Harry Potter Rollespillet 110!

Mormorio:
*Ser lenge på henne*
*svelger hardt*
- Jeg.... hvis .. vi fortsetter må jeg dra fra alveriket..
*håper hun ser hvor mye det vil koste ham*
*senker hodet*

Synne:
*rister sakte på hodet*
-Han kan ikke mene det .. !
*tar et skritt nærmere mot ham og legger hendene om en av hans*

Mormorio:
*klemmer svakt om hennes*
*trekker den mot seg selv igjen*
- Kan..vi bare vente?
*Ser fort opp på henne*
- Se hvordan.. ting... utvikler seg... hver for oss?

Synne:
*skjønner hvorfor han gjør dette*
*men fryktelig vondt likevel*
*nikker fort med bøyd hode*
-Jo... noe annet valg har vi vel ikke.
*presser frem et smil*

Mormorio:
*står selv og sliten veldig*
*kremter svakt*
*svarer ikke engang, nikker bare stille*
*livredd hun skal se hvor nære han er ved å gråte*
*snur seg og går fort ned trappene*

Synne:
*ser lenge etter ham*
*legger en hånd over munnen og hikser forsiktig inn i den*
*kjemper mot tårene og samler seg før hun går tilbake*
*syns det står skrevet 'hore' i pannen på hennes så mye som folk stirrer*

Zekiye;
*Blir sittende igjen*
*Rasende men en smule fortvilet*

Lewis;
- .. Ana !
*Faller tilbake i senga*
*Sukker oppgitt*

Christine;
- .. nei ..
*setter seg ned på kjøkkenstolen*

Adrian:
*ser forskende på henne*
-Jeg se jo det ..
*legger hodet forsiktig på skakke*
*stryker henne forsiktig over kinnet*
-Vi får Isabell tilbake ..!

Mormorio:
*går fort forbi de andre vaktene og inn på rommet*
*orker ikke tanken på å stå der ute nå*
*helt nedbrutt*

Fern:
*nødt til å få tak i de ungene*
*vil nødig gå inn selv*

Therana:
*temmelig hissig!*

Christine;
*Svarer ham ikke*
*Nikker bare*
- Klart ..
*Reiser seg og går ut ifra kjøkkenet*

Lewis;
*Gir henne litt tid*

Larissa:
*ser niesen kjemper med tårene når hun kommer tilbake*
*reiser seg forsiktig*
-Synne..?
*stopper henne før hun kommer så langt som bort til barna*
-Hva har hendt?

Adrian:
*ser hun ikke har noe spesielt håp*
*aner heller ikke hvordan de skal klare det*
*følger henne med blikket*
*setter seg tungt ned på en av kjøkkenstolene og gnir seg i tinningene*

Therana:
*kommer gående tilbake*
*stirrer rasende på ham*
- En gang til Lewis...
*advarende*
- Og jeg klipper av seg penisen!!!!!
*freser*
*egentlig tilgitt ham allerede*

Delia:
*fått med seg at Ter har latt alle ungdommene dra*
*er overhodet ikke blid*
*sender ham tidenes dødsblikk idet han kommer inn på rommet hennes*
-Hvordan kunne du ..?!!

Ter:
*snur seg fort mot Delia*
*lukker døra forsiktig inntil*
*sukker tungt*
- Abraxas og Christine kommer tilbake..
- Jeg har ikke gitt slipp på ungene
*ser alvorlig over på henne*
- Du har ikke peiling....

Delia:
*rister uforstående på hodet*
-Du sendte sønnen min bort!
-Du har ingen rett til det, Ter!
*fortvilet under den snerrende tonen*

Ter:
*går sakte, lurt mot henne*
- Jo...
- Jeg har det
*Meyhamas halvmåne smykke om halsen*
- Dessuten kommer han tilbake...
*hever hånda mot hennes protester*
- Det som er viktig, er at Isabell og Theodin..... begge, med uvanlig sterke krefter... er i min kontroll.
*smiler svakt med den ene munnviken*
- Ser ut som fremmed blod gjør godt for oss

Delia:
*ser forvirret på ham*
-Men ..
*uforstående til hvorfor han har fått ledelsen*
*biter kjeven hardt sammen*
*vet Adjek ville fått tittelen, hadde han fremdeles vært i live*
*mer og mer overbevist om at Ter tok livet hans*
-Hvor er barna?

