Harry Potter Rollespillet 108 ( 105 )

Synne:
*lar haken bli løftet opp*
*holder hans isblå, klare blikk*
-Mormorio ..
*sprer leppene sakte*
*helt forhekset av blikket hans og omstendighetene*

Will:
*nikker fort*
*men tror han aldri kommer til å få henne helt tilbake*
*savner Sally så fryktelig oppi alt dette*
*trekker kinnet bort fra leppene hennes*
-Enya..

Adrian:
*titter ned på henne*
*hever brynene svakt*
-Om?

Mormorio:
*bøyer seg ned mot henne*
*så nær at han vil røre hennes med sine egne lipper*
*holder blikket hennes*
- Du er ufattelig vakker

Enya:
*stryker ham fort over ryggen*
*sukker tungt*
- Legg deg du... sov... jeg tror du trenger det..
*nesten såret over at både han og Noah tolker ting slik*
*mente ingenting med kysset*

Therana:
- Alt...?
*svelger hardt*
- Jeg mener...
- Han vil ... Draconizene mener vi...
*vet virkelig ikke hvordan hun skal ordlegge seg*
*helt fortapt*

Synne:
*lurer brått på hva hun gjør egentlig*
*står i armene til en alv hun nettopp har møtt*
-Jeg må ..
*tar forsiktig et steg tilbake*
-Jeg må virkelig tilbake.

Will:
*nikker stille*
-Takk .. for alt.
*ser fort mot ungene*
-De sover godt.
*smiler forsiktig*
*føler alltid han er den som må trøstes*
-Går det bra med deg?

Adrian:
*sukker stille*
-De mener det er rett..
-Så er det opp til deg hva du mener.
*Gått opp for ham også at de virkelig ikke har noe valg*

Mormorio:
*skjønner han gikk litt for langt*
- Selvfølgelig
*smiler vennlig*
- La meg vise deg veien
*strekker ut armen igjen*
*studerer den småskvetne skapningen*

Enya:
- Det går...
*hvisker tilbake*
*smiler fort*
- Ingenting å takke for..
*reiser seg fort*
- Jeg får gå og se til mine egne..

Therana:
*lukker øynene*
- Dere tenker så annerledes her..
*smiler svakt*
- Ikke på dere selv.. bare på alle andre.

Synne:
*tar armen hans igjen*
*går i litt klein stillhet innover*
-Synne.
-Jeg heter Synne.

Will:
*nikker stille*
-Ja ..
*smiler fort*
*reiser seg han også*
*går og breer over Norwan som sparker av seg dynen hvert tiende sekund*

Adrian:
*himler med øynene*
-Det eneste man tenker på her, er å finne en make som ikke er ens kusine.
-Og det er ikke så veldig lett skal jeg si deg.
-Du har vel sett hvordan de fleste ser ut her.
-Man går fort tom for alternativer når det eneste man vil er å holde slekten i live.

Mormorio:
- Synne
*smiler fort mot henne*
*later som ingenting har skjedd*
- Hvorfor... er dere her?
*rynker pannen svakt*

Enya:
*står i døra*
*smiler fort mot ham før hun lukker den bak seg*
*går rolig ned trappene*
*Ser Noahs rygg lent i en av stolene*
*stanser opp*
*rynker pannen svakt*
- Sover du ikke..?

Therana:
*flirer svakt*
- Fy...
- Det er bare.. annerledes.
*smiler svakt*
- Hjemme tenker alle kun på seg selv... og konsekvensene blir dette..kaoset...
- Her vet dere iallefall hva dere må forholde dere til...

Synne:
*vil nødig tenke på Thobias nå*
-Lang historie..
-Vi var ikke trygge i menneskeverden lenger.
-Iallefall trodde de fleste det.
*sukker lavt*
*savner sitt noenlunde normale liv*
-Det er så stille her. Så fredelig.
-Så annerledes enn Storbritania..

Noah:
*satt og glippet med øynene når han hører hun kommer*
-Nei, jeg vurderte å legge meg nå ..
*sukker og gnir seg i tinningen*
*er så trett at han ikke kommer seg opp av stolen*

Adrian:
-Jo, men jeg vil ikke si at det er så mye bedre.
*skulle gitt mye for å ikke vært en Draconiz*
-Dere er iallefall ikke fanget.

Mormorio:
- Ah..
*rynker pannen svakt*
- Det hørtes... traumatisk ut..
*går rolig innover*
- Ja det er av og til for rolig her
*humrer svakt*
- Bare vind.

