Harry Potter Rollespillet 108 ( 105 )

Emilie;
- Yes !
*Hopper i været*
*Begynner å dra i henne med en gang*
- Ingen tid å miste !!

Luénia;
- Hun har ikke hatt det lett .. !
- Spesielt ikke nå ..
*Stille*

Christine;
*Klemmer hånden hans fort før hun må dra tilbake*
*Ser etter ham hele tiden til at hun runder hjørnet*

Lucy:
*sukker lavt*
-Jonathan!
*ser seg fort over skulderen*
-Vi går ut en liten stund!
*blir halt bortover*
-Slapp av, Emilie ..
*flirer lavt og går medvillig med henne*
-Hva vil du?

Lukás:
*ser overbærende på henne*
-Hun er bortskjemt, det er det hun er.

Adrian:
*ser foreldrene dukker opp rett etterpå*
*ser de overhodet ikke er fornøyd*
*gjør sitt beste for at han ikke skal se så overlykkelig ut heller*

Jonathan;
*Får det sånt halvveis med seg*
*Engasjert seg veldig*

Emilie;
*Trekker på skuldrene*
- Se på alvene ??!
*Ser opp på Lucy*
*Syntes noen av dem var nokså geniale*

Christine;
*Tilbake på rommet sitt igjen*
*Kan endelig få lagt datteren*
*Og selv muligens få en høneblund*

Lucy:
*hever brynene og hysjer på henne*
-Vi kan ikke bare gå og se på alvene, Emilie..!
-Dette er ikke et museum.

Adrian:
*overtaler dem så best han kan om at han ikke hadde noe med det å gjøre*
*lå jo lammet på gulvet da de kom inn*
*hadde da aldri gjor det frivillig*
*har en anelse om at de ikke tror på ham selv om han ikke gir dem noen grunn til at de ikke skal det*
-Så hvorfor dro jeg ikke selv da ..?!

Delia:
*fnyser lavt*
*syns det er selvsagt*
-Christine.

Adrian:
-Jeg er ikke dum, mor!
*freser tilbake*
-Jeg hadde ingenting med det å gjøre.
*snur seg og raser nedover før de får sagt noe mer*

Emilie,
- Hva skal vi da liksom gjøre ??
*Sukker tungt*
*Stanser helt opp og holder henne igjen*

Luénia;
- Bortskjemt var vel å ta litt hardt i .. ?
*Lar blikket falle til gardinene som fremdeles danser*

Christine;
*Er den det går utover*

Lucy:
*trekker forsiktig på skuldrene*
*tar hånden hennes igjen*
-La oss gå en liten tur.
-Det er noe vi må snakke om uansett.

Lukás:
-Ser du det ikke selv?
*hever brynene mot henne*
-Innse fakta, Luénia, vi har skjemt henne bort.

Emilie;
*Stønner*
- ååå, kjeeedliiii !
*Dras igang*

Luénia;
- Med ting og tang som hun har hatt behov for
- Jeg ser ikke noe galt i det .. ?
*Ser opp på ham*

Lucy:
*holder godt om hånden hennes*
*ikke sikker på hvordan hun bør si det*
-Det går fint med deg her, ikke sant?
*tørrprateprate littegranne*

Lukás:
*krangler sjeldent, men når de gjør det er det om niesen*
-Som alle de lekene?
-Klærne hun aldri bruker?
-Jeg vet du er svært glad i henne, men hun er tretten og i alder for å gifte seg ..!
-Dette kan ikke fortsette.

Emilie;
*Kjede smatter*
- Ja da ma sa ..
*Ikke bare fått den en gang*
*Men flere*
*Har det ikke vondt*
*Men lei av å flytte*

Luénia;
- Hør på seg selv .. !
- Tretten år !
*Holder øynene i ham idet han traver frem og tilbake*
- Hun er ikke klar !
- Hun er et barn som ble revet bort fra sine foreldre så alt for alt for tidlig ..
- Du vet hva det gjør med en ..
*Stilner til*

Lucy:
*ser småstrengt ned på henne*
-Oppfør deg.
*trekker Emilie tettere mot seg når en liten gjeng alver kommer gående*
*går fort forbi*
-Du har ikke lekt med Frodo og Dream i det siste ..?

Lukás:
-Vi var ikke stort eldre da vi møttes.
-Og se på oss nå ..!
*stopper foran henne*
-Det er ingenting jeg elsker høyere enn deg og datteren vår.
*blir trist i blikket når hun nevner det*
*vet hun ikke har hatt det lett heller*
-Hun er mer enn klar.. Stol på meg.

Luénia;
- Jeg vet .. men ..
*Sukker oppgitt*
*Vil ikke gi slipp på Amarisa*
*Ser på henne som sin*
*Gitt henne "lykke" i alle de årene det var ekstra tungt*
- Det er nye tider nå .. ?

Emilie;
- Neeei .. ?
*Ser ikke helt hva hun skal frem til*

Lukás:
-Hun kan ikke bli her for alltid.
*stryker henne forsiktig over kinnet*
-Prøv å forstå.

