for å se opp mot himmelen*
*gisper over hvor vakkert det er*
-Wow ..
*som om det er tusen ganger flere stjerner her enn i England, Frankrike, på Øya*
*overveldet*

Will:
-Jeg har ikke spurt ..
*vil helst ikke vite*
*synker ned vedsiden av henne*
-Jeg orker ikke spørre.
*bøyer seg fremover*
*legger hodet i hendene*

Adrian:
*klemmer om hendene hennes*
*kan ikke si noe for å trøste*
*tom for ord*
-Jeg er lei for det..

Sencario:
*legger armen godt rundt henne*
- Du..
*kysser halsen forsiktig*
- Så...
*klemmer hardt om henne*

Mormorio:
*smiler svakt ned til henne*
*stryker hånda over pannen hennes, ned med øret, ned skuldrene hennes*
- Du er nydelig.
*smiler varmt*
*vet hvordan han skal dra henne med*

Enya:
*stryker over ryggen hans*
*har mistet barn, sammen med ham*
*vet hvor forferdelig det er*
- Will...
*hvisker forsiktig mot øret hans*

Therana:
- Ikke vær det..
*smiler svakt*
*sukker tungt mot ham*
*vet ikke hva hun skal gjøre eller si*
*har det så fint slik de sitter nå*

Larissa:
*konsentrerer seg hardt om ikke å gråte*
*klemmer om hånden hans*
-God natt, Sencario.
*klarer å holde stemmen stødig mot sine forventninger*

Synne:
*så lenge siden hun har fått en manns oppmerksomhet slik*
*kjenner hjertet banker forventningsfullt i brystet*
-Hva er ditt navn?

Will:
*biter kjeven hardt sammen*
-Hun så så redd ut ..
*legger knapt merke til kjærtegnene hennes*

Adrian:
*setter seg ordentlig opp i sengen til henne*
*legger armene om den påtvungne forloveden*
-Jeg er lei for det.
-Adjek, han ..

Sencario:
*vet Larissa er mer typen som holder vanskelige ting inni seg*
*klemmer bare hardere om henne*
*lukker øynene hardt igjen*
*lider i det stille*

Mormorio:
- Mormorio
*ser ned på henne*
*smiler lurt*
*stryker fingeren under haka hennes*

Enya:
*nesten selv på gråten*
- Hysj...
*klemmer om ham*
*hviler haka mot skulderen hans*
- Det går bra.. du har funnet henne nå...
- Ting ordner seg..
- Hysj...
*kysser tinningen hans*

Therana:
- Gjør det han tror er best..
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene forsiktig*
- Som de andre...
- Adrian, hva om de har rett?
*Ser forsiktig opp på ham*
*nyter å ha noens armer om seg*