Ter:
- Isabell er trygg inne hos en amme.. Theodin har overlatt til Lewis og Therana...
- Lewis, i motsetning til din sønn, forstår og godtar konsekvensene av sine handlinger...
*ser hun ikke liker det*
*men gjør som han selv vil*

Sencario:
*ser noe er galt med Synne*
*rynker pannen svakt*
" Er det pga Thobias? "
*reiser seg likt med Larissa*
*står litt lengre bak*
*føler et ansvar for niesen*

Delia:
-Min sønn gjør det han tror er best!
-Om du bare hadde gitt ham en sjanse, Ter ..
*legger hendene på kinnene hans*
-Værsåsnill. Bring ham tilbake.
*tryglende*

Larissa:
*ser etter Lucy i rommet, men finner henne ikke*
*ei heller Jonathan eller Emilie*
*klemmer Synne forsiktig inntil seg*
-Du.. hva har skjedd?
*får ikke svar, bare små hiks*

Ter:
*ser rolig og avbalansert ned på henne*
- Delia....
*legger en arm om henne*
- Han kommer tilbake før du aner det
*smiler svakt*
- Dessuten er han i London. Christines gamle hjemby. De er trygge... jeg har dem under oppsikt.
*rynker pannen svakt*
- Jeg har dessverre et annet problem jeg må ordne akkurat nå......
- Når jeg immiverte Abraxas bort, fulgte det en uventet gjest med.... Nadya..
*sukker tungt ned mot Delia*
- Hadde jeg oppdaget det med en gang, eller hadde hennes far Admir fortalt noe... men nei.... stakkars jente

Sencario:
*rynker pannen forsiktig*
*stryker henne forsiktig over håret*
- Er alt bra med deg?
*prøver på et oppmuntrende smil*

Delia:
*rynker pannen svakt*
-Er hun .. der ute med en trollmann?
*hever brynene svakt*
-Stakkars.
*overrasket når hun kjente armene hans rundt seg*
-Mm. Jeg hadde følt meg mye lettere om jeg visste at han har det bra.
*ser opp på ham*
-Værsåsnill. Hva som helst ..!

Synne:
*rister hardt på hodet*
-Jeg mener, ja, det er ikke noe ..
*trekker seg fra dem*
*smiler forsiktig*
-Det er ikke noe dere kan gjøre.

Ter:
- Ja, med Abraxas.... Wills sønn.... et annenrangs menneske av verste sort..
*freser svakt*
- Men spørsmålet er da, hva i all verden gjorde hun sammen med ham på badet... hvor han bare sto med undertøyet..
*lukker øynene tungt*
*Ser varmt ned på henne*
*nesten underholdet av hvor sjarmerende hun blir når hun vil noe*
- Jeg skal finne en spåkule... der vil du se alt.

Sencario:
*svelger hardt*
*kjenner samvittigheten for å slippe Thobias ut av mentalsykehuset eksploderer inni ham*
- Jeg er lei meg Synne...

Delia:
*legger hodet såvidt på skakke*
-Takk.
*hvisker opp mot ham og smiler svakt*
*slipper ham sakte*
-Så..har du planer om å finne denne piken igjen?

Synne:
*ser de tror det er noe helt annet som står på*
*smiler forsiktig*
-Det er ikke Thobias.
-Du trenger ikke tenke på det mer, onkel, han hadde kommet seg løs før eller siden.
-Og det ordnet seg jo .. gjorde det ikke?

Ter:
*slipper henne , fort*
*legger hendene på rygg*
- Ja.... det var planen... men...
*grublende*
- Faren er ikke særlig interessert å få datteren tilbake..
*smiler stramt*
- Du vet hvordan han er... en feil og du er ute av spillet...
*fnyser svakt*
- Jeg er vel et levende bevis på at det går ann å ta feil avgjørelser, men bli noe til slutt likevel...
*biter seg i lippa*
- Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.... jeg liker ikke å la henne gå alene med disse piratene... det kan jo være for sent allerede... hvis Abraxas er som faren, har han vel allerede kastet seg over henne..
*men synes nå likevel synd i Nadya*

Sencario:
*svelger tungt*
*trekker svakt på skuldrene*
- Jeg får vel prøve å tilgi meg selv da..
*smiler stramt*
*ser varmt på niesen*
- Si ifra om det er noe vi kan gjøre.. ingen spørsmål er for dumme..!

Saybia:
*ser Synne kommer inn dørene*
*har nok en bedre peiling enn de andre*
*passet på Frodo og Dream*
*fascinert av hvor rolige de er med henne, men ikke med moren*

Delia:
*hever brynene svakt og nikker stille*
-Ja...
-Stakkars.
-Du .. la du ikke merke til henne?
*rynker pannen opp mot ham*
*skjønner ikke helt hvordan det kan ha gått til*

Synne:
*møter Saybias blikk*
*ser fort ned*
*smiler varmt mot ungene*
*rekker ut hånden mot dem, og får dem øyeblikkelig inntil seg igjen*
*ser fort opp på Larissa og Sencario igjen*
-Tusen takk.
*oppriktig takknemlig*