Lucy:
*nikker stille*
*går i stillhet en liten stund*
-Ok, jeg må bare si det rett ut.
*svelger hardt og snur seg rolig mot henne*
-Du vet at jeg og pappa ønsker oss barn, ikke sant?

Luénia;
*Lukker ørene og later til å ikke få det med seg*
*Bestemt på sitt*
*Vil gjøre alt for den jenta*
- Bare gå ..

Emilie;
- Nei.
*Alvorlig*
*Vet det så alt for godt*
*Vet at det blir konkurranse*

Lukás:
*like alvorlig*
*stryker henne forsiktig over kinnet*
-Kjære..

Lucy:
-Vel .. greit, men det gjør vi altså.
*kremter svakt*
*ser at dette ikke går helt den veien hun håpte på*
-Og.. jeg er gravid.
*prøver seg på et smil*

Emilie;
- Nei det er du ikke.
*Holder den alvorlige maska på*
*Husket sist gang*
*Fikk bursdagen sin ødelagt*

Luénia;
- GÅ !
*Hever aldri stemmen*
*Men gjorde det nå*

Lukás:
*sukker svakt*
*ser det bare er best å la henne være*
*kysser barnets panne før han reiser seg*
-Du kommer til å se at det er det beste.

Lucy:
*ikke dette hun håpte på*
-Jo, vennen.
-Du skal få en liten bror eller søster..!
*så oppmuntrende hun kan bli*

Luénia;
*Lar masken falle sammen med tårene*
*Får lagt datteren før hun bryter totalt sammen*
*Vet hun har feilet med å oppdra Amarisa*

Emilie;
- N E I.
*Setter foten ned som en liten unge*

Lukás:
*går for å lete etter henne*

Lucy:
-Jo, Emilie, sånn er det.
*hører stemmen blir merkelig tynn når hun åpner munnen på nytt*
-Kan du ikke prøve å være litt glad?
-Blir det ikke koselig?

Christine;
*Ligger med ryggen mot døren*
*Hører den slår opp*
- Du har ikke lov til å være her.

Emilie;
*Svarer ikke ser bare stygt på neste alv som trasker forbi*
*Sparker til en sten*
- Jeg vil inn .. !

Lucy:
*presser leppene sammen*
-Ok ..
*gikk overhodet ikke som hun ønsket*
*går med henne innover igjen*
*men tar ikke hånda hennes denne gangen*

Delia:
*lukker døren sakte bak seg*
*går rolig mot vuggen med Isabell i*
-Du trodde dere kunne lure meg, gjorde dere ikke?
*løfter barnebarnet sakte opp i armene sine*
-Feil.
*Stryker Isabell over håret*
-Jeg vet du hadde noe med Theranas forsvinning å gjøre.

Emilie;
*Strekker seg etter den for å dra i henne*
*Men ser hun får en kald skulder tilbake*
*Biter kjeven sammen*

Christine;
*Raskt oppe på bena*
- Det vet du meget godt at jeg ikke har .. !
- Få Isabell .. !
*Strekker seg etter henne*

Lucy:
*livredd for å miste dette barnet også*
*stryker en hånd sakte over magen sin*
*langt inni sine egne tanker*

Delia:
-Nei.
*holder barnebarnet tett mot seg*
-Dere tre trodde dere var smarte nå, hva?
*smiler kaldt*
-Få Therana bort og hjem til mammaen og pappaen sin, så dere kan være sammen og leke happy family?
*hever brynene svakt*
-Det kommer aldri til å skje.
*går rolig mot døren*

Emilie;
*Ville gjort hva som helst for at hun gjorde det*
*Når dem er inne løper hun straks til faren*

Jonathan;
*Snur seg mot dem og smiler*
*Får en fot i skinnleggen før han vet ordet av det*
- Emilie !!!
*Får øye på Lucy og forstår hun har sagt det til henne*

Emilie;
- Du lovde .. !!!
- DU LOVDE !
*Slår og hamrer på ham*

Jonathan;
*Snur henne rundt mot Lucy og kjemper med å holde henne*
- Du har med å lye .. ellers blir du værende igjen her med alvene når vi drar.
*Grav alvorlig*
*Sier det med slik tone at Lucy ikke hører dem*

Emilie;
*Rasende*
*Ikke mild i blikket akkurat*

Christine;
*Hopper over senga og blokker for henne*
- Jeg var her .. med Adjek !
- Du så det selv !!
*Gremmes i det hun sier det*
*Men slipper henne ikke forbi*

Lucy:
*ser sårt fra den ene til den andre*
*tror det bare er sjalusi det går på*
-Emilie ..
*går rolig mot dem*
*svelger tungt*

Delia:
-Bare fordi du ikke var der i det øyeblikket, betyr ikke at du ikke kunne ha planlagt det med dem.
*freser svakt*
-Ikke spill dum.
*går ut døra med jenta i armene*

Emilie;
*Klarer ikke å spenne seg ut av farens grep*
- Jeg vil ikke ha en baby !!

Jonathan;
*Klemmer hardere til*
- Et pip til fra deg og du ligger ille an.

Christine;
*Blokka jo døra !*
*Nødt å løpe etter*
- Delia !!!
- Adjek forgrep seg på meg !!