Harry Potter Rollespillet 108 ( 105 )

Lucy:
*forventet ikke en så sterk reaksjon*
*kremter svakt for å renske stemmen*
*prøver å møte Jonathans blikk*
-Værsåsnill, Emilie, ikke vær slik.
*ser bedende på stedatteren*

Delia:
*åja, wopsi (a)*
*snur seg mot henne*
*like alvorlig*
-Ja?
*vant med at hvis ikke kvinnene gir det, så tar mennene det uansett*

Emilie;
*Biter kjeven sammen*
*Sjalu som bare juling*
*Men innrømmer det overhode ikke*
- Jeg flytter ut !!

Jonathan;
*Himmler med øynene*
*Slipper henne*
- Fint !
- Da slepper vi å høre på sytinga di 24/7 !!
*Går bort til Lucy og drar henne med seg*

Christine;
- Du er gift med ham !
- Dere er jo liksom sammen .. om alt !!
*Rister uforstående på hodet*
- Dere har barn sammen !!
- Ikke minst så hører dere sammen !
*Glapp den siste*

Lucy:
-Jonathan ..
*hikser svakt*
*river seg fra grepet hans*
-Hva foregår?

Delia:
*hever et bryn og ser like rolig og kaldt ned på henne*
-Ja, vi er gift, men det er dere også.
-Adrian har for lengst gitt opp Adjek som sin far, og den eneste grunnen for at vi faktisk ble gift er foreldrene våre.
*skal ikke la Christine få Isabell igjen på en god stund*

Jonathan;
- Ikke tenk på det ..
- Hun trenger tid til å tenke.
*Alvorlig*
*Kjenner det svir fremdeles i leggen*

Emilie;
*Synker ned på gulvet og gråter bare slik hun kan gråte*

Christine;
- Mine foreldre syntes IKKE at det var greit at jeg er her !
- Mine foreldre ønsket heller aldri at jeg skulle hamle opp med Adjek !
- Og for det tredje så er jeg forlovet med Adrian, han jeg elsker !!!

Lucy:
*hører Emilie hulker der hun sitter*
*svir langt inn i hjerterota*
-Jon ..
*bedende*

Larissa:
*står og ser på kranglinga*
*ser Jonathan drar med seg Lucy avgårde, og Emilie blir sittende på gulvet*
*går rolig mot dem*
*setter seg ned på huk foran jenta*
-Hei .. hva foregår?

Delia:
-Du er en del av familien vår, enten du eller jeg liker det eller ikke.
*like alvorlig*
-Og du har å gjøre som overmaktene forteller deg, er det forstått?!

Emilie;
*Hikster ut noe uforståelig*
- Dem vil ikke ha meg .. !
*Sparker ut i intet*
*Gråter inn i knærne sine*

Christine;
*Sukker oppgitt*
- Greit .. bare få Isabell ..
"Skal nok finne meg veien ut"

Larissa:
*syns fryktelig synd i henne*
-Er ..
*ser fort etter dem*
*kan ikke forstå at de bare går fra Emilie på den måten*
*legger en hånd rundt henne*
-Er Lucy gravid..?
*rolig*

Delia:
*snur seg ikke engang*
-Ikke tale om.

Emilie;
*Gråter bare enda mer høylytt*
*Som at det var verdens undergang*
- JAAA !!!

Jonathan;
*Går ikke langt*
*Ville aldri forlatt henne*

Christine;
- Delia jeg beordrer deg !!!
*Løper etter*

Larissa:
*skjønner godt hvorfor hun gråter*
*hvordan hun føler det*
-Ah ..
*stryker henne over håret og tørker forsiktig tårene hennes*
-Du..

Lucy:
*klemmer seg mot ektemannen sin*
*gråter sårt inntil ham*
*vil så gjerne ha den perfekte, lille familien*

Delia:
*ler høyt*
-Du beordrer meg?!
*snur seg mot henne*
*sender henne et hånlig blikk*
-Gå tilbake til din lille "forlovede" du, Isabell får du ikke se på en stund.
*vil ikke risikere at de skal stikke av sammen*

Emilie;
*Klemmer seg inntil Larissa*
*Snufser sårt*

Jonathan;
*Må vente med å fortelle henne nyheten*
*Først trøste henne*
- Du vet hvordan hun er ..
*Legger hendene over kinnene hennes*
- Du .. ?
- Hun kommer over det.
- Det er bare nytt .. !

Christine;
- Du kan ikke gjøre dette mot meg !!!
*Kjenner fortvilelsen tar over*
*Hører datteren allerede har satt igang*

Larissa:
-Det vil ordne seg.
*smiler svakt*
*stryker henne gjennom håret*
-Jeg vet hvor høyt de elsker deg.

Lucy:
*ser tårevått opp på ham*
*snur hodet sakte bort*
-Hvordan kunne vi bare gå fra henne slik ..
*vil rive seg fra ham og gå tilbake*
*men fanget i armene hans*

Delia:
*svarer ikke, bare går videre*
*forsvinner rundt et hjørne*

Emilie;
- Dem gjør ikke det ..
*Sipper fremdeles*

Jonathan;
- Det er en lekse for dere begge.
- Når den lille engelen kommer til, så kan ikke Emilie alltid være midtpunkt ..
- Du må ha tid til barnet og deg selv.
- Ikke alltid løpe etter Emilie's pipe ..

Christine;
*Runder hjørnet, men har mistet henne*
- Deliaaa !!!

IM;hevnhevnevn <3

Lucy:
-Det gjør de.
*smiler beroligende ned mot henne*
-Tro meg..
-Du er datteren deres er du ikke?
-Ta dEt rolig, de vil ikke glemme deg. Jeg lover.

