Harry Potter Rollespillet 109

Adrian:
*står midt i rommet*
*holder blikket på ham*
*nikker stivt*
-Jeg er klar over det.
*syns ikke selv han befinner seg i en særlig gunstig situasjon*

Abraxas:
*smiler svakt mot dem*
*ikke vanskelig å se hvor glade de er i hverandre*
-Hun skal få sove ut først.
*reiser seg og strekker på bena*
-Dere skal få være i fred.
*lager et flir og går ut døra*

Amarisa:
*hørte Lukás leter etter henne*
*nok en gang rømt bort fra onkelen*
*vil ikke snakke om det uungåelige*

Ter:
*nikker forsiktig*
- Og.... jeg ser du er veldig glad i denne... Christine..
*smiler kaldt*
- Din fars enke....
*alvorlig*
- og jeg er glad i datteren min... som nå er borte... pga deg.
*kaldere*

Enya:
*ser etter Abraxas der han tripper ut*
*klemmer seg tettere inntil Noahs varme kropp*
- Alt ok med henne?
*lag med bekymring i stemmen*

Emma;
*Trekker på skuldrene*
- Hun skal kanskje i natt ..
*Stomper foten ned i sanden*

Christine;
*Letter på de dørene hun kommer over*
*Lytter og kroker seg videre*
- Isabell .. ?
*Hvisker stille*

Luénia;
*Fikk hvilt ut*
*Mye styr og stress i det siste*
*Gikk for å ta seg et forfriskende bad*

Nicholas:
*Ser fort på Lewis*
- Godt...
*kysser datterens panne*
- Pappa er glad i deg
*fanger blikket hennes*
- Uansett hva mamma sier

Adrian:
-Jeg har sagt det før, og sier det igjen ..
*like kjølig*
-Jeg hadde ingenting med det å gjøre.
-Og hva Christine angår, så er hun min forlovede og mor til mitt barn
-Det er mer enn hva Therana noensinne vil bli for meg.

Noah:
*nikker stille*
*stryker henne over armen*
-Hun er bare utbrent og forvirra ..
-Men hvem klandrer henne?
*kysser Enyas panne*

Amarisa:
*gjemt seg under den store vasken*
*kan såvidt se ut under håndklene*
*holder armene om knærne sine og lener haken mot dem*

Ter:
*smiler kaldt mot ham*
- Ikke for meg
*reiser seg krast*
- Som om du ikke har planlagt dette?
*sirkler rundt ham*
- Din egen fars død... Theranas forsvinning...
*kald*
- Meget beleielig.

Enya:
- Nei...
*stille*
*klemmer seg taust inntil ham*
*virkelig utslitt*
- Jeg elsker deg og
*smiler varmt opp til ham*
- Jeg tror aldri vi kom så langt

Emma;
*Smiler varmt*
- Jeg tror mamma også liker deg enda .. !
*Flirer*
- Hun sier navnet ditt når hun sover !

Luénia;
*Er lite synsk*
*Ser henne ikke idet hun går inn på badet*
*Tapper i karet og går for å hente håndkle*
*Stykker til*
- Amarisa ??

Nicholas:
*smiler forsiktig til Emma*
- Du får løpe da...
*vil helst bare ha henne i armene*
- Hvordan går det med broren din...?
*nesten ikke sett sønnen etter fødselen !*

Adrian:
-Hvilken glede ville jeg fått ut av det?
*hever brynene kaldt*
-Uten min far står Christine virkelig i saksen.
-For jeg antar du og min mor ikke vil tillate at jeg og hun gifter oss.

Noah:
*gjengjelder smilet hennes*
-Jeg elsker deg.
*stryker henne forsiktig over kinnet*
-Hvordan går det med deg?

Ter:
- Så du er såpass smart gutt at du har funnet ut av det asså...
*hever øyenbryne kaldt*
- Jeg skal... gi deg en liten.... forhandlingsmulighet.
*stiller seg foran ham*
- Finn Therana. Bring henne hit. Gift dere.
- Christine blir under min.... kontroll fremover..... men.. kan bli en allierts gave fra meg til deg?
- Har jeg utrykket meg i klar tekst Adrian?

Enya:
- Bedre..
- Bare.. utmattet...
*smiler svakt*
*klemmer seg inntil ham*

Emma;
- Han besjer og griner hele tiden .. !!
*Himmler med øynene og slår ut med armene*
- Men nå sover han ..

Zekiye;
*Oppdaget at datteren ikke er i stuen slik hun fikk beskjed om*
*Stiller seg ute på trappa og speider etter henne*
- EMMA !!!
*Får øye på henne borte ved Nicholas og Lewis*
- KOM HIT MED EN GANG !!!!