Enya:
*ser ned på den ynkelige piraten i lenestolen*
*flirer svakt*
- Trenger du en hånd..?
*hever øyenbryne*
*strekker hånda frem*

Therana:
*sukker svakt*
*ser lenge på ham*
- Vel... hva...skjer nå egentlig?

Synne:
*lukker øynene og stoler på at han leder henne bortover*
-Det er deilig.
*begynner å kjenne seg igjen når hun åpner dem igjen*

Noah:
*smiler fort*
*tar i mot hånden hennes og heiser seg opp*
-Åoff ..
*subber avgårde mot soverommene*
-Begynner å bli gammel og sånt.

Adrian:
*ser bort når han svarer*
-Giftemål, babyer ..
-Hva trodde du?
*kjenner magen knyter seg når han tenker på det*
*kun en person han hadde sett fremover til det med*

Mormorio:
*smiler svakt*
*går rolig ved hennes side, tar begge hendene når hun lukker øynene*
- Du er deilig
*hvisker mot øret hennes*

Enya:
*flirer svakt*
- Gammel og.... stiv?
*hever øyenbryne*
*gliser*
- Du har alltid vært stiv..

Therana:
*stille*
- Hva om vi... bare er alene..
- Det er bare meg og deg... bare oss... og natten...
- Hva som skjer får ingen vite...
*hvisker stille*
*føler seg så konstant overvåket*
*lei av det*
*håper det forsvinner om de bare nærmer seg hverandre*

Synne:
*kjenner den rødmende skammen over å virkelig ville gi seg henn til ham skyller over henne*
*holder øynene lukket*
-Du .. vil ikke bli med inn?

Noah:
*snur seg og hever brynene advarende mot henne*
*flirer lurt*
-Det hørte du feil med vilje.

Adrian:
*vet de ikke vil komme seg ut uansett*
*stenger Christine ute av tankene for nå*
*klarer ikke tenke på hverken henne eller Isabell nå*
*stryker henne forsiktig over håret*
-Du har rett..

Mormorio:
*smiler svakt*
- Det er veldig kalde netter...
*hvisker*
- Jeg kan varme deg natten igjennom..
*legger armene tettere om henne*

Enya:
- Å..?
*hever øyenbryne*
*smiler svakt tilbake*
- Daså...
*går rolig mot sitt eget rom*
- Du får... mykne deg opp...gamlemann...
*vet ikke hvor langt hun tørr å gå*
*redd han kan bli sint*

Therana:
*smiler svakt opp mot ham*
*sitter allerede temmelig tett*
*tror de begge visste hva som kom til å skje*
*men føler ikke det samme presset som sist*
*stryker håndene forsiktig over brystkassen hans*
*veter leppene*

Synne:
*stryker hånden forsiktig over brystkassen hans*
*åpner øynene og ser nysjerrig opp på ham*
*kjenner hjertet hans mot hånden sin*
-Så hva står vi her for..?

Noah:
*kan ikke nekte for at det virker pirrende nå*
*smiler lurt etter henne og rister forsiktig på hodet*
*tar et skritt etter henne, et skritt tilbake*
*må holde seg selv i skinnet*
*snur seg og går i en annen retning*

Adrian:
*ikke så påtvungen stemning som sist*
*legger hendene på ryggen hennes og knepper kjolen forsiktig opp*
-Jeg har sett deg naken før ..
-Har du sett meg?

Mormorio:
*smiler lurt*
*griper tak i henne*
*vet om et sted ikke langt borte*
- Opp til deg eller.... fortest...mulig?
*kjenner seg merkelig oppspilt*

Enya:
*har en følelse av at han ikke kommer*
*lukker døra rolig etter seg*
*men glad for bare å se ham smile*
*går alene ned i senga*

Therana:
*kan ikke for at hun blir litt mer enn nygjerrig*
*smiler lurt*
- Nei... det blir en overasskelse...
*knapper forsiktig opp skjortene hans*

Synne:
*tenker nå først over barna som ligger og sover*
*for ikke å snakke om alle de andre merkelige slektningene*
-Ikke hos meg.
*kjenner hjerteslagene hans slår normalt, mens hennes eget galloperer avgårde*

Adrian:
*ser forsiktig ned på henne mens hun knepper opp*
*kjenner de kalde fingrene hennes mot huden*
*vrenger armene ut av ermene*
*trekker kjolen lenger og lenger ned*