Lucy:
-Men ..
*svelger hardt*
-Emilie, hun er ikke vant til dette ..!
-Du må prate med henne.

Delia:
*hører hun roper*
*holder barnet trygt inntil seg*
*trøster henne så godt hun kan*

Emilie;
*Biter seg i leppa*
*Senker blikket*
*Nikker kort*

Jonathan;
- Jeg skal prate med henne.
- Ikke tenk på det ..
*Klemmer henne inntil seg*

Christine;
*Skriker sårt*
*Siger ned inntil hjørnet*

Larissa:
*reiser seg opp med henne etter en god stund på gulvet*
-Skal vi finne dem ..?

Lucy:
-Jeg er så veldig redd, Jon ..
*hikser lavt inntil ham*
*armene om nakken hans*
-Jeg vil ikke miste dette også..

Adrian:
*hører siste del av diskuteringen deres *
*dukker opp når Christine begynner å skrike*
*setter seg ned ved henne og legger armene om henne uten et ord*

Emilie;
*Rister på hodet*
- Ikke nå ..
- Hvor er Dream og Frodo .. ?
*Ser opp på henne*

Jonathan;
*Klemmer henne tett*
- Nei .. dette vil gå bra.
*Alvorlig*
- Vi klarer dette.
- Feiler vi prøver vi igjen.

Christine;
*Gråter seg inn i favnen hans*
*Klarer virkelig ikke mer*

Larissa:
*nikker stille*
*ser seg rundt i rommet*
-Ser ut til at de har gått opp igjen
-Vil du jeg skal følge deg ..?
*smiler varmt*

Lucy:
-Men jeg vil ha dette ...
*holder hendene beskyttende over magen*
-Er du ikke redd ..?

Adrian:
*holder godt rundt henne*
-Vennen ..
*tørker tårene hennes*

Emilie;
*Nikker stille*
*Sukker stille*
*Men reiser seg og går med henne*

Jonoathan;
- Vi er blitt velsignet ..
*Smiler varmt*
- Vi har Emilie ..
*Legger hånden forsiktig over hennes<'
- Og en nykommer .
- Det kan ikke gå galt ..

Christine;
- Hun tok Isabell .. !
*Hikster*
- Hun tok den lille skatten vår ...

IM: Adrian og Christine! :D:D <3<3

Therana:
*løper alt hun kan nedover skogholtet*
*hopper igjennom døra*
*lander i alveriket med Theodin*
*klarer hverken tenke eller få panikk*
*nødt til å finne de andre*

Saybia:
*virkelig på gråten*
*slipper IKKE sønnen det minste*

Ter:
*står med Adjek*
- Du lot henne flykte
*freser svakt*
*går sakte mot ham*
- Du har vanæret meg!!!
*ser han blir blekere og panisk*
*strammer grepet med hendene*
*Ser han synker sammen*
- Farvel Adjek...
*kald*

IM: Svare på andre seinare på i kveld itte 6 !

Brian;
*Moses*
- Hallo .. !
- Jeg er O K !

Larissa:
*ser hverken Lucy eller Jonathan på veien*
*lar Emilie løpe bort mot Frodo når de kommer inn*

Lucy:
*vil svare i mot ham; si at det kan gå galt*
*men ser ikke poenget*
*lener hodet mot ham*
-Du har rett..

Adrian:
-Hysj..
*stryker håret bort fra ansiktet hennes*
-Hun kommer ikke til å gjøre henne noe.

Leon:
*humrer og skyver Saybia forsiktig fra gutten*
-Du klemstrer ham, stakkars.

Delia:
*overlatt Isabell til en amme*
*syns Adjek brukte grådig lang tid*
*skulle drøfte og gjennomgå dette*
*begynner å gå tilbake igjen*

Emilie;
*Finner straks noe å finne på med Frodo*
*Løper rundt som at ingenting har hendt*

Jonathan;
*Trekker henne tett og kysser pannen hennes*
- Ikke tenk mer på det nå .. hum ?
- En ting om gangen ..
*Sukker stille*

Christine;
*Ikke så sikker*
- Prøv å finne henne .. !
*Ser bedende opp på ham*

Lucy:
*nikker stille*
-Du har rett ..
*lukker øynene*
*kjenner det svir under øyelokkene*
-Unnskyld. Jeg bare...
*biter seg i leppa og sier ikke mer*

Adrian:
*smiler fort*
-Klart ..
*ser fort nedover gangen*
*vil ikke ta sjansen på at faren kommer*
-Bli med.

Saybia:
*tørker tårene fort bort fra øynene*
*ikke helt tenkt å slippe tak på Brian ennå*
*klemmer hardt om hånda hans*
- Å Brian.. herregud, du er jo to hoder høyere enn meg...
*rister svakt på hodet*
*rusker ham i håret*

Ter:
*går rolig ut av kontoret*
*kremter svakt*
*lager til en rolig mine*
*løper fort nedover gangen*
- Delia!!!!

Ather:
*hører et rabalder utenfor*
*rynker pannen hardt*
*Ser fort ut mot døra*
*stivner*
- Therana.....
*tror ikke sine egne øyne*
- Mor.!! Se..!!

Enya:
*snur seg mot døra*
*stirrer et sekund, før det virkelig sakte går opp for henne*
- THERANA!!!
*spurter ned mot datteren*
- THERANA!!
*klemmer datteren hardt inntil seg*

Delia:
*ser Ter kommer spurtende*
*hever brynene svakt*
-Hva står på?
*går fort mot ham*

Noah:
*følger Therana med blikket helt til hun er i Enyas armer*
*står med et sjokkert uttrykk*
-Ana ..?
*rynker pannen hardt*
*ser fort på Sencario*