Christine;
*Leter desperat*
*Finner Delia istedenfor datteren*

Nicholas:
- Gjør han..?
*flirer svakt*
*Skvetter til ved Zekiyes skrikende stemme*
*klemmer datteren fort*
*lar henne løpe opp til moren*
*holder blikket kaldt på Zekiye*

Adrian:
*virker lite fristende*
-Og hvis jeg ikke vil samarbeide?

Noah:
*flirer og kysser pannen hennes*
-Så du orker ikke en kjapp en altså?
*ser lurt ned på henne*

Delia:
*hører døren går opp*
*antar det er Ter, så orker ikke åpne øynene*

Ter:
*smiler kaldt*
*humrer*
- Ikke døm meg så hardt.
- Vil du ikke gjøre alt for datteren din?
*hever øyenbryne*
- Hvis du visste hun var i fare...?

Enya:
*hever øyenbryne mot ham*
- Javel ja...?
- Så vi er kommet dit henn...
*rister fort på hodet*
- Graps.

Adrian:
*skifter totalt om*
*kan tåle at han må ta konsekvensene*
*men ikke noen andre, for hva han gjør*
*og overhodet ikke datteren*
-Hva har dere gjort med henne ?!

Noah:
*flirer og rister på hodet*
-Ta en spøk for en spøk, kvinne
*så godt å ha henne i armene sine igjen*

Ter:
- Det samme som du har gjort med mi....
*kald*
- Sendt henne bort.

Enya:
- Kvinne..!?
*reiser seg fornærmet*
- Kvinne!?
- Er jeg bare det for deg!?
*flirer lurt ned mot ham*
- Nå går jeg og legger meg!

Christine;
*Vet ingenting enda*
*Svelger hardt*
*Lister seg stille inn*
*Håper om at hun har lagt igjen et spor*

Zekiye;
*Biter kjeven hardt sammen*
*Tar datteren hardt i armen i det hun kommer tilbake*
*Drar henne med seg inn igjen*

Lewis;
- Vel ..
- Det gikk jo bra ..
*Himler med øynene*

Nicholas:
- Vi venter til hun immiverer i kveld... så skal vi ta henne
*ser fort over på Lewis*
- Hun tar oss der vi skal...
*smiler fort til ham*
- Du skal ha sønnen i armene dine til midtnatt

Adrian:
*Står som stivnet*
-Det mener du ikke ..
*rister sakte på hodet*
-Hvor er hun, Ter?!
-Jeg har ikke sendt din datter bort, hun tok et valg!
*fyrer opp*
-Min datter er ikke gammel nok til å ta et valg engang, hun er syv måneder for faen!

Noah:
*legger hendene sine om hennes hånd*
-Jeg tar det tilbake !
*gliser uskyldig*
*drar henne på fanget sitt*

Delia:
*hører på skrittene at det ikke er en mann*
*utelukker dermed Adrian og Ter*
"Christine."
*åpner øynene og ser hun lister seg gjennom rommet*
*sier ingenting, orker forsåvidt ikke, bare ser rolig på henne*

Christine;
*Roter gjennom sakene der inne*
*Finner masse brev og diverse*
*Deriblandt Delia's dagbok*
*Blir stående og lese*

Ter:
*ser kaldt på ham*
- Min datter er 17... modenheten er ikke så forskjellig fra din til min
*fnyser svakt*
*går fort mot pulten*
- Ditt valg.

Enya:
*signer ned på fanget hans*
*flirer svakt*
- Stakkars liten...!!
*presser seg hardt mot ham*
*gliser*

Ather:
*kommer rolig ned trappene*
*hever øyenbryne*
*ser bare kaldt på dem*
- Sånn... serr... rom....

Delia:
*vet hun ikke vil finne noe av betydning der uansett*
-Datteren din er ikke her.
*tar så utrolig mye av henne å bare si det*
*legger hånden til brystet*
*kjenner hjertet ennå banker*


Adrian:
*lukker øynene tungt*
*har alt i alt ikke noe spesielt valg*
-Gi meg noen dager.

Noah:
*gliser bare bredere når han hører Ather*
-Stakkars ..
*stryker håret hennes bak øret*
*bøyer seg frem og kysser nakken hennes*

Ter:
*snur seg mot han*
- Flott
- Offisielt er du... på ferie..
*blunker fort*
- Så... ut!

Enya:
*flirer*
*hører sønnen tramper irritert i trappene*
- Kanskje vi faktisk burde...
*hvisker*
*flirer*

Therana:
*klarer ikke sove*
*våkner på nytt av samme mareritt*
*ligger med Theodin i armene*
*stille*

Christine;
*Stykker slik at hun mister boken i gulvet*
*Snur seg raskt mot Delia*
*Tror hun svimer av*
- Men du er .. du .. ? .. !!!
*Svelger hardt*

Lewis;
*Smiler kort*
- La oss håpe det ..
*Sukker stille*

Nicholas:
*går rolig nedover*
*vil ikke ha Zekiye hengene, skrikende ut vinduet*
- Du elsker henne virkelig du?
*rynker pannen svakt*