Mormorio:
*nikker rolig, lurt*
- Kom...
*holder hardt om henne*
*ikke tenkt å la henne gå nå*
*forsvinner fort nedover gangen med Synne i armene*

Therana:
*stryker over den solbrune huden hans*
*puster tyngre, kjenner knapt kulden av at klerna forsvinner*
*Ser fort opp på ham*
*smiler svakt*
- Jeg stoler på deg..
*hvisker svakt*
*spenner av seg kjolen*

Synne:
*går fort bortover med ham*
*spør ikke hvor de skal*
*kjenner bare forventningene banker i magen*
*klemmer hardt om hånden hans*

Adrian:
*ser fort nedover kroppen hennes*
*smiler varmt*
*bøyer seg ned og kysser halsen hennes mykt*
*siger lenger og lenger ned i putene og dynene*

Mormorio:
*åpner døra inn mot sovekammerset hans*
*Så høyt oppe i gradene at han får sitt helt eget*
*snur seg mot henne*
*lukker døra fort bak henne*
*smiler lurt ned til henne*

Therana:
*lukker øynene når kyssene treffer huden*
*Stønner svakt*
*kjenner vekten hans over seg*
*stryker ham over skuldrene, ryggen*
*stryker, kysser, bare tar det helt rolig, nyter det*

Synne:
*biter seg hardt i leppa*
*overveldet av luksusen hun ser her*
-Er alt dette .. ditt?
*ser han ikke kunne brydd seg mindre om hvordan rommet ser ut*
*gjengjelder forsiktig smilet*
*går sakte bakover mot den store senga*

Adrian:
*har jo ikke noe forhastelse*
*hele natten til rådighet om de trenger det*
*trodde han skulle ha problemer med å slappe av rundt henne*
*spesielt i senga*
*men viste seg å gå helt fint*

Mormorio:
- Alt
*smiler svakt mot henne*
*drar av seg kappen*
*lar det tyngste falle*
*synes det er fascinerende hvordan mennesker blir oppslukt av luksus og gull*

Therana:
*stryker ham sakte over kinnet*
*varm over hele seg*
*møter lippene hans forsiktig*
*men klarer ikke holde tilbake mer*
*presser tunga inn mot hans*
*klemmer kroppen sin mot hans*
*stønner svakt*

Synne:
*ser fasinert på den flotte alven som står fremfor henne*
*føler seg så liten og uviktig i forhold*
*trekker forsiktig av seg genseren*
*tar de gjenværende skrittene mot ham, legger armene bestemt om nakken hans og presser leppene ned inntil sine*
*som små støt som går gjennom henne*

Adrian:
*åpner munnen villig mot hennes*
*lar tungene leke*
*støtter seg opp og legger seg over*
*mangler fremdeles noen få plagg*
*men vil se om hun er villig til å gå så langt fremdeles*
*Vet ikke hva som skjedde forrige gang*

Mormorio:
*smiler innbydende til henne*
*legger armene godt om henne*
*møter lippene med iver*
*trekker henne tilbake mot senga*

Therana:
*kjenner hun er vill etter Adrian*
*har ikke fått noen kjærtegn siden før fødselen*
*slipper munnen hans raskt*
*løsner BHen i en forrykende fart*
*stryker den andre hånda ned mot midjen hans*
*presser hardt på*
*nå eller aldri*

Synne:
*helt ulikt seg selv å gjøre noe slikt*
*klarer ikke å holde seg*
*lar alle hemninger forsvinne i senga*

Adrian:
*må flire av hvor ivrig hun ble*
*gjør som hun forlanger med et lite stikk av dårlig samvittighet*
*men glemmer det fort når han først presser seg inn i henne første gang*

Mormorio:
* ikke første damen han har lokket inn til seg*
*men er en gentlemen*
*gjør som damen vil*
*kaster dem ikke på dør dagen etter heller*
*gir henne det hun vil ha*

Therana:
*ser han heiser seg over henne*
*stryker knerna mot hoftene hans*
*puster tungt, spent*
*lukker øynene, åpner munnen*
*stønner av iver når han presser seg inn*
*ventet halveis en smerte, men kjenner den ikke*

Synne:
*ligger utkjørt blant silkedynene etterpå*
*stirrer opp i taket*
*kjenner hun er helt øm nedenunder*

Adrian:
*blir tatt pusten fra hver gang han gjentar frekvensen*
*holder seg oppe med en hånd*
*fletter den andre inn i hennes*
*klemmer forsiktig om den*
*stønner mot halsen hennes*